Et ferieeventyr

Det var en gang en familie på seks

som ikke syntes det var nok (og et ekstra sete i bilen var det også)

når de skulle avsted på langtur og reise langt og lenger enn langt.

Syv er et bedre eventyrtall, så tenåringen fikk med seg en kamerat.

Bondekona sa

bil, -og 2åringen sier hurra!

båt, -og 5åringen jublet jippi (med snophåp i røsten)!

Danmark,- og tenåringen (med kamerat) hoiet et lavmælt

fantastisk! på lavmælt tenårings vis.

svømmebasseng, -og nybakt 7åring skråler entusiastisk.

Så startet den lange ferden,

midt på svarteste natta,

på den hurrajippiende , fantastisk entusiastiske reisen,

for 5 barn 

og to voksne

og alle smiler.

Nesten.

(og etter mange timers reise er det alltid noen som bare mååå tisse 7 minutter 

før vi ankommer vårt midlertidige bosted)

Landet de kom til var akkurat like flatt som det hadde vært før,

huset var like bøkepreget og praktisk skinnsofainnredet 

som de andre sånne hus de hadde vært  før,

og alt så ut til å bli en holdbar tur.

(og når både tegnesaker og større søskens brettspill å ødelegge er på plass,

er alt godt, synes 2åringen)

Kona sier 

bade?

og alle 7 fikk plass i bassenget.

og ropte hurra.

Og jippi.

Med variabel styrke.

Kona sier 

gå tur?

Og det lånte husets jenter jubler entusiastisk,

og sleper med seg en mannlig assistent.

Og de går.

Og går.

De går og går til de møter hav og sand og stein.

Og de nikker 

javel.

Før bøndene fra Jæren snur og går tilbake.

Kona sier

handletur til Tyskland?

Og ungdommen feirer på ungdommers vis

med hevede øyenbryn og står opp litt tidligere enn vanlig vinterferietid,

nesten helt av seg selv.

Kona spør

badeland?

Og alle blir begeistret

og entusiastiske

og Bonden gleder seg

og selv tenåringene står opp og glipper med øynene selv om

de egentlig ville sovet 

litt lengre.

Kona sier

hjem nå.

Og Bonden er febervarm og bihulebetent og nikker.

Og alle er fulle av sukker, sviskehud og e-stoffer og det som verre er

og synes det er greit.

Og båten gynger hele den utvidede familien aldeles til 

Kristiansand, i strålende sol og meterhøye bølger,

og Bonden spør om han kan kjøre litt.

Og kona smiler entusiastisk og tenker at det var det hun visste!

:at strikketøyet ville komme godt med på ferie!

Og snipp, snapp, snute,

så var alle enig i at det hadde vært en finfin tur ute.

Hallo...?..

...

Hei!

...

Jeg heter Bondekona.

...

Og jeg hater å pakke ut etter ferie.

...

...

Bare på ferie..

Bare i Danmark vil 2åringen lese selv på sengekanten.

I køyesenga..

Det er også bare på ferie at ungene får velge frokostblanding helt selv.

Og bare på ferie kan de samme ungene få velge seg en leke.

For feriehusfredens skyld..

OG bare på ferie kan den leken være ..sminke..?

(aldersgrense 5 år)

Bare på ferie blir med ett en 5åring, et par foreldre pluss min kjære bærbare

forvandlet til russiske prostituerte.

Vakkert.

Sann mine ord.

Og heldigvis på ferie gidder både tenåring og kameraten å bygge

lego med den stolteste 6åringen.

Som også reiste på ferie for å dra i land en staselig pokal.

Bare i Danmark.

(nei, hun sover ikke. Hun bare later som)

(og hun har selvsagt ikke hull i ullbodyen. Hun bare later som)

Forresten så takker jeg ydmykt og rørt for alle 1årsgratulasjoner!

Herlig!

Herlig fordi det er lørdag.

Herlig fordi vi har det dejlig.

Herlig!

Nyt.

Dans.

Ha en fortreffelig lørdag.

Torsdagssvar med bloggefest.

Selvfølgelig var det mitt kjøkken!

Men også:

et kult og stilig hus dere kommer til å få se mer til...

Hehemmmmm...

Alle disse knottene er på kjøkkenet mitt.

I huset mitt.

Heldigvis kan vi alle reise mannsterke til Danmark i natt:

Bekkan, Tante B, Røsslyng, Sonja, mormor, Bjørg, Elin, Whitebite,

Elisabeth, ShyB, Guri, Hilde, Karen og Trine.
(Her skulle jeg selvsagt linket til vinnerne,men jeg driver tross alt og pakker!)

For en herlig gjeng!

(Håper dere fikk tak i billetter)

Gleder meg allerede.

De to(?) som ikke trodde det var mulig å få så mange knotter inn på et lite

kjøkken skal få fyldig referat fra Danmarksfestbloggetreffet.

Bedre lykke neste gang.

Ferie! Et lovprisningsinnlegg.

Tyrkia inneholdt ikke bare en blekfet Bondekone, en

enda blekere, men desto strammere Bonde, en 1årig hissigpropp,

2 badeglade og muntre lyslugger, en noe lyssky tenåring

og min supre lillesøster med orden på solkremen.

Vårt hotell (Mukarnas Resort and Spa) lå i Manavgat,

som ligger i Antalya-regionen. 1,5 time med buss fra flyplassen.

Vi hadde litt sånn parklignende uteområde, imellom 3 forskjellige

basseng. I tillegg ligger det ved stranden.

Basseng inne også, forresten. I SPA`et.

Lekeplass både ved basseng og strand, og lekerom inne.

(som fortalt tidligere, med et magisk rennende vann i vasken på do)

Håndkleservice ute, altså trengte vi ikke ha med egne håndklær

til å ha ved basseng eller strand. Leverte inn håndklekort i bytte mot

håndkle om morgenen og motsatt på kveldstid, før siste måltid.

Supert.

(ååååh....neiognei... her er jeg visst blitt avbildet i badedrakten.    Jaja)

Vi slo til skikkelig og hadde allinclusive på vår første sydenreise,

og angrer ikke.  Her måtte man se langt etter pommes fritesen

og pølsene. Masse grønnsaker og frukt, flotte farger,
og vi ble alle fristet til å prøve masse nye smaker. 

 Men nå er det sånn at her i familien er de fleste 

glad for å prøve noe nytt.
 Hver dag ble maten variert, så det var alltid

nytt, ferskt og spennende.  Rent, pent og fargerikt i mangfold.

Så snart vi hadde spist opp (eller før) kom noen og ryddet bort

både tallerkener og glass og bestikk, og vi var fri til å starte på ny.

Brus, vin, vann, øl, saft og juice sto plassert flere steder både inne og ute

klar til å nytes. Veldig herlig å slippe å drasse med seg lommebok

overalt. Bikinien buler liksom sånn da...

Hver kveld var det underholdning på en stor scene nede ved sjøen,

dans, musikk og akrobatikk.

Og helt øverst ved tribunene var det en vannpipekafè.

Av den snille sorten. Med kirsebærsmak. Og jasmin.

Og alt annet. Måtte selvsagt prøves.

Dette ble da utprøvd en kveld mens de 3 minste sov og tenåringen

var glad for å spille på psp`en sin litt i fred så vi 3 voksne tok oss 

en luftetur ut.  Godt det også.

Noe jeg har glemt?

Vet ikke.

Skyss til og fra flyplassen, romrengjøring hver dag..

Noe annet?

Barn av..?

...heisen?

Nja.

Av korridoren?

En liten stund, kanskje.

Av iskrembaren?

Eh...den prøvde vi kun en gang.

Siden isen liksom smeltet før vi fikk smakt på den.

Men:

I hotellet var det en kjeller.

I kjelleren var det et lekerom.

Bak lekerommet var det en do.

Utenfor doen var det en vask.

I vasken var det rennende vann.

I det rennende vannet likte 1åringens små fingre seg veldig godt.

Det enkle er ofte det beste..?

Så var det bare til å skru på en liten stråle med vann etter

frokost, og hente henne til kvelds etter at vi andre hadde badet,

blitt massert på SPA, og vandret inn i solnedgangen.

Billig moro.

Billig barnevakt.

Og alle var enig om at dette var en reise man sent ville glemme..

Barn av solen?

Ikke alle er laget for å like ekstrem sommer en uke eller
to i året. Noen av oss er glimrende fornøyd med 12 grader
og kuling i minkende eller økende grad.

("vil ikke gå, vil ikke stå, vil ikke bli båret. Vil iallefall ikke bli med inn i matsalen!")

Noen av oss forstår rett og slett ikke hvorfor vi reiser lange strekninger
med et utrolig teit fly, for å komme til en utrolig varm plass for å bade
i skikkelig tåpelige basseng...og sove i utrolig teite senger som ikke
 var våre egne i det hele tatt.

(her later jeg som om hun koser seg et lite sekund og skynder meg å ta bilde..
på morgenvandring kl 07.12))

Men
det gikk seg til så smått etterhvert, og hun fant vel ut at ingenting faktisk ble
bedre av å skrike 98% av våken tid, og kuttet det ned til hele 80%
de siste dagene. Heldigvis sov hun om nettene..
En av de siste dagene fant jeg likevel et sted hun storkoste seg
på hotellet.

Kan du gjette hvor?

(nja, altså utenom i en storebrors knusende favntak i senga en tidlig morgen)

Oppsummering

Tunge (svømme)tak.

Hardt solskinn og fluefri varme.

Stor (håndkle)kunst.

Heftig service.

Flott mat.

God sjokoladesaus.

Alt i alt:

en finfin ferie.

Men vi har også fått avkreftet en myte:

Det bor ikke en sydenturist i oss alle.

Vi er ikke alle barn av solen.

Hvem?

Oppklaring

Spent nå?

Regner med vi fikk avklart at Bonden ikke er blitt så mye verre

i hjernen at han måtte inn på sykehuset igjen.

Ingen andre heller, for den saks skyld.

Men kanskje hagen min vår endelig har fått den oppgradering

den så sårt trenger og fortjener?

Med både palmesus og havets brus,

og noen hammocker fler enn vi behøver?

Da ville det vel si seg selv at de fleste av døgnets regnfulle,

vindholdige og 11graders timer måtte bli tilbragt der?

I hagen?

Eller kan det være at dette fuktige håret og røde kinn
slett ikke skyldes regn, stiv kuling og nesten-frosne-netter:

men heller 36 varme grader. I skyggen.
Basseng, hav, blå himmel og allinklusiv?

Og kanskje man blir LITT sliten og døgnvill av å reise hjem med fly
midt i svarteste natta?
Da er det jammen godt å komme hjem også..


(jeg blir i det fjerne oppmerksom på at bloggelivet har fortsatt sin gang
uten meg?!? Virkelig?  Hva har skjedd; sånn det viktigste, liksom?)

Reise

Vi har lånt hytte på sørlandet

og trasket dag etter dag i Dyreparken,

uten å bli lei (..så lenge du ikke spør tenåringen).

Vi har leid hus og leilighet i deilige Danmark,

og kjørt landet opp og ned i regn, vind og snøstorm.

Og bittelitt sol.

Og blitt litt lei.

Vi har booket oss inn på campinghytte

i Sverige og nytt deilige, solfylte dager

i skjærgården,

helt uten å bli lei annet enn kjøreturen.

Men det var tidligere år.

Nå skal vi til SYDEN!

For første gang for alle utenom Bonden

(globetrotter som han er..)

Og for første gang aner det meg at regntøy

ikke behøver å stå øverst på pakkelisten.

Ikke ullgenser,- bare sånn i tilfelle?

Ingen støvler?

Værvarselet sier

sol og 28 varme grader

i Tyrkia.

Hva i all verden pakker man til sånn?

Badetøy.

Hva med reisen?

4,5 timer med fly med 4 barn og en ufrisk mann?

Jeg har heldigvis med meg en superfungerende lillesøster

som hjelp, venninne og reisekamerat.

Tips, noen?!?

Har lært av Therese med sine kjappe reiseføtter at

badesko til barna er glimrende, og har nå kjøpt inn

et par til 6åringen. De to mindre får allerede låne av

samme, snille Therese.