Hipp hurra!
Jeg har fått min aller første utfordring!
Mye mulig dette ikke er noe å feire for erfarne bloggere som
får utfordringer i hytt og pine og begynner å få dem
i vrangstrupen. Men jeg- jeg jubler!
Har vært i bloggende tjeneste siden 7. oktober
og føler meg ikke noe særlig gammel i "gamet"...
Ikke visste jeg at man skal fotografere føtter (helst i sko?),
og så hopper jeg av glede fordi Camulen har spurt meg:
Hva ler jeg av?
Jeg ler av min mann som imiterer meg.
Jeg ler av meg selv som imiterer min mann.
Jeg ler av min 5-åring som gir oss utrolig mange
treffsikre kommentarer.
Jeg ler når hverdagen holder på å sluke oss hele idet
idrettskole, speedway og bursdagsselskaper kræsjer totalt
med å få middag ferdig før fjøsstell og ei pertentlig snelle som
ikke kan ha på seg bare en genser og ei trøye,
men helst to kjoler og tre jakker i tillegg.
(hva kan jeg vel ellers gjøre)
(hva kan jeg vel ellers gjøre)
Men sist jeg lo høyt og alene var i går,
da det ble vist et klipp med
da det ble vist et klipp med
RadioResepsjonen som Gullmenn
Det minnet meg om et veldig morsomt radioprogram
som jeg ler høyt av.
Høyt og alene.
Nå er det nok sånn at jeg skal sende denne utfordringa videre.
Til 2 andre.
Det får bli Huset ved Fjorden og Snuskebassa.
Lykke til.
 |
| Bilde lånt fra nrkP3 |
som jeg ler høyt av.
Høyt og alene.
Nå er det nok sånn at jeg skal sende denne utfordringa videre.
Til 2 andre.
Det får bli Huset ved Fjorden og Snuskebassa.
Lykke til.
He he, sånn er det! Når jeg fikk min første utfordring ble jeg i ekstase - hadde vært så misunnelig på alle de andre som fikk hele tiden...Mens nå er det egentlig greit å slippe....Altså, det er veldig hyggelig å bli nevnt og sånn! Men ofte tar det lang tid å pønske ut et passende innlegg. Og så føler jeg at man bør være såpass at man kan sende utfrodringa videre. Og da blir det linking og leiting...
SvarSlettMen i det store og hele : hyggelig med utfordring, altså;)