Sååå skremt!

Idag,

ble jeg litt vill.

Og så bestemte jeg meg for å skremme Bonden litt.

Så.

Jeg 

LA HÅRET MITT PÅ FEIL SIDE!!!

Istedetfor:

Du vet...mitt vanlige, vakre bilkjørende jeg,

ble jeg:

helt annerledes!

Ser du?!?

Gjett hvordan Bonden reagerte da!!?!!

Han liksom bare:

"Sga me se film ikvell?"

?

(og det ville jeg jo)

Tid for kjærleik. En guide.

Kanskje du heller ikke er på vift med 

den du har havnet sammen med

i tide og utide?

For å unngå startvansker har jeg et par tips.

Først:

Bli klare på hvem som er turarrangøren av dere to.

(utrolig nok finnes det mennesker som ikke er klar over dette

selv etter mangfoldige års samliv)

Som oftest er det den som tar initiativ til turen, og bestiller.

Det som er greit med å være arrangør,

er at da kan all bæring, spørsmål til halvsure resepsjonister på hotellet

og kaffekjøping med goood samvittighet overlates til den andre.

Da er det bare til å sette seg på toget.

Og begynne å innse at man ikke har glemt noe (eller noen),

man skal ikke legge noen, ikke kle på noen,

ikke hjelpe noen på do, noen med leksene,

stelle kyllinger eller noe som helst.

Fordi vi er ikke der.

Kanskje man skulle satt seg på romantisk vis i restaurantvogna,

eller massert hverandres føtter?

Eller i det minste småkysset litt i dunkel belysning?

Kanskje.

Vi gikk for hvert vårt glass vin og avis.

Og syntes det var helt flott.

Og veldig, veldig rart.

Vel framme på hotellet hadde det muligens vært lurt,

eller muligens også gøy å skape seg noen minner for livet.

Som å løpe nakne i korridorene,

smøre hverandre inn med bringebær

eller bare ta ett nattbad.

Vi nøyde oss med å 

ta en øl midt på dagen, snakke ferdige hele setninger uten 

å bli avbrutt av andre enn hverandre og å sitte litt. I ro.

Men vi gjorde en ting (foruten å baaaade i Farrisvannene)

og det var å gå tur i en Bøkeskog.

Og jeg ser at det var et barn jeg hadde glemt å legge igjen.

(halvgal mann ser en vill og bratt skråning

Klarer han å motstå?

(halvgal mann klarer selvsagt ikke motstå,

og beiner ned den bratte skråningen mens han 

gauler "Tæge du billede?!?" på en jærsk som ikke

klinger fullt så flott i denne østlandske bøkeskogen)

(halvgal mann endelig nede, nesten uten ei skramme)

Og alle var enige om at det var en fin tur.

Om å ta en oppvask med noen..

"Ja, menn æg he jo toge åppvasken!"

-påstår Bonden så selvsikkert.

Åjavelja?

Den manneryddinga,

den manneryddinga...

Høyspenning livsfare

Så reiste han endelig og hentet den pakken han fikk

hentelappsms om for to uker siden, med påfølgende masesms.

Og nå står den på gangen.

Uåpnet.

At det går an!

Får jeg hentelappsms går det ikke lange tida før jeg lar både

unger, middag og klesvask fare veggimellom for å styrte

avgårde til min nærmeste post-i-butikk.

På handelslaget.

Jeg er nysgjerrig, men hei..:

man åpner jo ikke andres post..?

Nei...

Og jeg spør omm ikke han også er nysgjerrig og har like lyst som

meg til å skjære åpen den fine pakketapen med den skarpe kniven,

brette opp pappen og...!

Næææh, sier han bare.

Det er vel bare de kuhalsbånda eller de kyllinghussåpene

jeg bestilte for en stund siden,

sier han uinteressert.

Jeg fikser jo sykkel også nå, så...

...

Åhr.

Av og til er han så løyen.

Nesten som en...

...ja, du vet sikkert hva jeg mener.

For hallo:

Pakker er pakker!!!

Sååå...

Selv om han alltid skal ned og spille Fifa på kveldstid.

Selv om han aldri vet når han skal slutte å

parodiere meg før jeg blir sur.

Selv om han er den beste til å leke med barna.

Selv om han ikke lager mat.

Selv om han alltid er så %&¤#& positiv.

Og litt naiv.

Selv om han ikke skifter lyspærer.

Selv om han alltid sovner i bilen,

og stort sett når vi ser film.

Selv om han alltid legger seg over på "min" side når vi sover.

Er han allikevel en fin mann.

Fordi han alltid blir med på tur,

selv om han ikke liker det.

Og han tar oppvasken.

Og sier at jeg er så fin

selv om jeg ikke er det og nettopp har stått opp

og er trøtt og sur.

Og i dag har han bursdag,

igjen.

Og sannsynligvis kommer det til å skje igjen.

Gratulerer.

Sensommerens onsdagsgåte.

I  dag handler det om Bonden,

nei, ikke om hunden.

Dagens gåte er vanskelig,

og veldig fin og fortreffelig.

Det jeg lurer på er

ikke om Bonden sine klær,

men om han har søsken,

eller var en enslig odelssønn?

Altså var Bonden del av en ungeskokk

med mora som en sliten kokk,

og far ute i fjøset hele dagen,

eller var han den eneste barnemagen,

og fikk slikkepinner hele dagen,

bortskjemt som få?

Hva sier du nå?

Eller kanskje han har en søster eller bror,

fortell meg nå; hva det er du tror.

Innom

Slenger innom som snarest mellom mellombarnleggetid,

kyllinghusvasksjekk, klesvask og kveldsrunde i fjøset.

Sånn cirka.

Bare for å opplyse deg litt.

Om at

..gresset er grønnest på den siden som ikke blir klippet mest.

Og at gress virkelig kan vokse seg kjempehøyt,

om det bare får fri til å øve seg.

Nå skal det innrømmes at nettopp dette gresset har fått øve seg

og tjuvstarte rett som det er, men altså nå fått fritt spillerom.

La oss kalle det fri oppdragelse.

Dessuten:

..klarer 1åringen finfint å smøre brødskiva si sjøl.

Siden mora i det øyeblikket var midt i avløserforhandlinger,

tenåringsvekking og selvstelling.

Mens hun smser oppdateringer om mannens helsetilstand til

slekt og venner og organiserer barnepass for å besøke mannen 

på sykehuset.  I et rolig øyeblikk.
(til opplysning får de andre tre også mat.
De klarer faktisk smøre skivene sine selv..)

Geitrams (også kalt ugress) når nye høyder.
Selv uten å bli luket bort.
Hvem hadde vel trodd det?

Men det gjør også Bonden.

Han er absolutt på bedringens vei.

Kanskje hjem i morgen?

For å "ta det med ro"..?..

Blir godt uansett.

♥

Fravær

Selve finalen på sykdomsperioden er det

Bonden som står for.

Med brask og bram

ligger han nå på sykehuset for å kvitte seg med

Hjernebetennelse.

I mellomtiden skal Bondekona prøve så godt

hun kan å sjonglere og organisere barn, aktiviteter, kjøring, husmorarbeid,

fjøsstell, kyllinghusklargjøring, avløserfiksing og alt det andre.

Samtidig som hun helst sitter ved Bondens side

på sykehussenga for å følge og dokumentere all bedring.

(bilde fra we♥it)

Vi ses.

Bedring

Det er alltid noen småting som bremser den stormende gleden 

over å bli bedre etter for eksempel litt svimlemigrene.

En ting er at før du er blitt helt god selv,

ligger plutselig en god prosentandel av restfamilie strødd rundt

i huset med alle slags syker.

Det andre er alle trollene som har vært innom på besøk.

Benketrollet.

Ikke en sjelden gjest, akkurat.

Men er veldig kjapt på plass når Bondekona er syk og ikke sier at nok er nok

og "se til å pelle deg hjem, ditt beist". Eller noe i den duren.

Benketrollet er innom ene og alene for å fylle opp kjøkkenbenken.

Begynner ytterst og jobber seg innover til det ikke er mer plass.

Fylle opp med hva?

Med ting. Ting som ikke egentlig hører hjemme noe sted.

Skittentøystrollet.

Her trenger jeg vel ikke si mer?

Manneryddingstrollet.

Her gjelder det å ..

Vet egentlig ikke helt reglene til dette trollet,

men det gjelder nok å få løftet det meste av rotet (kun det meste, ja)

for så å...  ..la det bli der.

Flytte rot, altså.

Her kommer enda et flott eksempel:

"Fyll opp krakkene!"-kan jeg nesten høre at det roper.

"Bare flytt litt på tingene, ikke legg noe på plass! Neineinei! Det hører sikkert

ikke hjemme noe sted allikevel" -kan du høre det?

Denne siste var ny.

Klarer-ikke.rydde-utav-badekaret-trollet.

Jeg kan såvidt minnes at jeg fra et sted langt inne i migrenetåkedalen

mumlet noe om at de skitneste barna "endelig måtte få seg et bad".

Men så glemte jeg nok å si at det er vanlig badeskikk å rydde utav

badekaret etter seg.  Jeg ser helt tydelig at jeg kun har meg selv å takke her.

Til sist: takk, kjære Bonde.

For at du har latt meg få en time eller to hver eneste dag til

å pleie mitt svimlende hode.

For lystige kommentarer om jeg ikke snart skal trå av karusellen,

eller om jeg skal sitte på til kvelden.

Og

for din harde hud/prellende fjær/gode humør/tålende tillit.

Det går likar no.

Liking. Med oppfølging.

Hva jeg liker?

Jeg liker å ha en Bonde som bare må kjøpe denne:

En enslig og utenforstående PepsiMax som har prøvd å

forkle seg som en Colaflaske.

Uten hell.

Et opprør?

Trassalder?

Eller bare en outsider?

Fremdeles noen som lurer på hvorfor Bonden valgte meg til 

å bli sin Bondekone?

Hilsen Bondekona;

sprudlende,

mørk inni,

litt annerledes i klærne,

passer ikke helt inn,
nytes avkjølt.

Oooops...jeg glemte visst:
full av syre,
opplagt på kveldstid,
urolig.
Etsende i lengden?..

Min mann

På selveste kvinnedagen må jeg skrive et

innlegg om min mann -Bonden.

Ikke fordi jeg kun kan defineres gjennom min mann,

men fordi det er min mann som gir meg mulighet til

å være den kvinne jeg er.

Eller noe sånt.

Ingen bæring på rosenblader.

Ikke noen dikkedarer (hva nå enn det er..)

Men.

Hver morgen klokken halv 6 står Bonden opp.

Setter på kaffe, og lar alltid en god skvett stå igjen til meg.

Han går i fjøset for å melke kyr, stelle og fore.

Med et smil.

Enten det er julaften, 17.Mai eller 1.Januar.
Eller hvilken dag som helst.

Han blir avbrutt for å kjøre en tenåring til skolen.

Og så blir han avbrutt igjen for å kjøre 2 småtroll

til barnehagen 3 dager i uken.

Fordi kona hans synes at det er viktig at barna får se sin far

i løpet av dagen. Kjipinga..

Deretter går Bonden for å spise frokost.

Da vil stort sett vesla også spise sammen med ham,

for å få sin 2.frokost. Som en hobbit. Klokka? Den er ca 9.

Etter at Bonden har tatt oppvasken og "ryddet av bordet",

går han ut for å prøve og gjøre seg ferdig med fjøsstell,

hvis ikke en viss Bondekone har andre, viktigere ting 

planlagt for ham (hente ved, bære noe opp og ned trapper osv.)

Deretter steller han ca 20 000 (frittgående) kyllinger.

Før han kommer inn for å spise formiddagsmat.

Så bærer det ut igjen, til silofor-heising og klargjøring

til kveldsstell. Før han henter barnehagebarn hjem til middag 

kl 15.  Nå sier det seg kanskje selv at vi spiser middag?

Før Bonden går ut i fjøset for å ta kveldsstell og melking.

Fremdeles med et smil. Og med noen fine ord til sin kone.

Så kommer han inn igjen ca kl 20.

Da er 3 av 4 barn i seng,

kone sitter ved pc på bloggoppdatering,

og Bonden går i kjelleren for å spille fifa etter dusj.

Eller vi stikker på kveldsbading i varmtvannsbassenget,

mens tenåring sitter barnevakt for sovende småsøsken.

Som i kveld.

Livet er herlig.

Ispause på en søndag.

Da har vi stort sett avløser.

Hoho,

det var realitetssjekken sin det.

Nå trenger jeg ikke komme med mer alvor før til neste år!

God kvinnedag!

Om bare alle var like heldige som meg..

Vekking

Hvordan vekke en Bonde som sover skikkelig tungt?

Man sender selvfølgelig den aller søteste i familien,

og det er -tro det eller ei- ikke meg.

Det er 1åringen.

Først prøver man den mest koselige metoden:

Niks. Ingen effekt.
Men det visste jeg jo egentlig..


Hva med litt nesepilling?:

Neeei.
Ikke engang nesepilling sammen med veldig høylytt babling
kan vekke denne gulvsovende mannen.


På tide å gå hardere til verks.
Hva om en småhissig 1åring får lov til å trå litt på sin far?:

Eeer det et lite tegn til liv her?
Kanskje..


Da tar vi selveste nådestøtet.
Hva skal vi vel med et bleiebarn om man ikke kan bruke
henne for alt hun er verdt?
Med stappfull og stinkende ikke-akkurat-blomst-luktende bleie
rett over nesen må han vel reagere?:

Jepp.
Wake up and smell the dinner, darling!  Eller...




(legg merke til kjærligheten som stråler ut av øynene
til Bonden, rettet mot sin kjære kone som holder på
å dø av latterkrampe)

Hobbystrid

Bondekona og Bonden er ikke verdens mest make par. 

Heldigvis.

Og når det kommer til hobbysysler viser denne

forskjellen kanskje ekstra godt.

For mens jeg er av den oppfatning at strikking og sying

er mer ..tja..samfunnsnyttig,

flirer kanskje Bonden litt- muligens idet han ser for seg

stableklossene mine gjøre sitt i FNs fredsbevarende

styrker- før han tripper ned i kjelleren for å spille

FIFA11. Online.

I sin fine bukse med rødprikkete lapp..

Selv kunne jeg ikke tenkt meg å leve sammen med noen som var 

lik meg. Langt derifra.  Ære være Bonden.

Selv om han spiller FIFA..

...

Bor du sammen med en kopi av deg selv?

Kunne du?

Dagens visdom

I dag har jeg lært 2 ting.

For det første har jeg lært at jeg får en snodig blanding av 

følelser av å miste en følger.

Siden jeg startet bloggingen i oktober har følgergjengen

økt jevnt og trutt, og jeg vet at jeg har endel lesere

som ikke står som følgere.

Faktisk.

Hva da når jeg titter innom bloggen en mandags formiddag

og tallet har dalt fra 34 følgere til 33?

Jeg ble litt trist, litt selvransakende, litt skuffet

og litt spørrende..

For hvem har jeg mistet?

Siden jeg ikke vet svaret på dette regner jeg

med at jeg bare har fått som hatten passa,

eller noe sånt.

Det andre jeg har lært i dag er at selv om Bonden

sier med latter i stemmen at jeg kan jo sy i noe fint

tøy-bare jeg værsåsnill lapper hans dyrebare bukse,

da er det slett ikke sikker at han vil ha knallrødt stoff

med hvite prikker.

Selv om det var det aller fineste stoffet jeg fant..

Selv elsker jeg rødt, som jeg har fortalt tidligere.

Merkelig altså..

Menn er rare.

(Kanskje det var en sånn mann som forsvant fra min enorme

følgerskare..?)

Klikka Bonde

Javel, så har Bonden klikka.

Ikke så rart, kanskje?

Men ikke annet å vente,-tross alt.

Nå sitter han her inne.

INNE! Uten at jeg har kalt inn til måltid.

Selv har han nevnt for FOLK at de kan komme på BESØK.

Hæ?

Han spør etter eplekake. Ooog pizza. 

Og kaffe. Og brus.

Det er liksom ikke måte på.

Mens jeg-underdanig og ettergivende som jeg

er- jeg baker og dekker. Uten et ord.

Bare liksom smiler forsiktig og nikkende i 

forklekjolen min. Og i mine høyhælede tøfler.

Mens jeg undres: hva er pizza?

I mitt strålende gule kjøkken hvor ingen mann

noensinne har satt sin fot.

Jeg regner med at i morgen er Bonden tilbake

ved sine fulle, arbeidssomme og travle fem igjen.

Fordi dette har jeg sett før.

Det skjer ca en gang i året.

Forresten:

Gratulerer med dagen, kjære.

♥

(oppvasken får du ta selv)

Den Store Dagen

Nå er det akkurat 1 år siden Bondekone og Bonde

kuppet dåpsdagen til veslejenta og overrasket

alle der vi kom valsende opp kirkegulvet.

1 år!

Vi hadde både noen år og barn på baken

før vi tok det store skrittet,

og jeg kan vel ikke påstå at dette året har vært

veldig annerledes enn de tidligere årene.

Men allikevel.

Allikevel.

♥

(men pc svikter fremdeles..

hva skal man gjøre når windows ikke vil samarbeide lenger?)

Kjendisbønder

Neida, det er ingen av oss som har 

blitt med i Jakten på Kjærligheten.

Det er vi ferdige med forlengst.

Men vi har allikevel hatt journalister

på besøk. Litt villedende å skrive 

flertall her, men er man kjendis så får man lov.

Så hit kom de strømmende-journalistene,
fra det anerkjente og respekterte
Bondevennen,
og ville snakke med oss om hvordan
man best kan verne seg mot brann på gård.

Og vi forteller.

"Man betaler de rette folka for å gjøre det",
svarer alle så lystig, med Bondekonas strenge blikk
rettet mot seg.

Deretter viser vi fram hvordan et brannslukningsapparat

ser ut, for de uinnvidde, sammen med HMSfolk
og BrannTeknikk. Og det vises best av Bonde 
med ekstra skitten fjøsbukse på.
Kun for anledningen.


Skulle så gjerne ha linket til dere med 
nettversjonen av Bondevennen,
så alle fikk ta del i brannvernsleksjonen.
Men av en eller annen grunn har de utelatt
oss fra den, så da gidder jeg ikke.


Ha en fin,-men brannfri- lørdag!


(alle bilder knipset fra papirutgaven av Bondevennen)

Dagen i dag.

Dagen i dag er Elisabeths navnedag!

(gratulerer med dagen!)

Ikke bare det- det er også den internasjonale

Mannedagen!

Som i kvinnedagen-men for menn altså.

Ikke like mange som visste det,kanskje,

så litt på vei har man da kommet i likestillingen..

Min egen mann er en lykkelig mann

med eller uten mannedag.

Han jobber ute på gården fra tidlig morgen

til sene kvelden kun avbrutt av å tidvis komme

ilende til unnsetning til Bondekona si som kan komme

på å klage fælt over sitt vonde bekken eller

sin slitsomme svimlemigrene.

En gang fortalte jeg ham at jeg skrev blogg,

og det første han spurte om var om jeg hadde

skrevet noe om ham.

Jeg fnyste et kjærlig "Heh! Nei!!!"

og sprang videre i min stressa hverdag

mens han tørket vekk rusket han plutselig fikk i øyet.

Men nå kommer dette innlegget

til min mann-Bonden-og til alle andre menn der ute.

Gratulerer med dagen!

Håper alle andre menn er like lykkelige og gode 
som min-selv om de måtte mangle sytete Bondekone,

24-timer-i døgnet arbeid og 4 småkranglete barn.

Og god fredag til alle!

På feil sted... til feil tid

Vanligvis er alt på stell her i huset,

så det er jo ikke rart jeg reagerer

når noe tydeligvis er på feil sted.

Som når (for å ta et eksempel) babyoljen står

på kjøkkenbenken.

Da er det ikke fordi jeg har brukt den til 

å steke vår fargesprakende og bønnespirebefengte

mandagswok med.

Nei.

Det er fordi Bonden måtte vise hvorfor

han hadde brukt olje til å "vaske" håret

til 1åringen med...

(det står nemlig bakpå-at det går an å ha på hodet)

Så er det litt sånn at jeg synes at den som roter ting,

den skal rydde det...

...noen dager.

Til jeg begynner å synes det er helt på sin plass å

ha babyolje på kjøkkenbenken.

Da er det på høy tid å bite i det sure korset

og sette den på plass.

Hva er det neste, liksom?

Settekasse på do?

(oi, det har vi visst)

Eller sofa på terrassen?

(oi, det har vi visst også..)

For vi vet jo-at Bonden-

han har glemt ut den babyoljen for lenge siden..

Sååå heldig

Jeg er heldig som har en svigermor som

samler på alt- og ikke kaster noe.

Det betyr deilige-ekte retroklær

til ungene.

De kan gå kledd i klær som far hadde på seg

da han var på deres alder.

Forklær og andre klær til 4 og 5 åringer.

Og sånn ellers betyr det snop til meg!

sengtøy og duker fra en svunnen tid

Nå når svigermor står på flyttefot dukker det opp 

de deiligste skatter som jeg kan få gjøre som jeg vil med.

Herlig. Så heldig er jeg!

Jeg er også så heldig at jeg har en far!

Og selv jeg er fullt klar over at det er farsdag i dag.

Min egen far har tatt turen til Afrika (for anledningen?)

Men rakk å gi meg en flott blomsterbukett før de dro.

Gratulerer med dagen, pappa!

Her i huset har Bonden fått et 

klø-på-ryggen-gavekort

og er strålende fornøyd med det.

For verdens beste far til verdens beste unger

fortjener det beste!
Så heldig er han. Jeg. Og ungene.

Ha en deilig søndag.