Søvn

Av en eller annen grunn følte jeg for å skrive om søvn.

Soving. 

Mange hever sine fint plukkede øyenbryn når jeg sier at jeg 

legger minstejenta kl 17.15 om kvelden.

Det kan jeg i grunnen godt forstå.

Det er mange meninger og gode råd om søvn ute og går.

Jeg lytter, nikker kanskje litt, og smiler forsiktig.

Alle barn trenger søvn.

Og alle barn er ulike. Og unike.

Men de beste rådene kommer allikevel fra barna selv.

Synes jeg.

Jeg har hatt perioder med litt problemer med å få dem til 

å sove. Når de var helt små. Lite søvn på dagtid og lite søvn

nattestid er forferdelig slitsomt.

Man skal jo fungere for resten av familien også.

Etterhvert som de vokser litt til (noen måneder) bør de kunne

ha regelmessig søvnmønster.

Men hva er liksom det!?!

Jeg har latt barna mine sove når de vil og trenger det.

Ingen vekking for å mate, ikke vekke etter klokken.

(utenom bitteliten frøken med gulsott..)

Resultatet er blitt barn som sover godt.

De tre minste har alle hatt periode på 1års tid hvor de har lagt seg

ca kl 17.30. Med en hvil på dagtid.

Nå sover tenåring fra kl 22.00 til 7.30.

4- og 5åring fra kl 19.00 til 7.00.

1åring fra kl 17.15 til 6.30.

Sistnevnte har også en hvil tidlig på dagen (ca kl 10.30)

hvor hun sover mellom 1,5-3 timer-forhåpentligvis.

Jeg vet ikke om "min" måte er etter boka (antagelig ikke), men
det fungerer. Barna er fornøyd, jeg er fornøyd.
Må bare prøve å få netter uten nattamming også etterhvert.. 


Hva er riktig?
Hva er galt?


Selv mener jeg at så lenge det fungerer og alle er fornøyd
kan det vel ikke være annet enn riktig?..

Kylling

Jeg har hatt mine stunder som vegetarianer.

I mine (enda) yngre dager hadde jeg måneder og år 

uten kjøtt i kosten.

Jeg var langt ifra noen Bondekone dengang,

og trodde blindt på det noen fortalte meg 

var realiteten for norsk kjøttproduksjon.

Spesielt kylling skulle man holde seg langt borte ifra.

De bodde tett sammen i bittesmå, skitne bur,

fulle av sår og mismodighet.

Jeg ser jo i dag at virkeligheten er en helt annen.

Vi har kyllinghus, og har fått inn nye kyllinger i dag!

Det er veldig stas!

Vi gleder oss hver gang tusenvis av disse små, gule nøstene 

kommer og skal fylle ut sine 1000kvm  iløpet av 5-6 uker.

De boltrer seg fritt i sagspon, venner, mat og vann.

Og vår jobb er å passe på at de har det best mulig 

den tiden de er her. I 36 varmegrader.

God helg!

Amming

Mitt minste gull er straks 13 måneder.

Jeg har vært like  lykkelig ammende for henne som jeg har

 vært for hennes 3 eldre søsken.

Men mens de andre har gitt seg i 10-11-12 måneders alderen,

 henger fremdeles lillegull der. Og storkoser seg.

Og det virker ikke som hun har tenkt å gi seg med det første.

For all del-hun spiser fast føde!

Har alle måltider sammen med oss andre normaltspisende.

Men det er godt å ha litt å gi når hun våkner kl. 5 og mammaen

slett ikke synes det er morgen ennå (jeg gikk da nettopp og la meg..?)

Det er godt å ha litt å gi om kvelden når hun skal sove,

for da sovner hun absolutt best.

Og når hun skal hvile på formiddagen...

Og når hun kommer snikende og drar meg i genseren...

Og det er liksom her det begynner å skurre litt for min del..

Vil jeg ha en 4-åring som kommer og forsyner seg selv?

Eller en 9-åring som kommer hjem fra skolen

og bare skal ha seg en sup før hun begynner på leksene?

Hun er tross alt så liten ennå,

og tanken på at hun er den minste jeg skal ha, 

gjør at jeg nyter denne ammetiden for alt den er verdt.

Men nok er nok.

Og hver gang jeg tenker at det er på tide å trappe ned-

få en (nokså) naturlig avslutning,

skjer det noe;

hun blir forkjølet og vil ikke ha annen mat enn fra meg.

Eller jeg får en begynnende betennelse-

helt uten å stå med hender og føtter i fryseboksen

eller vifte (flagrende) med brystene mine ute i frosten.

Sånn er det nå.

(hææ? skrev jeg virkelig at jeg var ute og frøs i går?)

Så jeg står på litt til.

Koser meg med lillegull og gir henne det hun vil ha.

Jeg vet jo at snart-så altfor snart- vokser hun fra det allikevel..

God kveld-

snart er også jeg på topp igjen.