Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

tirsdag 6. november 2012

Is

Hei.

En stund siden sist.
Kanskje du har savnet meg litt,
og ikke visste det engang ,
før du så et nytt innlegg.
Kanskje du virkelig hadde håpet at
jeg aldri mer ville ytre et ord.
(nei, jeg vil ikke vite hvem du er)

Uansett, da.
Blogging er ei overskuddsgreie.
En prioriteringssak.
Og alt det der.
Og så har det seg sånn at bloggen er nedprioritert.
For øyeblikket.
Jeg er ikke innom for å ta et tårevått farvel.
Mer for å si at akkurat nå,
-fokuserer jeg på litt andre ting.
For en stund iallefall.
Men jeg finnes, jeg!

FruKu er på Instagram.

Og Bondekona har Epletre både på Epla og Facebook.

Velkommen.
Til vi ses igjen.


tirsdag 18. september 2012

Oh yeeees.

But... isn`t it?
Oh yeees. It is.
It is a boks.
A seleboks.
MED glidelås
(skryt mottas med et særdeles digert og selvgodt glis.
Trykk bare på "legg igjen kommentar"-knappen under her)

søndag 16. september 2012

Ikke et treningsinnlegg. Heller et syteinnlegg.

Javel..
Så hender det at jeg går/rusler/jogger av og til.

Jeg og mitt kranglete bekken.
Og jeg løper.
Til Bakken kommer.
Og ørene mine fylles av ukas låt.
Og jeg jiver, baby, opp og opp,
og bekkenet klager.
Det remjer og det syter og det knirker.
Og jiven mister piffen.
Og enda jeg bare har kommet noen meter,
skriker bekkenet høyere enn Mikhael Paskalev
noensinne vil gjøre.

Igjen.
Så går jeg
hjem.
Og gjør de #%&#"?&¤ bekkenøvelsene.
Igjen.

Kanskje i morgen?


Liker du bakker?

tirsdag 11. september 2012

Høstvisa

Når kveldene blir lengre, og kulda setter inn,
da sier vesle Bondemor til ungeflokken sin:
"Hvis dere lar meg sy litt, så ses vi snart, min venn,
skal alle om noen måneder få feire jul igjen!"
Heisann og hoppsann og fallerallesy,
på høstdagen, da skal alle få være litt kry.
Heisann og hoppsann og fallerallesy,
trenger du en strømpe, skal du jammen få en ny!
JA, Bondemor er flittig, hun tar sin symaskin
finner noen stoffer og en tråd hun syns er fin.
Mens barna roter gulvet, og herjer litt for vilt,
tryller Bondemor fram et hjerte, men ikke noen kilt.
Heisann og hoppsann og fallerallesy,
på høstdagen da skal alle få være kry.
Heisann og hoppsann og fallerallesy,
vil du ha et kremmerhus er det ikke noe bry!
(Ja, jeg vurderer å vekke Eplabutikken..)

Liker du Kremmerhus av sjølkrølla bomull?
Eller julestrømper?
Eller høst?
Eller jul..!?

søndag 9. september 2012

Kjære Dagbok...

Helgen innviet vi ved å invitere Bondens venner
på tapas og vin.
Veldig fine folk,
selv om langt ifra alle kunne komme.
Merkelig nok.
Sånn er det alltid når jeg inviterer...
Men ellers er de fine og sosiale,
og jeg prøver å innynde meg hos dem som best jeg kan.
Nå måtte de jo selvsagt ta med seg både maten
og vinen selv på fredag,
siden jeg tross alt åpnet dørene til mitt dyre utstillingshjem.
Jeg tror de hadde forståelse for det.
Men siden jeg i all frekkhet ikke slapp helt unna matlaginga,
satte jeg mine beste folk på saken:
Eller...det var vel helst mine nest beste folk:
Så gjestene kom,
jeg fikk gaver,
og de gikk.

Ja, vi spiste og drakk visst litt også innimellom der,
om jeg husker riktig.
Ikke så enkelt å huske alt, hehe..
#slenger kokett på mine lange, velfriserte lokker#
Akkurat sånne fredager man kan like!
Zoloooong, bestisser!
Ses over weeekenden.
Kozer og klemzer.
smask.

mandag 3. september 2012

Endelig kjæledyr!?

Vi (det vil si jeg) har tenkt endel på dette med kjæledyr.
Siden vi ikke representerer gårdslivet særlig godt på nettopp
den siden. Kjæledyrsiden. Da her verken gjør og bæsjer hunder
utenfor døra, eller katter gnir seg murrende og faretruende
oppetter leggen din før de stikker for å drite i sandkassen.
Mer dyreglade unger enn de som bor innenfor
disse veggene er vanskelige å finne,
så hva er problemet?!?!
Selv vil jeg ikke ha noe som verken knurrer eller biter.
Så da fikk vi utelukket Tigergutt.
(tog du ann?)
Og heller ikke noe jeg må plukke opp bæsj etter.
Eldstemann vil ikke ha noe med allergifremkallende midd i pelsen.
De tre minste er klar for alt.
Gleden var stor da vi endelig fant noe som passet for oss.
Noe mykt og loddent.
Med godt lynne.
Renslig. Veldig renslig, siden den bor i dusjen., og pusser tennene sine selv.
Og det at den i tillegg kan snakke,
ja, da har vi
en venn.
En venn i latter som blir til tårer,
og som man bare kan si hadet til
når man må gå og legge seg.
Møt:
Talking Ginger

tirsdag 28. august 2012

Gladstrekk

Jeg er glad i ord.
Og spesielt sammensatte ord.
...
Som dere kanskje har gjettet.

Og da er det jo klart jeg blir glad når jeg finner et helt nytt
ord!
Ostestrekk!!!

Takk, Synnøve!

Bare meg, eller har dere andre dette ordet i vokabularet allerede,
og brukker det med erfaren fiffighet i annenhver setning?

søndag 26. august 2012

Bondekona tester turløyper.

Som nevnt tidligere
(og som jeg ikke gidder linke til, tydeligvis)
er jeg ikke en søndagsfan.
Og det beste man kan gjøre med en søndag,
etter min mening,
er å stikke av ifra den.

Idag gikk den turen til Ognaheia.
Heldig er jeg
som er omringet av så mye
natur.
Det ble såklabert en jentetur,
siden Bonden og 7åringen tilbringer søndagene
på sønnens Speedwaytrening,
og eldstesønn bønnfalt meg om å få bli hjemme
for å klippe plenen.

Og så begynte vi å gå, da.
Og humøret steg etterhvert som stien ble smalere,
og da stien kun var en smal gjørmestripe,
ville jubelen ingen ende ta.
(sann historie)
Men nå er det jo sånn at noens bein går fortere:
enn andres:
Og selv om det kanskje kan se ut som om lillesøster
kjiper til turen med vilje med sine miniatyrmusesteg,
så er det jo faktisk viktige oppdagelser hun gjør:
(må bare elske de larvene)
For min del sluttet turen brått da vi traff på en 
hissig monsterhuggorm.
Også kalt "å, se den søte, lille babyslangen!"
(du ser den? Sammenkveilet og hissig oppå steinen?)
Da ble det pausetid på det nærmeste, og mest oversiktlige
store berget.
Så kjapt og galt som en turlunsj sammen med Albert Åberg,
2åring, 6åring, tomatsuppe, egg og kjeks kan gå.
Og snipp, snapp, snute.
Så var den turen ute.

..og det var den jo.
(gjett hvilken bokstav vi hadde spist opp..?)


torsdag 23. august 2012

Eg veit.

Eg veit ei store jente,
ja, eg kjennar ho så vel,
eg veit ei store jente oppå Jæren.
Med grøne auge, håret kort,
med arbeidsnevar; kjøyrar lort,
eg veit ei store jente oppå Jæren.
Ho bakar brød og lagar mat,
til alle som vil ha.
Og om ho syng,
så vil du ikkje høyra.
Ho er eigentleg så flott,
bare synd det ikkje visar godt.
For både speil og bilde kan vel lyga?
Og kvit og rund sto sola opp,
bak trera der i aust.
Så lyst, ja, så lyst det vart på Jæren.
På trammen ute sto
ei jente og lo;
eg har da fødselsdagen min i dag, vel?!?
(Og det har jeg jo!)

*forferdelig frekt og fritt etter
Georg Robert Schirmers
"Eg veit ei lita jente"

mandag 20. august 2012

Sååå skremt!

Idag,
ble jeg litt vill.
Og så bestemte jeg meg for å skremme Bonden litt.
Så.
Jeg 
LA HÅRET MITT PÅ FEIL SIDE!!!
Istedetfor:
Du vet...mitt vanlige, vakre bilkjørende jeg,
ble jeg:
helt annerledes!
Ser du?!?

Gjett hvordan Bonden reagerte da!!?!!

Han liksom bare:

"Sga me se film ikvell?"

?

(og det ville jeg jo)

søndag 19. august 2012

(og hun gir seg ikke...)

Får Bondekona skryt,
da er det vel bare til å vise enda mer!
Eller...?
SÅ glad er ihvertfall 2åringen for
enda en ny, hjemmesydd bukse.
Oooog lue.
Så det så.

(men nå skal jeg gi meg.
For en stund)

fredag 17. august 2012

Håndkle/bukse

Her en dag (for et par år siden)
fikk jeg et par kjøkkenhåndklær av min mor.
"Du får jørr me di ka du vill!"
var beskjeden som fulgte med.
Javel..
2åringen fikk seg ny bukse,
av typen sommer.
Og smiler lykkelig.
Og imens 2åringen sitter godt i grusen og skraper opp
storesøsters HelloKittyplate,
freser mammaen bak mobilkameraet at hun godt
kan reise seg opp for å vise frem buksa.
Hun reiser seg tilsist så mammaen ikke bare får
tatt bilde av bukse i fart,
men også av rotete garasje.
Jippi.
...før 2åring lander i mammas fang.
Omfavner og takker til tusen
for den fine buksa.

Og jeg takker mamma. 
Og symaskinen.

mandag 13. august 2012

To do or not to do

At disse
liksom skal være ugress?
De fineste blomstene jeg har i hele min
digre, frodige og rustikkvakre hage!
Tror ikke det.
Så...
...da blir det ikke luking i år heller da?
...
Fint.
Siden jeg har en strand å besøke.

fredag 10. august 2012

Oh s#&t/helg

Til alle dere som selv er småbarnsforeldre:

Oh shit.
Tråkket i lava!!!
...

Til alle:
God helg!

torsdag 9. august 2012

Sommerdager og -netter

Som vanlig er sommeren over før den har begynt.
Før vi har turt å blåse opp plaskebassenget til hagen,
før vi har våget å henge bort vinterklærne og cherroxene.
Ungene spør ikke etter is,
men etter kakao.
(Og deretter etter is.)
Vi kjøper ikke kortbukser på salg,
men leter febrilsk etter PierreRoberts ullundertøy 
på Kiwi mens man er på campingtur.
I langstøvler og fleece.
(sann historie)
(plagsom lillesøster vipper ikke storesøster av pinnen(ipaden))

Størstebror; som velger med omhu hvilke gode og mindre gode
råd han skal ta til seg -som den 15,5åringen han er- valgte 
tydeligvis å åpne sine fjortisører den formiddagen tidlig i Juni
da hans mor skrålte for halvfull røst -halvdopa på allergimedisiner-
at "du ska ikkje såva bort sumarnatta!"
Så han valgte å sove bort sumardagene heller.
Jeg forstår ham godt.
Faktisk kunne jeg godt tenkt meg at hans mindre søsken kunne
tatt litt lærdom og i det minste sove bort noen skarve minutter
av sommerdagene.
Men det gjør de ikke.
Selv om de ikke sovnet før klokka halv elleve kvelden før,
og vi sover i campingvogn.
De liker å står opp kl halv sju.
Dermed basta.
(eksempel på en ikke syvsover (mer en halv-syvsover) som lar
fuglen sin aldeles uvørent sitte på gjerdestolpen og kikke
lengselsfullt etter Kaptein Sabeltanns skute)

Så kvesser vi blyanter,
syr bokbind og skolesekker
og venter på høsten.

Og høsten liker jeg aller best.

Så det så.

(du også?)

tirsdag 7. august 2012

Minsten

Sterke, flinke hender som tar henne imot.
Erfaren, tålmodig stemme som roser når sko får fot.
Mammahjertet brister mens munnen smiler vant.
Når veslejenta viser fram den blomsten som hun fant.
Mammaen slipper taket og sier lett som så
"hadet då, litle vennen. Eg hente deg ittepå"
Armen er tung som bly når den løftes til et vink.
Jenta vinker til mamma og er aldeles flink.
Minstejenta til mamma begynner i barnehage nå.
Det er slutt på de dager hvor verden for våre føtter lå.
Hele familiens hjertegull.
Og det er slettes ikke tull.
Når minstemann blir stor,
da gråter 
og smiler
hjertet til mor.