Spådame

I dag da idyllen rådet som heftigst

-som den så ofte gjør lørdags formiddag-

fant jeg ut at det var på tide å lære kidsa min barndoms store hit

og landeplage.

Nemlig spåen.

Jeg skal innrømme at de interesserte (5 og 6åring)

var heller trege til å forstå begrepet "spåing",

men de ble kjapt med på selve spåen.

Brettinga er nådeløst vanskelig,

men med litt hjelp kom de kjapt i gang

med fargelegging/symboltegning, numrering og tegning.

Noen skal alltid være tøffere enn amdre,

og insisterte på å ha tall fra 7 og oppover.

Han ble kjapt lei av å telle.

jeg husker fra min barndom at innerst i spåen skrev vi

"spådommer" som

-du blir spist opp av en krokodille

-du kommer til å miste buksa

og

-du blir forelsket i %=#?¤ (klassens minst attraktive gutt)

Mulig det bare var min makabre humor.

Iallefall fant vi ut at det ble kjekkest med tegninger inni.

-en bukett med blomster

-lørdagsgodt

-sommer og sol

Kjekt å erindre sånn leker som er så lette og lage,

og fremdeles like fengende.

Faktisk holdt de to det gående med spåene i flere timer,

helt til deres hyperkule mor lagde en spå full

av sånt som må gjøres i heimen før lørdagskvelden kan komme.

Som

-ordne og støvsuge rommet

-rydde opp bamseselskapet som okkuperer sofaen.

-Samle sammen Ninjago fra vinduskarmen

og sånt.

Selv syntes jeg det var en glimrende idê.

Kidsa var ikke like imponerte lenger.