Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

tirsdag 26. februar 2013

Eg lige deg. (med trykk på i`en)

Jeg har en finfin 3åring.
Som de fleste med 3åringer har.
Hun sier mye fint og rart og noe aldeles uforståelig.
Og hun koser.
Og er direkte og ærlig.
Som 3åringer er.

Sukker jeg litt,
over å tørke opp gulvtiss for 7. gang den dagen eller
fordi jeg ikke får gehør for mitt strålende forslag over at 
hun kan komme og plukke opp noen av de 72000 bittesmå papirstjernene
hun har trykket ut selv,
da ser hun meg i øynene.
Tar et godt grep om nakken min.
Og spør: "lige du meg (med trykk på i`en)"
Og krøllene hennes stritter, som de alltid gjør.
Øynene glitrer, som vanlig.
Og hun ser avventende på meg.
Til også mine avklipte krøller begynner å krype ut,
og øynene mine glitrer også
og jeg smiler mot henne.
Smilet hennes smelter is og snø og stresset mammahjerte.
"Ja. Eg lige deg allti." sier jeg med trykk på i`en.
Da slenger hun seg rundt halsen min og koser hardt.
"Du lige harde kos?!?" (med trykk på i`en.)
Og det gjør jeg jo.

Og jeg tenker at jeg godt kunne lånt med meg denne undrende og direkte
væremåten av og til.

Kanskje i festligheter hvor jeg ikke kjenner alle -som den innflytteren jeg er-
og kanskje sidemannen min måler meg opp og ned og forkaster meg
og hele min personlighet og selskapelighet
med et nakkesleng en whiplash verdig før kun ryggen blir synlig.
Kunne det da passet med et forsiktig stryk over kinnet til min
fordømmende sideperson.
En innstendig øyekontakt.
"Lige du meg?" (med trykk på i`en)
Bedende, blanke øyne og røde kosekinn som ikke kan få annet enn et positivt svar
og helst en kos. Eller to.

Og alle levde lykkelig alle sine dager...?





søndag 24. februar 2013

Kjære Kong Salomo

...
Altså.
Ikkje kver dag, Kong Salomo.

Ikkje kver dag.


Eller kva?

søndag 17. februar 2013

Et turgjengeventyr

Det var en gang en bjørn.
La oss kalle ham bussjåføren.
En dag samlet bussjåføren og kona hans; fjortissen-
vi kaller henne vakker fra nå av-
sammen vennene sine( med tilbehør) til å reise på tur.
Alle venner og tilbehør stuet bort barna sine,
og pakket sammen de vakreste klærne de hadde,
og reiste avgårde.
I bussen til bussjåføren var det nå en god blanding mennesker
-14 i tallet-
og alle smilte.
Og noen lo.
Mer enn andre.

Her var Lystig og Festklar;
vi kaller henne Læreren fra nå av.
Lystig og Dirrende; vi sier Veivesenet.
Her var også Fru BrilleSexy, Shaun, Gretten BondeGubbe,
 trafikkengstelig Sykepleier 1, frittalende Sykepleier 2, 
Høy og Mørk; la oss kalle ham straffet,
Herr Avholdsglad og Fru IkkeAvholds-ogdestogladere,
foruten den tørste og oppoversnakkende HerrKu var det også
FruKu. La oss kalle henne Tilbehøret.

Etter å ha spist kun noen få måltid på noen timers reise kom følget endelig fram til
hospitset og kunne gå og få seg et skikkelig måltid.
Byen ble deretter gjort utrygg.
Ikke av tjuver og fantepakk,
men av den lystige og tørste horden ifra det nordligere land.
De var kommet til Landet Med UltraMyke Konsonanter,
og de trivdes. Maten var god. Ølet var vått. Og solen var gått ned.
Det var på tide med litt mat.

Følget havnet i sånn noenlunde sine egne senger for natten etterhvert,
og herbergets personale kunne endelig puste lettet ut.
Men ikke mange timene.
Etter sin mat og sin kaffe ble gjengen fra Nord igjen sluppet løs i
de Danske gater; denne gang på shopping
-og danskene kan igjen slappe av:
de får ingen finanskrise i år heller.
Man kan være sikker på at ingen vase, bukse eller sko i 
byens butikker forble uberørt. Bokstavlig talt.
Det ble på tide med mat.
Og så skulle det slitne følget ta seg hver sin velfortjente hvil på
herberget. På samme rom. Med litt drikke, dans og god musikk ble ikke
dette så kjedelig som fryktet.
Så var det litt mat, da.
Og Jomfru Ane åpnet sine sluser så man formelig kunne kjenne 
trådene trekke i danseføtter og det som verre var.
Til det ble på tide med litt mat.
Og hjemmene lokket.
Og man atter ble husmødre, sykepleiere, bønder, snekkere
og barnehagetanter og ikke minst Mødre og Fedre igjen.

Og fikk et irritert "koffår kjupte du sjokolade te meg? Eg lige jo ikkje det.."

Å nei...
.



onsdag 13. februar 2013

Monstermamma

Javel.
Så solgte jeg sjela mi.
Igjen.
Og heldigvis for det.
Med feberen tytende utav ørene, snue i nesa og host i brystet
ble barneselskapet til den nybakte 8åringen på...
...Lekeland.
Mitt bidrag?
Utenom mitt eget og Veslas snuepapir?
Byssing av feberlita jente?
Innroping til Pizza?
Jo:
Monstermat til monstergutta.
Fra monstermamma.
Som ikke helt klarer å finne sin egen favoritt
Gjør du?

søndag 10. februar 2013

Hu mor sin dag

Jeg skulle så gjerne vist fram Sydenbillettene,
bilen og hytta jeg fikk til morsdagen i dag.


Men så fikk jeg (i tillegg..?) til morsdagen:
litt
løpetid.
Og etterpå var tanken at jeg skulle få dusje ifred.
Det ble med tanken.
Og noen sier at det er tanken som teller.

Så da er det vel det da.

torsdag 7. februar 2013

Hjelp!

Hjelp!
Jeg ser...
NEI, ikke jomfru Maria i toasten.
Men..
..Gerard Depardieu på stekepanna.


Ikke  den første jeg ville invitere hjem på middag, men hei;
hvorfor ikke?


(du ser ham, ikke sant?!?

mandag 4. februar 2013

Dagen er kommet!

Så var dagen kommet.
Dagen da man fant ut at det spenstige knipset-i-skjul-fordi-er-det-egentlig-lov-å-ta-bilde-på-konsert-bildet man la ut på Instagram en fuktig lørdags kveld ble lagt ut feil vei.
Dagen da man fant ut at play-doh fungerer fint som dørstopper.
Bedre enn både putetrekk og strømper.
Dagen da man fant ut at kortlagingskarrieren slett ikke er over.
..muligens..

Og dagen da man begynte å lure på om
tilogmed bloggen skulle blåses liv i.

Hmm.
Mye å ta stilling til.