I bilen:

Lykke er:

at jeg bare mååå skru ned radioen helt for 

å høre 5åringen få 1åringen til å le så hjertelig 

at  hun hikster og rister.

Kjedelig søndag

Jeg er ikke med i søndagens fanklubb,

for å si det sånn.

Hvis vi ikke har noen plan når det er søndag

blir "de" fort late, krelete(lokalt ord?) og trege.

 Mens jeg begynner å kjede meg og får fnatt etter halvannen time.

Heldigvis har jeg hundrevis av påbegynte prosjekt

å fullføre.  Hurra for det, liksom...
..absolutt ingen grunn til å kjede seg lenge her i heimen.

Den nygamle tallerkenhylla ble ferdig knottet og hengt opp.

På kjøkkenet.

IKKE NOK MED DET!

Jeg ble også ferdig med min nygamle krakk.

Som så sånn ut:

Men med maling og en duk fra bruktbutikken ble den sånn:

Å, jøje meg så stolt en bondekone kan bli av å ha utrettet

nyttige ting på en ellers nokså unyttig og faktisk litt kjedelig dag.
Imens "de"(resten av familien) var lykkelige i sin egen latskap.
(slang meg da med jeg også...får være grenser for effektivitet)

(Det som kanskje kan minne om rusk på gulvet har selvfølgelig 
ingenting å gjøre med at vaskedamen ikke kom på fredag,
det er sannsynligvis bare litt effektivitetsstrø.)

Slit

Jeg har ei tulle med øyne blå,

jeg ser hun sliter og strever nå.

Med dukkehender og syv små tenner 

i munnen sin.

Tålmodigheten er tynnslitt nå,

 -mange minutter som skulle gå.

Hun jobber og kaver-hva er det hun laver

med kroppen sin?

Det er noe viktig, det kan jeg tro,

noe veldig vanskelig for hender to.

Og midt i strevet

-da blir hun lei.

Dumme, dumme mammuten!

Hvorfor kunne ikke foten din bare passe

helt perfekt oppi middelalderlegohjelmen?

Elsker-elsker ikke

Jeg elsker å ha følelsen av kontroll over situasjonen(e).

Jeg elsker måten minstejenta legger seg ned på gulvet

på når hun mener det er på tide med en hvil.

Jeg elsker å kikke etter feriereiser jeg aldri reiser

på på nettet.

Jeg elsker punchknapper.

Jeg elsker ikke lyden av ramlende,tomme

plastflasker.

Jeg elsker ikke kombinasjonen av snø, is, regn og vind.

Jeg elsker lakris.

Jeg elsker når det blir vår, når det blir sommer,

når det blir høst og når det blir vinter.

Jeg elsker lukten av utetørkede klær.

Jeg elsker søskenkos.

Jeg elsker ikke regninger.

Jeg elsker ikke bekkenplager.

Jeg elsker ikke smuler under føttene.

...
Jeg elsker tomme, nytømte søppelposer
i søppelskapet under vasken.


Jeg elsker at jeg har alt dette-og mer til
hver eneste dag.


Hva elsker du?
Og ikke?

Fortsatt jul

Julen er fortsatt her

-utrolig nok, etter den beste julaften!

Tilbragt hjemme med med Bonde og barn.

Og fjøsnisse.

Resten av juledagene skal andre lage middag til meg,

så nå skal føttene på bordet (hvertfall etter barnas leggetid)

-selvsagt med splitter nye julegavestrømpetøfler på.

Og nyte, nyte, nyte.

Og ja, jeg pøser på med rød skrift og slenger så gjerne

med noen hjerter også, fordi jul er da det beste som finnes!

Er det ikke det da?

♥

Fortsatt gode juleønsker til deg.

Fra meg.

Glede

Oh gledje..

Nå skal det heldigvis ikke så forferdelig mye til for å

glede en stakkars Bondekone.

Men at så mange allerede har trukket lodd i lotteriet mitt,

det skaper glede!

Fremdeles noen lodd igjen!

Så har 1års-gullet mitt endelig hatt en herlig

formiddagshvil igjen i dag,

så sjansen for at feber og snue skal forsvinne snart

er hakket større.

her gomlende på noen muffinsformer for anledningen.

Derfor fikk vi oss også en liten tur på vår lokale bruktbutikk.

Der fant jeg deilige votter i ull, nydelig hjertestoff, medisinskap

oooog en krakk.

Ikke fordi jeg fortjener det
-men fordi jeg har krakkedilla.

Flott?!?

Skal renoveres så snart vi er drittlei av det mønsteret..

En gledjens dag på gården, altså.

Og nå; for å toppe det hele, skal jeg ned for å turne.

Hipp hurra.

Sååå heldig

Jeg er heldig som har en svigermor som

samler på alt- og ikke kaster noe.

Det betyr deilige-ekte retroklær

til ungene.

De kan gå kledd i klær som far hadde på seg

da han var på deres alder.

Forklær og andre klær til 4 og 5 åringer.

Og sånn ellers betyr det snop til meg!

sengtøy og duker fra en svunnen tid

Nå når svigermor står på flyttefot dukker det opp 

de deiligste skatter som jeg kan få gjøre som jeg vil med.

Herlig. Så heldig er jeg!

Jeg er også så heldig at jeg har en far!

Og selv jeg er fullt klar over at det er farsdag i dag.

Min egen far har tatt turen til Afrika (for anledningen?)

Men rakk å gi meg en flott blomsterbukett før de dro.

Gratulerer med dagen, pappa!

Her i huset har Bonden fått et 

klø-på-ryggen-gavekort

og er strålende fornøyd med det.

For verdens beste far til verdens beste unger

fortjener det beste!
Så heldig er han. Jeg. Og ungene.

Ha en deilig søndag.

Utmerkelse?

Hahaaa!

Hipp hurra!

Stjernestøv og konfetti,

fanfare og salutt!

Jeg har fått en Utmerkelse!

(award=utmerkelse. Ikke sant?)

Nydelig..

Jeg eeelsker kirsebær.

Jeg har fått utmerkelsen av Pia.

Fordi jeg har en ålreit blogg som

godt kan få litt mer oppmerksomhet.

Og som utmerkelsen selv sier-

bloggen med det lille ekstra.

Jeg kan ikke annet enn å si meg helt enig!

 Jeg er glad og ydmyk.

Men noe følger med denne utmerkelsen:

Å skrive 3 ting man liker å gjøre.

Det er lett.

1.Ha hele familien ute på tur(kanskje i hagen) og alle leker

med hverandre, tuller litt, smiler ømt og kjærlig til

hverandre mens vi drikker kakao fra pastellfargede

kopper med prikker på og sitter på myke ullpledd.

2.Skape noe. Enten noe nytt-strikke eller sy. Eller fornye noe 

som er gammelt og kjedelig med nye farger og funksjoner.

3.Gå på kino! Enten på Selveste Kinoen.

Eller i kjelleren. Med popcorn og brus.

Så var det ett favorittbilde.

Ett favorittbilde?!?

Med 4 barn?

Heh...

Satser på dette bildet (nå).

 Se den spennende gleden det er å

fylle opp hendene med storebrors forbudte småbiler!

Deilig!

(har vist dette bildet før, jeg vet...)

Men jammen skal jeg sende utmerkelsen videre også!

Jeg sender videre til Camulen, som jeg fikk min første 

utfordring av.

Jeg gir den også videre til min kjære Tante som er så snill 

og gir meg mange hyggelige kommentarer

(selv om jeg ikke er så flink til å skrive tilbake)

Og til Huset ved Fjorden.

Tror jeg gir meg der.

Er ikke så bevandret her inne ennå,

 og jeg "kjenner" ikke så mange fler.

(som ikke allerede har fått et kirsebær)

Så får dere gjøre det som passer dere best med utmerkelsen.

Jeg ble hvertfall glad!!!

Og skal feire med klesbretting
og Radioresepsjonen på TV!

Latter

Hipp hurra!

Jeg har fått min aller første utfordring!

Mye mulig dette ikke er noe å feire for erfarne bloggere som

får utfordringer i hytt og pine og begynner å få dem

 i vrangstrupen.  Men jeg- jeg jubler!

Har vært i bloggende tjeneste siden 7. oktober

 og føler meg ikke noe særlig gammel i "gamet"...

Ikke visste jeg at man skal fotografere føtter (helst i sko?),

og så hopper jeg av glede fordi   Camulen har spurt meg:

Hva ler jeg av?

Jeg ler av min mann som imiterer meg.

Jeg ler av meg selv som imiterer min mann.

Jeg ler av min 5-åring som gir oss utrolig mange 

treffsikre kommentarer.

Jeg ler når hverdagen holder på å sluke oss hele idet

idrettskole, speedway og bursdagsselskaper kræsjer totalt

med å få middag ferdig før fjøsstell og ei pertentlig snelle som

ikke kan ha på seg bare en genser og ei trøye,

men helst to kjoler og tre jakker i tillegg.
(hva kan jeg vel ellers gjøre)

Men sist jeg lo høyt og alene var i går,
 da det ble vist et klipp med

 RadioResepsjonen som Gullmenn

Bilde lånt fra nrkP3

Det minnet meg om et veldig morsomt radioprogram
som jeg ler høyt av. 
Høyt og alene.
Nå er det nok sånn at jeg skal sende denne utfordringa videre.
Til 2 andre.
Det får bli Huset ved Fjorden og Snuskebassa.
Lykke til.

Lykke

Lykke er...å finne en storebrors hemmelige lager av småbiler.

("godt gjemt" under stuebordet..)

Lykke er...ei på 4 år med en fantastisk sans for lure knep

og flott systemlegging av mamma sine pyntedusker.

(ikke visste jeg hvor disse duskene hadde tatt veien- 
til jeg støtte på dem 

i trappa lagt i et mønster BlairWitchProject verdig...)

Lykke er... 4åring som tegner bedre enn de fleste andre i huset.

Amming

Mitt minste gull er straks 13 måneder.

Jeg har vært like  lykkelig ammende for henne som jeg har

 vært for hennes 3 eldre søsken.

Men mens de andre har gitt seg i 10-11-12 måneders alderen,

 henger fremdeles lillegull der. Og storkoser seg.

Og det virker ikke som hun har tenkt å gi seg med det første.

For all del-hun spiser fast føde!

Har alle måltider sammen med oss andre normaltspisende.

Men det er godt å ha litt å gi når hun våkner kl. 5 og mammaen

slett ikke synes det er morgen ennå (jeg gikk da nettopp og la meg..?)

Det er godt å ha litt å gi om kvelden når hun skal sove,

for da sovner hun absolutt best.

Og når hun skal hvile på formiddagen...

Og når hun kommer snikende og drar meg i genseren...

Og det er liksom her det begynner å skurre litt for min del..

Vil jeg ha en 4-åring som kommer og forsyner seg selv?

Eller en 9-åring som kommer hjem fra skolen

og bare skal ha seg en sup før hun begynner på leksene?

Hun er tross alt så liten ennå,

og tanken på at hun er den minste jeg skal ha, 

gjør at jeg nyter denne ammetiden for alt den er verdt.

Men nok er nok.

Og hver gang jeg tenker at det er på tide å trappe ned-

få en (nokså) naturlig avslutning,

skjer det noe;

hun blir forkjølet og vil ikke ha annen mat enn fra meg.

Eller jeg får en begynnende betennelse-

helt uten å stå med hender og føtter i fryseboksen

eller vifte (flagrende) med brystene mine ute i frosten.

Sånn er det nå.

(hææ? skrev jeg virkelig at jeg var ute og frøs i går?)

Så jeg står på litt til.

Koser meg med lillegull og gir henne det hun vil ha.

Jeg vet jo at snart-så altfor snart- vokser hun fra det allikevel..

God kveld-

snart er også jeg på topp igjen.

Lykke

Heldig er jeg som har hatt en deilig snødag 

istedetfor å rydde kjelleren-som jeg egentlig skulle.

For snøen som jeg trodde skulle forsvinne iløpet av morgentimene,

ble det bare mer og mer av utover dagen,

og da lar vi oss ikke be to ganger for heller å være ute med lykkelige

snøbarn

enn å gjøre andre kjedelige ting.

Kjedelige, støvete, rotete, kjedelige ting...

I morgen, kanskje?