Merkelig

Merkelig

det der.

Hvordan du noen dager bare ser

spindelvevet i taket, ugresset i bedet,

 snørret i barnas neser og kjenner smulene under føttene dine på kjøkkenet.

Mens andre dager
ser du sola som skinner i veslas hår så det glitret
sånn at det nesten gjør vondt.
Du er så takknemlig over å ha et sånt kjekt tak over hodet,
og -jammen har vi det ikke fått det ganske fint?-
Og du ser storebror som løper etter lillebror og fotballen
med øm lekenhet i blikket, fordi han vil.
Og hjertet ditt nesten brister.
Og du kunne aldri kommet på tanken om at noen
skarve smuler under føttene dine på kjøkkenet
en tirsdags morgen skulle kunne lage sånn misstemning.

Hvilken dag er din Dolmio-dag?

Nei....var ikke det jeg mente.

Hvilken dag har du?
I dag?

Leif?

Kveldsmaten er unnagjort og på vei til badet

for kveldsstellet får jeg forklart til 6åringen at

han kan droppe e`en foran ordet når han skal si reaksjon,

for å få sagt ordet mer riktig og for at mamma ikke skal le av ham..

Mens tannpussen pågår prøver jeg -igjen- å forklare at

det ikke står skittentøykurv på badet for moro skyld.

Jeg sier god natt til 5åringen,

og på vei bort til trappa roper hun etter meg:

"Mamma!? Om eg ska i barnehagen hvis eg våkne i mårå?"

Jeg flirer litt, som jeg pleier og svarer:

"Nei, ikkje i mårå, jentå mi."

"God natt."

Post

Jeg fikk et  brev her om dagen.

Fra selveste Ellos.

Dette var jo selvsagt ikke reklame på noe vis,

da navnet mitt sto på,

og inni brevet sto det Kjære Bondekona*.

Brevet var rødt, og jeg ble glad.

Jeg elsker jo rødt.

Utpå dette brevet sto det

Endelig jul!

Og jeg ble jo bare enda mer glad.

Jeg elsker jo jul.

Men så ble jeg med ett grepet av panikk!

Hva hadde jeg forberedt?

Hva hadde jeg/vaskedama vasket?

Hva hadde jeg laget, bakt og handlet?

Med ett blikk så jeg på klokka(?!),

og med ett annet blikk så jeg hvilken dato vi hadde i dag,

og jeg kom etterhvert på at jeg har jo tre og en halv julegave klar,

og kan leve i sus og dus i to måneder til,

før panikken trenger å melde sin ankomst.

Men ellers takk, Ellos,

for forsøket.

Hvordan er det med deg?

Jammen synd..

Jammen synd at ikke Picasa vil samarbeide,

at jeg ikke får vise og bearbeide.

Alt som har skjedd i Bondekonelivet;

alle som har funnet noe som noen ville hive,

alle outfit-innlegg som aldri blir å vise,

alle sprudlende Hortensia og Flittig-Lise.

Jammen synd dere ikke får se

min nye kaffekopp med Pukka-te.

Alle mine nysydde retro-girlandre,

og sånne store bokstaver som de har,-alle andre.

Jeg har også kjøpt meg hus,

og ny hund å ha i veska, som ligner ei mus.

Jammen meg synd med all action som er her,

at jeg ikke får fram bildene jeg har så kjær,

i dette kjærlighetens hus,

hvor alle lever i sus og dus.

Vi bare koser og klemzer

i vår splitter nye genser.

Jammen synd alt dere ikke får vite,

at ingen gråter,og ingen som sliter.

Jammen meg godt at ikke bilder viser alt.

Noen sårede, noen som er blitt no`stygt fortalt.

Her er alt bra, jeg er så heldig,

selv om en skral form ikke er noe særlig.

Jammen meg godt vi har et sted å se,

hvor ingen fordømmer og ingen skal le.

Om nysydde kjoler er ikke helt fantastiske,

kan de likevel vises fram som supertastiske.

Alt skal vi kunne vise,

og lese, bli rørt og fnise.

Jammen meg synd at ikke Picasa er min venn,

men snart er bildene mine her igjen.

Mine uklare, uforståelige bilder fra min dag,

fulle av mismot, glede, rot og velbehag.

♥

Kinderegg-dagen!

En dag som begynner litt spent,

litt sånn gru-gledete

på grunn av et tannlegebesøk.

Som går over til glede etter tannlegebesøket,

ikke bare fordi jeg er flink til å passe tennene mine,

men også fordi tannlegen min er et sted hvor de har en

superkjekk hobbybutikk.

Der fikk jeg kjøpt etterlengtet sytråd og:

Hallo!!!

Det fineste stoffet!

Kva i all videste verda ska detta få ble?

Uansett.

Jeg måtte jo hjem igjen tilslutt;

tannlegeferier varer som kjent ikke evig.

Der sto halvåpent fryseskap og ventet på meg.

Og det gikk ikke an å lukke skikkelig igjen.

JAVELDA!- så er det vel på tide å tine av det selvtinende fryseskapet..

Finnes jo ikke mye som er mer gøy enn nettopp det.

Gud forby at jeg skulle få tilbringe kvalitetstid med symaskinen

og det nye stoffet da,mens vesla sov.

Det hadde jo vært dritkjedelig.

Men gjort er gjort.

Og fornøyd er fornøyd.

Endelig kan jeg ha tellekant på frosne pølser,

system i isbitkaoset og orden på uregjerlige brød i fryseskapet.

Og viktigst av alt:

Jepp.

En egen skuff til is.

En av voksenlivets mange gleder.

Så tilslutt:

Ja, det funker.

Det går an. Det tok meg ca en halvtime å sy to bokbind.

Og altså:

Tenåringen har selv valgt stoffene,

som har vært hans favoritt-sengetøy,

(og tanten hans før det)

Jeg er klar over at vi har gått gjennom mer enn spenning, glede og overraskelse(?)

men hvem har sagt at det kun var 1 kinderegg-dagen?

Det var jo en hel 3pakning!

Fornøyd med dagen du også?

Aller best

Det jeg liker aller best er høsten.

Bare den er krystallklar og med fine farger og med morgenfrost.

Uten ukevis med pøsende iskaldt regn godt fulgt av stiv kuling.

Eller kanskje jeg liker aller best vinteren?

Bare det er passe med snø, og helst bare nysnø.

Hele tiden.

Fint og kaldt, aldeles uten uker med regn på isklumpete veier.

Eller er det våren?

Elsker jo at det spirer og gror,

sånn like før alt ugresset kommer.

Og når det blir grønt, grønnere grønnest innimellom friske regnskyller

og en etterlengtet varmende sol.

Jeg elsker best sommeren

bare det ikke er for kaldt.

Eller for varmt.

Eller for blåsete,

eller for vått...

...

Ingen tvil om at det jeg liker aller best er høsten.

Farger.

Variasjon.

Begynnende mørke.

Begynnende kulde.

Og nå

er den begynt.

Og jeg liker det.

Hva er din favoritt?

Kan du kjenne det?

Jeg kan.

Jeg kjenner det på barnas fottrinn.

Jeg kjenner det på lukta i gresset.

Jeg kjenner det på vinden som vil inn.

Jeg kjenner det  på det koselige stresset.

Jeg kjenner det.

Kjenner du det?

Noe er i ferd med å skje.

Til slutt:

Jenta mi sin forklekjole.

Med modell.

Prøvde å bestikke henne med is,

imens jeg gjorde umåtelig festlige grimaser,

det var tross alt mandag.

Men.
Hun bare gikk.
Mamma mø og Kråka snurret tross alt i stua.

Kjære mi Røsslyng:

Forklekjole er en sånn kjole som vokser med barnet.

Først er det en kjole, så blir det passende over en tights etterhvert.

Den er vendbar, og gjerne med lommer eller pynt.

Kryss i ryggen, og knapper på skuldrene.

(noen er sydd sammen på skuldrene)

Denne forlenget jeg noe i forhold til mønsteret,

bare for å se om jeg fikk det til.

Kjekk og enkel å lage.

Elsker-elsker ikke, del 3 (eller noe sånt)

Jeg elsker vaskedamedager

Jeg elsker ikke mørk parkett.

Jeg elsker solskinnskrøller

Jeg elsker ikke prim på bordet.

Jeg elsker å gå på biblioteket og låne kjekkeste syboka,

og for så å sy med oppskrift og mønster for aller første gang!

Jeg elsker ikke sviktende symaskin.

Jeg elsker to skolesekker, side om side.

Jeg elsker ikke at guttene ikke vil stå opp ..

Jeg elsker fine bokser.

Jeg elsker ikke metallukt på hendene.

Jeg elsker blomster fra hagen.

Jeg elsker FREDAG!

Hva elsker du?

Forskjellige bloggere. På 1-2-3

Om jeg skulle vist et bilde av et utsnitt av ei helt tilfeldig

stue (tilfeldig utvalgt av alle de hundrevis av innsendte forslag.

Random.org sto for jobben, tenker jeg)

Alt etter hvilken type blogger du er,

regner jeg med at du vil fokusere på helt forskjellige ting.

Makeover-bloggerne vil med engang kaste seg vilt over denne:

..lampen fra IKEA, som i utgangspunktet er helt grei og fin,

men etter at den har stått på et hektisk barneværelse trengte litt omsorg,

og har fått det i form av ny skjerm fra bruktbutikken og en omgang

med spraymalingsboksen.

Håndarbeidsbloggerne vil kanskje lure på hva som blir strikket nå?

Heklet?

Jeg kan berolige alle med at det ikke er ny omgang med hekling på gang.

Been there,

-tried that,

-did`nt work.

Naturbloggerne (ja, jeg tror de finnes der ute) sjekker vel utsikten med det samme.

Er den noe å skryte av?

Jepp.

Og ja; det er havet der nede.

Imponert?

Mammabloggerne vil kanskje lure på om det er babyen

som sitter der borte aldeles forlatt?

Og jeg kan bare si 

ja.

Jeg regner med at det gjør meg til en hverdagsblogger

å fokusere på det (og ikke redigere bort) alt det ubrettede tøyet

i baljene.

 Sånn går det når været er fint.

Når jeg heller vil sy.

Når det er kjekkere å gå tur,

gå på besøk...

Uansett.

Hva la du mest merke til?

Og hva gjør det deg til?

En kikker?

Neidaaaa..

Er det virkelig sånn...

Istedet for å surmule over at jeg er en hel følger fattigere,

har jeg noen funderinger å komme med.

For kan det virkelig være sånn

at denne babyen min,

som trenger vogn når vi er ute på tur..

..for å dytte den...

..og denne babyen som detter ned et skarpt bjørnebærkratt,

men som bare børster tornene av hender og kinn (og panne),

for så å gå for og plukke mer.

Kan det være at nettopp denne babyen som passer godt på

de som er mindre enn henne selv, og ser til at de får i seg nok yoghurt.

Og vann,

..og alltid har lua si i nærheten i tilfelle hun får gå ut selv på de 

dagene mammaen har sagt at vi mest skal være inne,

fordi hun har ting å gjøre (var jeg ikke blitt lovet regn..?!?)

Er det virkelig sånn at denne babyen,

som tegner sin egen mormor

og er fryktelig stolt etterpå,

at hun ikke lenger er en baby?

ÅJODA!

Halvannen måned igjen til hun er 2 år...!

(Eller hvor var det nå grensa gikk igjen..?)


Og nå skal jeg gråte videre over min forsvunnede følger.

Hvorfor?
Hva har jeg gjort galt?
Var det virkelig lampefotspraymalingsskrytet mitt i går
som ble dråpen?
Eller at jeg ikke har fortalt om sommerfesten vi hadde i helga?
Hva?!?!?!

Likestilling? Eller bare kjøpepress?

Før,-i likestillingens tidligere epoke

fantes det barneserviser.

Jente eller gutt?

Samma det, vel.

Mens nå velges kjønn etter farger.

Og motiv.

De er da små mennesker,

og burde få lov til å velge selv hvilke farger de vil like?

Og for all del, de blir vel ikke prakket på rosa klær mot sin vilje,

disse prinsessene av noen førskolejenter.

Stort sett begynner de tidlig å vise hva de liker og ikke liker.

Men hva går vi utifra at de vil ha?

Selv syntes jeg det var superstas med ei jente(og to)  etter to flotte gutter,

for det er jo hos jentene utvalget ligger.

Klær, pynt, dilldall...

Men til syvende og sist ender jeg opp på Lindex,

hvor det er finfine klær til begge sorter.

Jeg mener ikke at de ikke skal få gå med de fargene og motivene

de ønsker.

Jeg mener at det er nettopp det de skal få gjøre.

Også litt arvegods, da..

Også litt bursdagsgaver...

Kjære sommer

Tusen takk for de to solfylte og varme dagene vi fikk nå i helga.  At søndagen regnet bort og etterlot plenen (som noen så fint kaller det) som et sørpehull var nok bare som fortjent, etter at vi praktisk talt har bodd der ute de to flotte dagene som var.

Jeg er veldig glad for at du berget oss alle fra å bli grådig lei av å grille lunsj, middag og kvelds utendørs, selvom vi alle vet at denne Kona griller like godt inne som ute. Nesten. Tenk hadde vi blitt lei av pølser, hamburger, sommerkoteletter, grillribbe, kylling, maiskolber,grillspyd, bakte poteter, potetsalat, laks, rollerburger, biff og flintstek! 

Nei, jammen godt vi kom oss inn til fiskeboller og lapskaus.

Eller..; McDonalds som det egentlig heter.

Jeg takker også for at regnet kom akkurat i tide for blomstene sin del.

Da vet vi at jeg selvfølgelig snakker om uteblomstene, da de kvastene som bor inne, er hinsides redning samme hvilket vær som regjerer. 

Nå registrerte mitt halvgrønne uteøye at jorda til uteblomstene (vi trenger ikke henge oss opp i bagateller som blomsternavn, vel?) hadde antydning til å bli tørr lørdags kveld. Jeg regner med at det pøsende regnet var ment som en redning for disse plantene sin del?

At det samme regner har bløtlagt klærne som var hengt ut til tørk,

var kanskje en glipp?   

Fra hvem sin side, sier du?..

Kanskje de tørker igjen utpå høsten engang?

...

Jeg kunne forresten ikke vært mer enig enn jeg er i sangen din om at man ikkje ska såva bort sumarnatta, hvordan skal man vel klare det når tordenet dundrer, regnet pisker, og vinden uler om hushjørnene.

Det gjør godt med litt forfriskende regn, og de minst like forfriskende 12 varmegradene.

Det roer lysten til å ta en hvilken som helst tur til Dyreparken eller Kongeparken betraktelig, og man føler seg som en ok  forelder for å la det være.  Hva skulle man vel gjort uten kino, jærmuseum og regntøy i sommerferien?
Reist sørover?
 Kanskje det..

Det er klart at det er kjekt å lage demning på gårdsplassen, men spørs om lastebilene som skal hente kyllingene om en ukes tid er like enig.  Vannkrig var ikke fullt like gøy i fullt regntøyutstyr som i strålende sol og 24 grader, fant vi ut.  Men nå har vi i allefall prøvd.

(noe som er skrekkelig gøy når det er kjedelig vær ute, er å kikke lengselsfullt på druer)

Det er supert å slippe å mase på tenåringen om å klippe gresset som alltid er for høyt, fint å slippe å bade ungene i solkrem, og greit å ikke måtte bekymre seg over skitne klær som ligger inne og blir forsømt.  

Til sist vil jeg takke for minnene.

Akkurat som min barndoms sommerminner er fulle av solskinn og modne ripsbær, er jeg nokså sikker på,-og håper - at også mine barn helst vil minnes de dagene med sol og vannkrig, og tur på stranda.

Og muligens også demningbygging i øsende regn og bærplukking i tordenvær.

?

Jeg.
Har noen klær som trenger tilsyn.

Om å ta seg 10 minutter og sommer

Solen skinner.

Det krevende* veslebarnet hviler.

Den masete* tenåringen er på bytur.

De to sytete* mellomste sparker fotball

et eller annet annet sted i hagen.

Jeg sitt-ligger på sofaen i hagen og kikker

på ei bok jeg har tatt med meg ut på lufting.

Planen er å rekke og lese litt før noen er sultne,

tørste, våkner eller trenger et plaster.

Men jeg gidder ikke lese,

bare holder boka mellom hendene

og later som,

mens jeg kikker opp og ser en himmel

full av sommer, og noen av min hages trær.

Jeg ofrer nesten ikke de ugjorte ting en

eneste tanke, kun et kjapt blikk til høyre

og der var de,-de umalte karmene.

Jaja, sommerfreden er uberørt

enn så lenge.

Jeg stapper et teppe bak ryggen,

og kan fornøyd konstatere at verdens beste grill,

den har jeg bygget selv.

Og bringebærkrattet lukter lovende.

Stolen er snart så værbitt at den er fin igjen,

endelig,

det har jeg ventet på i flere år.

Og finfine kabeltromlebordet med skjeve duken på..

Klær som tørker på nyopphengt klessnor

gjør at man (nesten) gleder seg til å ta dem inn og brette,

bare for å kjenne lukten.

Men det får da være måte på bringebærkratt,

kanskje...

Jeg tror en flue danser zumba på min rygg,

og reiser meg opp.

Fremdeles glad, lat og fornøyd over denne 

sommerdagen.

Solen, varmen, freden.

Smiler over å endelig ha funnet et sted

blomstene mine vil blomstre,

 et hjørne av fruktbarhet og 

"nok lys".

Lavendel, stemor, margeritt og roser

i hver sine stadier av modenhet.

Kikke litt nærmere,

på de nydelige kontrastene,

på mine stakkarslige stoltheter,

men

eeehhh,

bare tatt et strøk på garasjeveggen også?

Skifte kledning?

På tide å tre tilbake i virkeligheten.

"Heiii, får jeg bli med å sparke fotball?"

(*=ironi)

Lese?

"Legg boka på do,

så kan du lese mens du sitter der"

sier Han-Som-Kan-Og-Liker-Å-Lese-På-Do.

"Du kan vel bare legge deg på senga og lese"

sier Han-Som-Har-All-Verdens-Tid-Og-Få-Om-Noen-Bekymringer.

"Lese?  Kan du lese høyt? For meg?"

ber Han-Som-Elsker-Å-Bli-Lest-For-Men-Er-For-Liten-For-Krim.

"Du kan bare lese du, mamma, så kan jeg være med minstesøster imens"

sier Hun-Som-Alltid-Vil-Hjelpe-Og-Være-Snill .

"Boootj!"

sier Hun-Som-Elsker-Å-Lese-Mammas-Bøker-Og-Kaster-Seg-Over-Dem-Så-Snart-Hun-Ser-Dem.

Foreløpig leser jeg mest mens jeg sykler tur med slottet mitt.

Får nok tatt det igjen siden.

Når leser du
mest?




(Bilder fra weheartit)