Et ferieeventyr

Det var en gang en familie på seks

som ikke syntes det var nok (og et ekstra sete i bilen var det også)

når de skulle avsted på langtur og reise langt og lenger enn langt.

Syv er et bedre eventyrtall, så tenåringen fikk med seg en kamerat.

Bondekona sa

bil, -og 2åringen sier hurra!

båt, -og 5åringen jublet jippi (med snophåp i røsten)!

Danmark,- og tenåringen (med kamerat) hoiet et lavmælt

fantastisk! på lavmælt tenårings vis.

svømmebasseng, -og nybakt 7åring skråler entusiastisk.

Så startet den lange ferden,

midt på svarteste natta,

på den hurrajippiende , fantastisk entusiastiske reisen,

for 5 barn 

og to voksne

og alle smiler.

Nesten.

(og etter mange timers reise er det alltid noen som bare mååå tisse 7 minutter 

før vi ankommer vårt midlertidige bosted)

Landet de kom til var akkurat like flatt som det hadde vært før,

huset var like bøkepreget og praktisk skinnsofainnredet 

som de andre sånne hus de hadde vært  før,

og alt så ut til å bli en holdbar tur.

(og når både tegnesaker og større søskens brettspill å ødelegge er på plass,

er alt godt, synes 2åringen)

Kona sier 

bade?

og alle 7 fikk plass i bassenget.

og ropte hurra.

Og jippi.

Med variabel styrke.

Kona sier 

gå tur?

Og det lånte husets jenter jubler entusiastisk,

og sleper med seg en mannlig assistent.

Og de går.

Og går.

De går og går til de møter hav og sand og stein.

Og de nikker 

javel.

Før bøndene fra Jæren snur og går tilbake.

Kona sier

handletur til Tyskland?

Og ungdommen feirer på ungdommers vis

med hevede øyenbryn og står opp litt tidligere enn vanlig vinterferietid,

nesten helt av seg selv.

Kona spør

badeland?

Og alle blir begeistret

og entusiastiske

og Bonden gleder seg

og selv tenåringene står opp og glipper med øynene selv om

de egentlig ville sovet 

litt lengre.

Kona sier

hjem nå.

Og Bonden er febervarm og bihulebetent og nikker.

Og alle er fulle av sukker, sviskehud og e-stoffer og det som verre er

og synes det er greit.

Og båten gynger hele den utvidede familien aldeles til 

Kristiansand, i strålende sol og meterhøye bølger,

og Bonden spør om han kan kjøre litt.

Og kona smiler entusiastisk og tenker at det var det hun visste!

:at strikketøyet ville komme godt med på ferie!

Og snipp, snapp, snute,

så var alle enig i at det hadde vært en finfin tur ute.