Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

søndag 17. februar 2013

Et turgjengeventyr

Det var en gang en bjørn.
La oss kalle ham bussjåføren.
En dag samlet bussjåføren og kona hans; fjortissen-
vi kaller henne vakker fra nå av-
sammen vennene sine( med tilbehør) til å reise på tur.
Alle venner og tilbehør stuet bort barna sine,
og pakket sammen de vakreste klærne de hadde,
og reiste avgårde.
I bussen til bussjåføren var det nå en god blanding mennesker
-14 i tallet-
og alle smilte.
Og noen lo.
Mer enn andre.

Her var Lystig og Festklar;
vi kaller henne Læreren fra nå av.
Lystig og Dirrende; vi sier Veivesenet.
Her var også Fru BrilleSexy, Shaun, Gretten BondeGubbe,
 trafikkengstelig Sykepleier 1, frittalende Sykepleier 2, 
Høy og Mørk; la oss kalle ham straffet,
Herr Avholdsglad og Fru IkkeAvholds-ogdestogladere,
foruten den tørste og oppoversnakkende HerrKu var det også
FruKu. La oss kalle henne Tilbehøret.

Etter å ha spist kun noen få måltid på noen timers reise kom følget endelig fram til
hospitset og kunne gå og få seg et skikkelig måltid.
Byen ble deretter gjort utrygg.
Ikke av tjuver og fantepakk,
men av den lystige og tørste horden ifra det nordligere land.
De var kommet til Landet Med UltraMyke Konsonanter,
og de trivdes. Maten var god. Ølet var vått. Og solen var gått ned.
Det var på tide med litt mat.

Følget havnet i sånn noenlunde sine egne senger for natten etterhvert,
og herbergets personale kunne endelig puste lettet ut.
Men ikke mange timene.
Etter sin mat og sin kaffe ble gjengen fra Nord igjen sluppet løs i
de Danske gater; denne gang på shopping
-og danskene kan igjen slappe av:
de får ingen finanskrise i år heller.
Man kan være sikker på at ingen vase, bukse eller sko i 
byens butikker forble uberørt. Bokstavlig talt.
Det ble på tide med mat.
Og så skulle det slitne følget ta seg hver sin velfortjente hvil på
herberget. På samme rom. Med litt drikke, dans og god musikk ble ikke
dette så kjedelig som fryktet.
Så var det litt mat, da.
Og Jomfru Ane åpnet sine sluser så man formelig kunne kjenne 
trådene trekke i danseføtter og det som verre var.
Til det ble på tide med litt mat.
Og hjemmene lokket.
Og man atter ble husmødre, sykepleiere, bønder, snekkere
og barnehagetanter og ikke minst Mødre og Fedre igjen.

Og fikk et irritert "koffår kjupte du sjokolade te meg? Eg lige jo ikkje det.."

Å nei...
.



5 kommentarer:

  1. he he, og alle var enige om at det var en fin tur, vel?

    SvarSlett
    Svar
    1. ..og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
      jah!

      Slett
  2. Hørtes ut som ja, en fin tur til danskeland!

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en kommentar!
Det setter jeg pris på.