Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com
Viser innlegg med etiketten Historie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Historie. Vis alle innlegg

fredag 10. desember 2010

Ku?

Pcen min sliter for tiden.
Og jeg er rett og slett ikke kvinne for å fikse det.
Men i pcfrie tider rydder man kanskje litt mer..
Det gjorde uansett jeg. Her en dag.
Og jeg fant, jeg fant!
Hva fant jeg?
Jeg fant noe jeg hadde skrevet ut fra
Sylvias Blogg for noen år tilbake.
Planen var å henge denne historien opp i
fin ramme i fjøset vårt.
Det er ikke blitt gjort.
Antageligvis fordi kuene våre ikke kan lese.
(dette er ikke en av våre kuer. kyr.)
Historien om kua.
(skal være utdrag fra en hjemmelekse)
Kua er et husdyr...Men den kommer også utenfor huset. 
Og den lever ofte på landet,
 men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø.
Men det bestemmer den ikke selv.

Kua har syv sider...Den øverste siden- Den nederste siden-
 Den forrerste siden- Den bakerste siden-
 Den ene siden- Den andre siden-
 Og den innerste siden.

På den fremste siden sitter hodet..Og det er fordi 
hornene skal ha noe å sitte fast på.
 Hornene er av horn og er bare til pynt. De kan ikke bevege seg,
men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.

Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer.
Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh.
På den bakerste siden sitter halen...
Den bruker den til å jage vekk fluer med,
 så de ikke faller ned i melka og drukner.
På den øverste siden- Og den ene siden- 
Og den andre siden er det kun hår...
Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua.
Fargen til kua heter kulør.

Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. 
Og når budeia åpner kranene så renner melka ut.
 Når det tordner så blir melka sur..
men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå.

Kua har fire ben...De heter ku-ben, 
De kan brukes til å trekke ut spiker med.
 Kua spiser ikke så mye,
 men når den gjør det spiser den alltid to ganger.

De fete kuene lager helmelk,
 Og når kua har dårlig mage lager den ost.
I osten er det hull, men hvordan den lager hullene 
har jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans...Vi kan lukte den på lang avstand.
Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, 
Og det gjør kuas mann også.
Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr.

Den som kommer og henter kua når den er gammel heter ku-fanger.
Den sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på
pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt
til snekkern. Det kalles gjenbruk.

Som man kan se er kua et nyttig dyr. 
Og derfor liker jeg kua veldig godt.

Lærerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende.

Lånt med tillatelse fra Sylvia.
Pc lånt av tenåring..

tirsdag 16. november 2010

Trusselen

I et mørkt, mørkt hus,
i en mørk, mørk kjeller,
i et mørkt, mørkt rom
sto en gang en mørk, skummel skygge.
Så skummel var skyggen at noen av beboerne
begynte å kalle skyggen for en trussel.

Ingen visste hvor den kom fra.
Ingen visste hvorfor den var kommet.
Ingen visste hva de skulle gjøre med den.
Og ingen ville gå ned i det mørke rommet,
i den mørke kjelleren i det mørke huset.
Men en dag kom noen modige barn til det mørke huset.
De gikk ned i det mørke rommet i den
mørke kjelleren og spredte lys og glede.
For de visste hvordan de skulle bli kvitt
trusselen!
LEK!
Snipp, snapp snute 
-så var trusselen ute
- for denne gang.

fredag 12. november 2010

En mystisk historie

Det har ant meg lenge.
Hver gang jeg ser skittentøyet utover baderomsgulvet.
Morgen ooog kveld.
Hver gang kjøkkengulvet er overstrødd av brødsmuler,
ost, prim, potetbiter, jus og melk.
Hver gang jeg ser at bøtter, spann og spader
ikke ligger i kassen ute,
men i bedet, under bilen og på trappa.
Det aner meg sterkt at vi har
en roter blant oss.

Nå sist var det papir.
Papir i store og små og enda mindre biter.
Overalt.
Og det er ikke første gang..
Bare en ting å gjøre:
finne synderen.
Jeg tok med meg sporhunden og vi satte i gang.
 (sporhunden holder fast på anonymiteten sin
og insisterer på å holde øynene lukket på bilder..)
I det jeg trodde sporhunden hadde fått teften av Roteren,
siden hun satte avgårde,
gikk det opp for meg.
Hvorfor hadde dette lille gullet klærne fulle av
papirbiter?
Papir i store, små og enda mindre biter..
Kunne det være at den uskyldige, smilende
sporhunden var Selveste Roteren?
Sannsynligvis.