Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

søndag 20. november 2011

2åring. Forståelig nok.

Jeg forsto det liksom ikke.

At når bekjente snakket med 2åringen,
så de uforstående 
på meg.

"Hun er blitt så flink til å snakke!",-skrøt jeg.
"Sier så mange ord!"

"Lla sin min" kunne 2åringen si,
og jeg svarte straks
"Ja, eg kan holla appelsinå di".

Helt forståelig, liksom.
Hva var problemet?

"Bada, båmm, se på"
Spør hun med stjerner i øynene,
og jeg må straks  ødelegge hennes lørdagsillusjoner:
"Nei, i dag får du ikkje bombom itte bading mens du
ser barneTV, men eg kan laga smuudi" lover jeg,
og stjernene fortsetter å funkle.
Heldigvis.

Men plutselig!
Kanskje var jeg ukonsentrert,
kanskje litt fraværende,
hva vet vel jeg.

"Loen datt, myst! Saor bå! Børge!"
Snufset hun med ett,
med tårer øynene
...
?

Jeg fant fort brorens navn,
men sånn ellers?
-var jeg nokså blank.

Og jeg forsto at vel er hun flink til å snakke,
men det er foreløpig best til hjemmebruk.

Nesten som en OnePiece.
(2åring. Uten Onepiece. Med godt hjemmespråk. Og julegaveønske)

18 kommentarer:

  1. hehehe hehehe heheh leeeer!

    Jeg syntes også at folk var utrolig trege med å forstå to(nå tre)åringen her.. Det måtte da gå an å høre etter, liksom.. :-D

    SvarSlett
  2. Ha ha, ja, de utvikler sitt eget språk kun forståelig for de nærmeste. Husker Trollet kalte vann for na og banan for nana - helt forståelig, ja.

    SvarSlett
  3. Hihi! Sjølv er eg blitt litt flinkare til å tolke språket etter at eg begynte å jobbe med småungar:)

    SvarSlett
  4. Klart vi forstår hva 2-åringen din sier:) Forhåpentligvis blir språket hennes finslipt med årene, slik at andre også forstår:)
    Søt. liten hund hun ønsker seg;)

    Trine:)

    SvarSlett
  5. Jeg forsto iallefall ALT!!
    Selv om det var skikkelig herlig Varhaugsk!

    Og den søte lille hunden der, den må hun jo bare få.

    SvarSlett
  6. Ja, dere ...TOG`AN?

    Eller?
    Jeg fant jo ut tilslutt hva hun sa,
    gjør dere?

    SvarSlett
  7. He he he. Jeg har også tatt meg sjøl i å skryte av at ungene er så flinke til å prate. Også kom folk innom - og kikka spørrende på meg, når ungen ivrig fortalte noe til vedkommende. Men det går seg heldigvis til.

    SvarSlett
  8. Hehe,ja sånn er det med 2-åringer.Jeg jobber i barnehage,og er en mester i å tolke 2-åringer,hehe...

    SvarSlett
  9. Jeg er også ganske god på å skjønne 2-åringer, men må innrømme at det hjelper å kjenne dem litt ;o)

    SvarSlett
  10. Syns sammenlikninga med onepiis var super, hoho

    SvarSlett
  11. Herlig språk!
    Jeg tror det var en eller annen som datt.. og fikk sår på - kanskje kneet?

    SvarSlett
  12. Herlig..
    Du e no heldig som er en 2 åring som prøver.. Min 2 1/2 åring har fått time på sykehuset neste uke..til undersøkelser for språket sitt..
    Ha ei herlig uke.
    Klem MAri Johanne

    SvarSlett
  13. Haha... Så bra!
    Men kjenner meg igjen der altså... Jeg fortår absolutt IKKE hva andre sine barn sier, men med min egen (som forsåvidt bare er ett år) har jeg full kontroll :)
    Så kan hun bare fem ord da, meeeen hun har jo masse kropsspråk ;)

    SvarSlett
  14. Åhhh..:) Har ein nesten toåring her, så eg kjenner heilt til det der;) Men synest det er kjekt eg. Neste som ein familiekode. De må liksom kjenna kvarandre godt for å forstå... :) Ha ei god veke i vente! Klem

    SvarSlett
  15. Haha.
    Jo kjenner meg litt igjen der altså.
    Er vel slik det er.
    Vi har hatt ett helt egent språk her hjemme ;)

    SvarSlett
  16. He he :) Det hender at det kan være greit med en tolk i nærheten ja :)
    Klæm

    SvarSlett
  17. Hihi... Så morsomt! Skjønner at to år er en morsom alder :):)

    SvarSlett
  18. Hahaha! Dersom eg kunne sjå din datter når ho sa dette, og dersom eg var litt kjend med ho, då, ja, då, hadde eg forstått, må du forstå!!!
    Sant vel?

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en kommentar!
Det setter jeg pris på.