Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

fredag 10. februar 2012

Øpp tu dejt

Da 70talls klær og møbler ble moderne igjen
for en del år siden,
var jeg helt DER,
og hadde vært der i mange år allerede.
Oransje og brunt i skjønn forening,
helst i herlig mønstermiks.
Oh yesss!
Men så.
Så begynte tupert hår,
disco, 
sko med digre flopper
og enorme t-skjorter
igjen.
Og jeg sukker.
Jeg sukker over hudfarga leppestifter
og paljettopper.
Jojoer, lyn og steinvaska dongerijakker.

Allikevel.
Godt rustet som jeg er,
venter jeg nå på at 90tallet skal få sin revansj.
Min såkalte storhetstid,
som jeg godt kunne latt gå i glemmeboka.
Jeg er klar for å hente 
grungemusikken, superloosebuksa og Singles-filmen.
På VHS.
Jeg skal grave fram igjen Fruit of the Loom genseren jeg "fikk" 
av kjæresten min, jeg skal igjen farge håret mitt svart og få meg Bobklipp,
Hit med røkelsen, discmanen og sol-smykkene.
Tilbake til mine foreldres lyse, blomstrete sofagruppe
og tomatsuppefargede vegger.

Og jeg skal le.

Og gråte.
Før jeg slenger det tilbake dit det kom fra.
Fra glemselen.


Hvilket titall gleder du deg over aller mest,
SELVFØLGELIG utenom det vi befinner oss i.

13 kommentarer:

  1. Ja til tupert hår og tomatsuppefarga vegger!

    SvarSlett
  2. Svart hår med bob.... Kunne vært noe det! Jeg trur jeg liker 70-tallet aller best. Da ble jeg født, og jeg syns det er veldig praktisk. Å ha blitt født, altså. ;)

    SvarSlett
  3. jeg digget 80-tallet-
    Selv om jeg var sur fjortis.

    SvarSlett
  4. Svar
    1. Jeg var akkurat litt mindre enn fjortis og klatret fremdeles i trærne på åttitallet.
      Fikk ikke heller ball-genser, men hadde buksa oppi sokkene og var likeglad..

      Slett
    2. mener sent på 80-tallet selvsagt.
      Var 10 år i 83, så jeg var både barn og ungdom.
      Beste musikken var på 90-tallet. Enig med Alexia.

      Slett
  5. Jeg digger 60-tallet for da var jeg ungdom ;) Kan liksom ikke forestille meg at 80- og 90- og 2000-tallet for den saks skyld noen gang blir like populært som 50, 60 og 70... Det bare var noe helt spesielt med den tiden, og klær, og farger, og interiør... Og nesten ikke TV. Og ingen data. Og ingen mobil. Og ingen WF!! Og i hvertfall ingen blogg!

    SvarSlett
  6. jeg liker 80-tallet for da var jeg ungdom! Høyt kreppa hår, fantastiske farger hehe...og musikken. 90-tallet er litt sånt ubestemmelig syns jeg, var ikke så sær og spesiell som tiårene før. Men mye fin musikk !

    Og gratulerer med overstått til 7åringen din, flotte gutten!

    SvarSlett
  7. 70-tallet. Da var jeg barn. :-) 80-tallet var i grunn bare stress... seilersko med krølllisser, pupms, krepphår, ballgenser på alle andre, stress stress stress.. :-)

    SvarSlett
  8. Ønsker nok gjentagelse av 90 tallet...
    Den tiden vi vokste opp!
    Musikk å disco å alt det der... Var en fin tid. ;-))

    SvarSlett
  9. Andre reprise på syttitallet,-- det var magisk, særlig første halvdel. Vi var de første seriøse gjenbrukere, mine 25 ølkasser av tre stammer fra den tiden.Nittitallet gikk i gjenbruk og forsinket ammetåke.Bor i et hus som ennå helt ikke har kommet over tapetpynteborder og knallfarger fra åttitallet.Ugly.
    Nei, vet du, den beste tidener nå. Kan gjøre hva jeg vil uten å måtte følge noen trender. Venter til alle andre er ferdig med "hvit stil" før jeg maler kjøkkent....hvitt.

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en kommentar!
Det setter jeg pris på.