Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

mandag 6. mai 2013

En slags hyllest. Nesten.

Jærbuen.
Folket som snakker i himmelretninger 
og med æ`en lett tilgjengelig.
Menneskene med de mest spektakulære syn langs en hverdagslig
vandring til skolen, jobben eller en mandagskveldstur med lånte venner.
Folket som gløder av basarer og gjødselkummer
og blir elektriske av vær og vind og våronn..
Et folkeslag jeg aldri noensinne kan klare å bli fullblods medlem av.
Allikevel forsyner jeg meg grovt av deres åpenbare goder.
En byass som meg, som om jeg selv kommer fra ei lita bygd,
tross alt kommer fra "feil side av Skjævelandsbrunå".
50 minutter unna.
Som kommer her og kommer her og snakker med å`er, henger klær til tørk på søndager
og låner mannens venner. 
Noen snur seg bare vekk.
Andre bryr seg fint lite.
Andre igjen smiler når de ser meg.
Og jeg smiler.


tirsdag 9. april 2013

Vandring.

Veien er vakker,
om enn noe våt.
Kvelden, den lakker;
ei høres noen gråt.
Det tråkkes alene;
min side er tom.
Å pese med Lene*
synes jeg ikke noe om.
Jeg nyter min frihet
og Bonden er grei:
arbeidsmengden minket
og jeg kan rusle min vei.

Det klyves over stokk
og det kravles opp på stein.
Snart sier kroppen "Nok"!
Og jeg skraper meg på en grein.
Snart treffer jeg ei kjerring
og jeg spør "hva gjør du her"?
Men dama har ingen mening,
hun bare sitter og er ganske s(v)ær.
Så begynner jeg å tenke på sånt som er teit.
Som Fritt Vilt, og Villmark og hissig fjellgeit.
Det er best å gi på for veien er passe lang.
Eller kommer jeg hjem til barn og mann igjen noengang?
Men kjerringa roper fra forrige topp:
"Kæ æ dæ nå? Du jær vell ikkje åpp?"
Jeg blunker vekk svetten og strekker  på ryggen,
jeg hilser Mor Norge og løper etter skyggen.
Min.
Hjem.

Takk til usedvanlig medgjørlig, jærsk natur.
Poserings-og sitatvillig Mor Norge.
Og takk til reisefølget. Meg.
Det var topp.

(*-kjenner ingen Lene,
ihvertfall ingen jeg ønsker å puste og pese meg til fjelltopper sammen med)





fredag 5. april 2013

Oh no.

 Særdeles bekymret 3åring:

"Mamma...
...katten e nok kjempekjempesyge!
"Han kan jo ikkje snakka ein gang..!"


(bildet inneholder ikke spor av katter, nøtter eller andre allergener,
da katten ikke slippes innenfor husets komfortsone og er vanskelig å ta bilde av)
(derfor heller bilde av søte 3års føtter; superglade over å endelig ha fått seg oransje sokker!)

mandag 1. april 2013

Påskekrim 2013. Del 8.

Påskepjusken fôr opp.
Madrugada også, nå, altså!?!

Han løp ut til kontordama som hadde overrakt ham brevet.
"-hvilket bud? Hvor kom han fra? Hvor gikk han?"

Merkelig nok så sekretæren nesten vantro og stresset ut:
"Et bud ifra Budservice. Sto nede i resepsjonen da jeg fikk brevet for to minutter siden"

Påskepjusken sprang ned i resepsjonen og vrengte kjapt utav seg de samme spørsmålene til resepsjonsvakta som han hadde stilt sekretæren.
Resepsjonsvakta pekte bare ut mot høyre.
Han løp ut imens han vred på seg jakken.
Det var bare såvidt han fikk rundet hjørnet før han så et sykkelbud med den beskjedne Budservice-logoen i nakken på jakken.
Han sto og snakket med noen.
Noen som Påskepjusken dro kjensel på med det samme.
Overrasket stoppet han opp.
Flere brikker falt på plass..
Han kikket på personene halvveis gjemt bak hushjørnet,
og så etterhvert at også budet var ham bekjent.

Blygen og Gitaristen sto i intens samtale og enset ikke andre, 
selv om de kikket nervøst rundt seg.
De merket ikke at Påskepjusken ringte med telefonen sin,
og at det sakte, men sikkert tetnet seg til rundt dem av politifolk.

Senere på kvelden, da han var vel hjemme igjen etter mange og lange samtaler,
prøvde han å forstå dette han nettopp hadde vært vitne til.
Overraskelsen over at Gitaristen og Blygen var slektninger
og at de hadde holdt det skjult det, var en ting.
En annen ting var oppgittheten deres.
Om Gitaristen hadde vunnet Talentiaden og de 25 000 kronene,
hadde han vært halvveis i betalingen av boten han hadde fått for raseringen av plateselskapets kontorer.
"Vi ville bare hjelpe deg med å velge rett.." hadde de sagt.
De var virkelig fortvilet.
At Blygen hadde hjulpet søskenbarnet sitt var skuffende.
Det var han som hadde stått for de fleste musikksendingene,
utenom de i papirform.
Planen deres var at de skulle få Påskepjusken til å forstå at det var norsk musikk som gjaldt!
Med så gode norske musikere var det ikke noe poeng i å åpne for at utenlandske musikere også skulle få konkurrere i en norsk konkurranse!
Og da skulle det visstnok også bli lettere for Gitaristen å vinne hele Talentiaden.
Sånne tåpelige tanker, tenkte Påskepjusken,
samtidig som han kunne kjenne desperasjonen deres.
Godt de fikk stoppet dumheten i tide, før de gikk mer drastisk tilverks.

Duoen fikk ikke rare straffen, da det verken var direkte farlig eller kriminelt det de hadde gjort, men de hadde tross alt hindret politiets arbeid.

Og jeg fikk meg en aldri så liten påskekrim,
tenkte Påskepjusken.
(blunkblunk)

*****

Tusen takk for deltagelsen og engasjementet,
folkens.
Det har vært en fryd.
For meg.




lørdag 30. mars 2013

Påskekrim 2013. Del 7.

Han satte seg ned sammen med sine kompanjonger for å prøve og finne 
orden i dette kaoset,
men sekretæren kom løpende inn med et brev før de kom så langt.
"-Et bud kom nettopp med dette", nærmest ropte hun.
"-Og med tanke på hva som har skjedd her de siste dagene, tenkte jeg det var best å komme fort"
Wow,
tenkte Påskepjusken i sitt stille sinn.

Han åpnet konvolutten:
"so am I good or bad"

(dudududuuu!)

Selv om han følte denne lile, uskyldige, men urovekkende saken måtte nærme seg en slutt;
eller eskalere til hvemvethva,
stilte han blankt.

*****

Kan vi hjelpe ham med denne teksten nå når det går mot slutten for
Påskepjuskens sak?

fredag 29. mars 2013

Påskekrim 2013. Del 6.

Han ringte sin tante.
Og til Hustvedt.
Imens Hustvedt måtte google for å finne svaret,
 visste tante det uten internettets forræderiske hjelpemidler.
Det var selvsagt Mikhael Paskalevs "I spy"

Etter en urolig natt kom Påskepjusken seg på jobb og satte seg ned for å få litt oversikt.
Det var overtydelig at saken handlet om musikk.
Og at noen prøvde å få fram et budskap.
Oppmerksomhet.

Hva hadde musikken han hadde fått tilsendt på forskjellig vis til nå til felles?

Nå var det jo sånn at ingen lover egentlig var blitt brutt.
Ingen forbrytelse hadde skjedd.
Enda..

Og det beste ville være om det forholdt seg sånn,
tenkte Påskepjusken før han gikk i gang med å finne ut hvem han hadde rundt seg
både privat og jobbmessig som var så musikkinteressert.
Og som muligens kunne ha et ønske om å gi ham en beskjed..

1)Hans forrige sak handlet om en gitarist som hadde rasert og forsøkt å tenne på kontoret til plateselskapet sitt. Angivelig fordi plateselskapet favoriserte britiske og svenske band foran de norske. Hadde nok mest med kvaliteten å gjøre her, funderte Påskepjusken når han tenkte på den aggressive og utålmodige gitaristen.
Her fantes selvsagt både motstandere og forkjempere for gitaristen og det han hadde gjort.

2)Påskepjuskens engasjement i den lokale talentiaden omgav ham med endel turbulens, spesielt i den siste tiden, da de hadde bestemt seg for at også utenlandske statsborgere skulle få delta; om de bare hadde bodd i Norge de siste 2 årene.
Foruten heder og ære vanket det 25 000 kroner til vinneren i konkurransen.

*****

Folkens.
KAn dere hjelpe Påskepjusken å nøste opp i hans forvillede tråder?
Er det noe han har glemt?
Og hva har de forrige musikkgåtene til felles?
Sender med litt tenkemusikk som fint føyer seg inn..





torsdag 28. mars 2013

Påskekrim 2013. Del 5.

En kjapp telefonsamtale til Stjerneglass senere fikk han bekreftet det han selv også trodde.
Melodien han hadde fått på epost var fra Katzenjammer.
"When the laughters gone"
En solskinnssang uten like vanligvis,
men nå begynte Påskepjuskens sinn å formørkes.
Kunne han ikke engang ta seg en velfortjent midnattshvil på sin egen sofa?!?

Impulsivt slo han nummeret til Blygen for å fortelle hva som hadde hendt;
det var tross alt hans bord, dette. Han som skulle finne ut ifra hvor eposten kom.
Påskepjusken selv så ingen avsender, og IP-adresser var som gresk for ham.
Etter et par ringesignaler klikket det i røret,
og en ny, merkelig velkjent melodi nådde ham med teksten:
"to fall is connected to try"
(dudududuuu)

*****
Hvor kan dette komme fra?
Oog... begynner man å se en sammenheng? 
Noe som helst?

onsdag 27. mars 2013

Påskekrim 2013!!! Del 4.

Det tok ikke Påskepjusken lang tid å tenke ut denne nøtta på egenhånd.
Han var ikke svoren Kaizers Orchestra-fan for ingenting,
og denne sangen var for tida en av hans største favoritter.
Gammel, men god.
Tokyo Ice.
Men han visste med seg selv at dette ville også Stjerneglass, Whitebite, Felisol 
og muligens også Elisabeth fått til.
De var da av samme kaliber, sånn noenlunde ihvertfall.
Mer eller mindre.

Påskepjusken forsto at mysteriet var musikkrelatert.
(dempet jazzzzzzz)


Tilbake på kontoret var han begynt å bli sliten.
Hjernetrim.
Rene påskekrimmen, humret han for seg selv..
(lystigere solskinnsmusikk, nesten reggaeaktig)
Ettermiddagen gikk med til å sende notislappene til et laboratorium i påskedvale,
nærmere i påskekoma. Motvillig tok Brille imot de nå plastinnhyllede notislappene.
Og etter hard forhandling hadde Påskepjusken fått ham med på å få dem ferdig analysert om et par dager. 
Telefonen hadde han levert ifra seg til en enda mer motvillig IT-ansvarlig Blygen for å finne ut mer om hvor og hvem den gåtefulle telefonoppringningen kom ifra.
Rent negativ var han.
Det var da virkelig ikke noe nytt. Stadig kom Blygen med små stikk om at Påskepjusken ikke skikket pliktene sine skikkelig. Verken på eller ved siden av jobben.
Som han forsto det, mislikte Blygen sterkt Påskepjuskens engasjement i de lokale musikklagene.
 Men telefonen ble tatt imot i bytte om et løfte om snarlig gjennomgang av den.
(dudududuuu)
Han ristet av seg negativiteten som syntes å omgi ham og fikk omsider reist hjem.

Dette var en gåte som virkelig surret seg fast i hjernebarken.
Imens både middag og vin ble fortært og fordøyd på sofaen med TVen på
kunne han kjenne saken som en mygg dirrende i hodet.

Han hadde døst på sofaen en times tid; lenge etter sengetid (hvis han hadde drevet med sånt) da han hørte det dumpe pipet av en innkommende epost fra den åpne laptopen som sto på bordet foran ham.
Han skvatt til, og fikk åpnet mailen.
Kun et vedlegg..
I det han trykket "åpne vedlegget" begynte tonene å sive ut fra maskinen:
"This time it`s me that`s leaving you,
I`ll never turn around"

*****


Ohmaigad, folkens!
Værsåsnill og hjelp Påskepjusken med det store spørsmålet:

Ifra hvemhvahvor kommer dette?!?
(dudududuuuu!)





tirsdag 26. mars 2013

Påskekrim 2013!!! Del 3.

Noen av de lyseste hodene og skarpeste knivene som omga 
Påskepjusken gjenkjente melodi og tekst kjapt.
Whitebite, Kristin og Stjerneglass var først ute,
men Åshild var aldeles i nærheten.
Morten Abels" Hodet over vannet" var det selvsagt.
Fremført sammen med Prepple Houmb fra DumDum Boys.

Påskepjusken fikk 90-tallets hjemlige følelse i kroppen.
Det var like før han bøyde seg ned for å knytte Dr.Martens skoene sine,
med den lange, fettete luggen hengende nedover ansiktet og flanellsskjortene.

Han ristet det av seg.
Vel foretrakk han fortsatt skikkelig fottøy som Dr.Martens og Converse,
men han var kommet langt siden 90-tallet.
Heldigvis.


Overrasket kjente Påskepjusken at sulten rev ham i tarmene.
Appetitten var kommet tilbake.
Som den bestandig gjorde i begynnelsen av en ny sak.

Lunsjen ble fortært alene i kantina,
som ikke sto tilbake for noe hva smak og utvalg angikk.
Spisepausen gikk mot slutten før Påskepjusken ble klar over  lappen som lå under tallerkenen hans på matbrettet.
Om ikke dette var fra samme notisblokk som den tidligere lappen,
skal jeg spise min gamle flanellsskjorte, flirte han for seg selv.
Han vendte lappen og den samme (nydelige) håndskriften lyste mot ham:
"Du sko aldri kommet her og lagt di hånd på min Clementine"

Javel?!?
*****

Folkens...
..hva skjer?
Like forvirret som Påskepjusken, eller?
Kan dette også være hentet fra en sang?
En film?
Hva?





mandag 25. mars 2013

Påskekrim 2013!!! Del 2.

(lav, men travel felemusikk)
Etter at Påskepjusken heseblesende hadde kommet seg opp i kontorlandskapet igjen ble hans kolleger straks klar over at noe hadde skjedd.  Den tidligere på dagen så bryske medarbeideren deres var svært oppspilt, på grensen til ekstatisk.

Og de kunne kjenne det, de også.
Dette var et mysterium de kunne like.
(lystig og rask ompaompa-musikk)
Om det så bare var en spøk fra en korttenkt kollega.

Svaret på hvor teksten på papirlappen kom fra var enkel nok.
De sa det nærmest i kor, de tilstedeværende:
Selvsagt kom det fra Vamps perle av en sang "Liten fuggel".

Vanskeligere var spørsmålet om hvorfor lappen lå i Påskepjuskens bil.
Og hvordan den hadde kommet seg dit.
(dudududuuu)
Påskepjuskens liv besto av mye musikk.
Ikke bare omga musikken ham til nesten alle døgnets tider,
han var også nærmest oppvokst i korpset,
-med dirigerende foreldre.
I tillegg var han i juryen i den lokale talentiaden.

Påskepjuskens telefon begynte å ringe.
Nummeret sto som ukjent på displayet.
(dudududuuu!)

Ut fra røret snek det seg en avklipt melodi i det han gled fingeren over skjermen for å svare.
"Er det mørke skyer på himmelen
som kommer seilende på vinden.."

(stillhet)
Påskepjusken og hans medarbeidere sto som forstenet.
*****
Hva skulle da dette bety, kjære folkens?
En ny gåte...eller rett og slett bare en gal eller korttenkt mann eller kvinnes verk?

Ifra hvor/hvem/hva kan dette komme fra?


søndag 24. mars 2013

Påskekrim 2013!!! Del 1.

 Påskepjusken kom på jobb i krøllete dress og dårlig humør denne dagen.
Udugelighet og fjolleri syntes å omgi ham, så han forsvant fort inn på kontoret sitt.
Årets påske forkom ham mørk og guffen selv om sola smilte om kapp med hans lystige kollegaer. Det beste ville være å komme seg ut. Kanskje samle sammen noen løse tråder fra hans forrige sak, så rapporten kunne bli ferdig skrevet og ute av verden.

Nede  ved bilen fomlet han med låsen.
Sola varmet, men bilen som stod i skyggen var kald;
låsen likeså.
Påskepjusken harket ut noen ukvemsord av den verre sorten før han endelig fikk åpnet.
Bilen var blitt kald inni også.
Før han rakk å irritere seg selv noe mer ved dette stoppet han opp litt.
(litt småskummel haisommeraktig musikk)
Hva var dette?
Hadde noen vært inni bilen hans?
Han kunne kjenne en lukt som ikke stammet fra hans egen svette og ånde.
Det kom ikke fra den halvsure eimen det ofte kommer fra ungkarer som vasker sine egne klær, men hva var det? Det luktet støv som fra et kontor. 
Det luktet svakt av sigaretter.
Så så han det:
(knapt merkbar trommevirvel)
Det lå et notis ved føttene hans.
Påskepjusken tok det opp.

(dudududuuuu!)

Han leste lappen med urolige fingre.
Han merket noe velkjent begynne å sitre bakerst i hodet.
En beskjed? Et budskap? Oppmerksomhet?

Du har ihvertfall fått min oppmerksomhet,
tenkte Påskepjusken.
*****

Og så, kjære folkens: 
hvemhvahvor kommer disse skrevne linjene fra?!?
(dudududuuuu)

tirsdag 19. mars 2013

Kjapt vår og tilbake igjen.

Vinteren
har vært lang.
Og intens.
For oss sørvestlendinger som ikke er vant til sånt.
Vi har snødd aldeles inne:

De var først kult.
Og fint.


Helt til det ble kjedelig.
Dette var i desember.
Snøen har kommet og gått siden den tid.
Kun vekslet med iskalde og rolige, solfylte dager.
Nydelig.
For en frossen vintersjel.
I det siste, derimot...
...har de solfylte, iskalde dagene gitt meg håp om litt vår.
Og selv jeg
er lei.
Og vil ha vår.
Så våknet vi til dette sist helg:
Og jeg ble glad allikevel.

Men...


...
?

søndag 3. mars 2013

Helgeslutt

Så var enda en utmattende helg over.

Etter timer med svett og anstrengende,
men spennende og berikende surfing
på eBay,

etter å ha tilbragt flere kalde og slitsomme dager
utendørs i vær og vind
sittende i solveggen; på fregnesanking,

etter intens baking, slitsom gavepakking
 etterfulgt av laang, utmattende biltur
med en bil full av forventningsfulle unger og foreldre 
på vei for å feire Bondekonas eldste søsters bursdag
med familie og kaker.

Puhuuu!
På tide å sige i skrukk.

Bare meg som har så utrolig SLITSOMME helger?!?

tirsdag 26. februar 2013

Eg lige deg. (med trykk på i`en)

Jeg har en finfin 3åring.
Som de fleste med 3åringer har.
Hun sier mye fint og rart og noe aldeles uforståelig.
Og hun koser.
Og er direkte og ærlig.
Som 3åringer er.

Sukker jeg litt,
over å tørke opp gulvtiss for 7. gang den dagen eller
fordi jeg ikke får gehør for mitt strålende forslag over at 
hun kan komme og plukke opp noen av de 72000 bittesmå papirstjernene
hun har trykket ut selv,
da ser hun meg i øynene.
Tar et godt grep om nakken min.
Og spør: "lige du meg (med trykk på i`en)"
Og krøllene hennes stritter, som de alltid gjør.
Øynene glitrer, som vanlig.
Og hun ser avventende på meg.
Til også mine avklipte krøller begynner å krype ut,
og øynene mine glitrer også
og jeg smiler mot henne.
Smilet hennes smelter is og snø og stresset mammahjerte.
"Ja. Eg lige deg allti." sier jeg med trykk på i`en.
Da slenger hun seg rundt halsen min og koser hardt.
"Du lige harde kos?!?" (med trykk på i`en.)
Og det gjør jeg jo.

Og jeg tenker at jeg godt kunne lånt med meg denne undrende og direkte
væremåten av og til.

Kanskje i festligheter hvor jeg ikke kjenner alle -som den innflytteren jeg er-
og kanskje sidemannen min måler meg opp og ned og forkaster meg
og hele min personlighet og selskapelighet
med et nakkesleng en whiplash verdig før kun ryggen blir synlig.
Kunne det da passet med et forsiktig stryk over kinnet til min
fordømmende sideperson.
En innstendig øyekontakt.
"Lige du meg?" (med trykk på i`en)
Bedende, blanke øyne og røde kosekinn som ikke kan få annet enn et positivt svar
og helst en kos. Eller to.

Og alle levde lykkelig alle sine dager...?





søndag 24. februar 2013

Kjære Kong Salomo

...
Altså.
Ikkje kver dag, Kong Salomo.

Ikkje kver dag.


Eller kva?

søndag 17. februar 2013

Et turgjengeventyr

Det var en gang en bjørn.
La oss kalle ham bussjåføren.
En dag samlet bussjåføren og kona hans; fjortissen-
vi kaller henne vakker fra nå av-
sammen vennene sine( med tilbehør) til å reise på tur.
Alle venner og tilbehør stuet bort barna sine,
og pakket sammen de vakreste klærne de hadde,
og reiste avgårde.
I bussen til bussjåføren var det nå en god blanding mennesker
-14 i tallet-
og alle smilte.
Og noen lo.
Mer enn andre.

Her var Lystig og Festklar;
vi kaller henne Læreren fra nå av.
Lystig og Dirrende; vi sier Veivesenet.
Her var også Fru BrilleSexy, Shaun, Gretten BondeGubbe,
 trafikkengstelig Sykepleier 1, frittalende Sykepleier 2, 
Høy og Mørk; la oss kalle ham straffet,
Herr Avholdsglad og Fru IkkeAvholds-ogdestogladere,
foruten den tørste og oppoversnakkende HerrKu var det også
FruKu. La oss kalle henne Tilbehøret.

Etter å ha spist kun noen få måltid på noen timers reise kom følget endelig fram til
hospitset og kunne gå og få seg et skikkelig måltid.
Byen ble deretter gjort utrygg.
Ikke av tjuver og fantepakk,
men av den lystige og tørste horden ifra det nordligere land.
De var kommet til Landet Med UltraMyke Konsonanter,
og de trivdes. Maten var god. Ølet var vått. Og solen var gått ned.
Det var på tide med litt mat.

Følget havnet i sånn noenlunde sine egne senger for natten etterhvert,
og herbergets personale kunne endelig puste lettet ut.
Men ikke mange timene.
Etter sin mat og sin kaffe ble gjengen fra Nord igjen sluppet løs i
de Danske gater; denne gang på shopping
-og danskene kan igjen slappe av:
de får ingen finanskrise i år heller.
Man kan være sikker på at ingen vase, bukse eller sko i 
byens butikker forble uberørt. Bokstavlig talt.
Det ble på tide med mat.
Og så skulle det slitne følget ta seg hver sin velfortjente hvil på
herberget. På samme rom. Med litt drikke, dans og god musikk ble ikke
dette så kjedelig som fryktet.
Så var det litt mat, da.
Og Jomfru Ane åpnet sine sluser så man formelig kunne kjenne 
trådene trekke i danseføtter og det som verre var.
Til det ble på tide med litt mat.
Og hjemmene lokket.
Og man atter ble husmødre, sykepleiere, bønder, snekkere
og barnehagetanter og ikke minst Mødre og Fedre igjen.

Og fikk et irritert "koffår kjupte du sjokolade te meg? Eg lige jo ikkje det.."

Å nei...
.



onsdag 13. februar 2013

Monstermamma

Javel.
Så solgte jeg sjela mi.
Igjen.
Og heldigvis for det.
Med feberen tytende utav ørene, snue i nesa og host i brystet
ble barneselskapet til den nybakte 8åringen på...
...Lekeland.
Mitt bidrag?
Utenom mitt eget og Veslas snuepapir?
Byssing av feberlita jente?
Innroping til Pizza?
Jo:
Monstermat til monstergutta.
Fra monstermamma.
Som ikke helt klarer å finne sin egen favoritt
Gjør du?