Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

tirsdag 31. mai 2011

Nå også med modell

Gårsdagen skryt kunne kanskje virke litt ufortjent,
siden ingen fikk se at kortbuksa faktisk fungerer.
Men se her: den fungerer fint til lesing, ståing og ved generell nysgjerrighet.
Den fungerer fint ved yttertøypåkledning, ved tålmodig- og 
ikke-fullt-så-tålmodig-ut-og leke-venting.
Den fungerer finfint ved vanndrikking, sugerørstapping, sofasitting,
 uoppmerksomhet og ved å ha tatt på lue selv, og da er det alltid best med
alveører.
Dessverre er ikke kortbuksa særlig egnet til å holde borte feber og oppkast.
Ei heller lei mamma som håpethåpethåpet at husets drøye sykdomsperiode
var over for denne gang og helst for flere år fremover.
Heldigvis fungerer den flott til å kaste på gulvet etter endt dag,
og tåler fint å ligge der en liten stund til mens eieren er i seng,
så mammaen kan få blogget litt.

Så gjenstår hva?

Vil kortbuksa tåle sommer, sol bare ben?

Vi får se.
En gang.
Forhåpentligvis.




mandag 30. mai 2011

Verken nød eller naken kvinne..

...eller spinning, for den saks skyld.

Det sies at nøden lærer naken kvinne å spinne.
Vel,
spinninga overlater jeg til de spreke og de fattige barna i Afri  
 fagpersonell i utviklingsdyktig land med 
riktige lønninger og arbeidsforhold.
Og riktignok er jeg naken,
for anledningen med klær på,
men jeg har begynt å sy kortbukse(r)!
For ordens skyld nevner jeg at det er 1åringens kortbukse som er ferdig her.
Med strikk i livet.  Kortbuksa, altså..
Og med litt sånn bretting i sømmen rundt beina.
Heter det legg?
Og også for ordens skyld kan jeg bare si til dem som måtte lure:
Nei, jeg stryker ikke kortbukser. Verken barnas eller andres.
Bildet over viser framme, og bildet under viser bak:
Som det kanskje viser, så er den blitt ganske godt brukt av 1åringen i dag,
helt uten at jeg kunne komme på at det hadde vært en god idè å ta bilde
til show-offinga mi.
Men veslejenta var fornøyd.
"Å, supersøtesnille mamma! Har du virkelig sydd dette 
prakteksemplaret av ei kortbukse til meg? 
Bare meg? Så vakkert stoff! Så mykt og godt! Og hvilken passform!"
Og jeg som ikke hadde hjerte til å si at hun selvfølgelig
 måtte dele kortbuksa med 5års-storesøster,
 6års-storebror og 14års-storebror sa bare: "Så fint"


Stoffet har jeg forresten tafset/byttet til meg fra Sonja i det blå huset.

I det store og det hele

...mangler jeg absolutt ingenting.
Men hvis jeg skal slå på den materialistiske stortromma
så må jeg si at det mitt frodige, rustikke hageparadis mangler er:
(bilde fra design.furniture)
Faktisk tror jeg at denne hadde passet perfekt inn mellom gress, reddiker og kyr.
(fra garden.furniture)
I grunn ville jeg,- i min egoisme- nøyet meg med denne.
Eller  denne:
Men siden alt her på gården skal lages selv,
blir det vel mer en sånn:
(weheartit som har tatt dette fremtidsbildet, altså. Av meg..)
Igjen.

Så kan jeg sitte der og gynge i min lekre, kritthvite kjolekreasjon
mens jeg stirrer formålsløst mot den disige solnedgangshorisonten i min lavendeleng.

Som vanlig.




Og i den store og vakre, men akk, så  hammockfrie hagen har allerede
Whitebite og ShyB meldt seg på sommercamping.
Noen fler?

søndag 29. mai 2011

Vill, vakker og våt; et hageinnlegg. (2)

I går viste jeg fram ca en femtedel av hagen min. Vår.
Det finnes for eksempel mange av disse. Mange. 
Geitrams.
Ifjor fant vi ut  at de kunne brukes til noe nyttig.
Nemlig:
Geitramssaft. Av blomstene. God. Men aller mest har den en finfin farge.
Som ikke kommer til sin rett på bildet.

Vi har mange trær i hagen, men kun et favorittre:
Med pallehuske(disse). Og vanlig huske (disse!) Og utsikt.
Dessuten har vi oppkjørsel:
For anledningen med en gutt i.  En av mine egne gutter, selvfølgelig.
Her driver ikke andre gutter gatelangs. 
Vi har andre matnyttige ting foruten kyr og kylling. Og kaniner..
Og jordbær. Og persille. Og rips. Og stikkelsbær...osv.
Jeg er veldig heldig. Velsignet. Flink. Masete. Briefete.

Men dere ser vel hva som 
mangler?!?



lørdag 28. mai 2011

Vill, vakker og våt; et hageinnlegg.

Jeg har en hage.
Ikke en hvilken som helst hage.
Jeg har en diger hage som har et mål:
å bli brukt.
I denne hagen er det masse gress.
Sånn som dette over.
Jeg ser at dette muligens er et gress som kunne blitt tatt vekk.
Men hvis jeg først begynner å eliminere gress, hvor skal jeg liksom stoppe?
Ikke mye poeng i en gressløs hage. Synes jeg.
Hånda på bildet er det også jeg som har plantet. Eller nei. Det var løgn.
For det finnes gress som jeg ikke vil kvitte meg med for alt i verden. Nesten.
Jeg er ikke helt entusiast heller.
Dette gresset er både fint, velsmakende og nyttig.
Dette gresset lukter supergodt og får veldig fine blomster.
Og den hånda..  
..jeg tror den forfølger meg.
Jeg liker best å bytte bort ord som
rotete med rustikt
og viltvoksende med frodig
og ustelt med naturlig preg.
Men noe som plager meg bittelitt ved å ha slik en frodig og rustikk hage
med naturlig preg er at noen syntes at det var en sånn god
idè å slippe ut disse svina i dette paradiset for et par år siden.

Ja, altså ikke de 3 i forgrunnen,
men de to lenger bak.
Ser du dem ikke?
Viser de kanskje bedre fra en annen vinkel,
hvis jeg gidder trå rundt en femtedel av hageparadiset mitt for å komme rundt
på andre siden. Kun for å prøve og ta et tydeligere bilde?
Hvorfor ikke:
Hjalp det ikke?
Nei, nei.
Jeg kan løpe litt til jeg.
Går jeg nærmere nå, løper de. Svina. Også kalt frittgående kaniner.
En ting er at de har ødelagt 6 av 8 frukttrær.
En annen ting er alt de gjør når vi ikke ser/sover/går på musicals for hele familien.
De er sløve med å klippe plenen, de roter i hagen, de halvmaler huset uten å bli ferdige,
og de lager seg en diger, diger hage de ikke klarer å holde styr på.



Har du hage?    Kaniner?     Steingard?    

Gress?


Gressløk?



Lavendel?


Noe?




fredag 27. mai 2011

Skaptitt

På tide å avsløre hva som gjemmer seg bak min
favorittskapdør.
Hey, hei, hi!
Min favorittkopp!
En av mange favorittkopper..:
Men hva kan de romme?
Kaffe? Te? Solgul brus? Rompetroll? Lopper og lus?
Smarties? NonStop? M&M?
Sukkerstaver, her i fleng?
Eller kanskje en miks?
Ikke noe triks.

Jeg har spurt før, og dette er viktig!
Har du funnet din favorittkopp?
Hva skulle den romme, aller helst, akkurat nå?

Min. Denne. Fra Indiska.
De andre favorittene er fra Clas Ohlson.
Clas Ohlson er faktisk hakket bedre.

torsdag 26. mai 2011

Skaptroll

(En slags fortsettelse fra i går)

Det aller mest irriterende besøket vi får er
Skaptrollet.
Dette trollet som etterlater alle skapdører åpne.
Til å dunke hodet i.
Til å måtte bøye seg under.
Til å irritere seg over.
-så lenge jeg gidder.

(hmm...muligens Kona selv som har denne døra på gløtt.
Mon tro hva det skapet rommer?)




onsdag 25. mai 2011

Bedring

Det er alltid noen småting som bremser den stormende gleden 
over å bli bedre etter for eksempel litt svimlemigrene.
En ting er at før du er blitt helt god selv,
ligger plutselig en god prosentandel av restfamilie strødd rundt
i huset med alle slags syker.

Det andre er alle trollene som har vært innom på besøk.
Benketrollet.
Ikke en sjelden gjest, akkurat.
Men er veldig kjapt på plass når Bondekona er syk og ikke sier at nok er nok
og "se til å pelle deg hjem, ditt beist". Eller noe i den duren.
Benketrollet er innom ene og alene for å fylle opp kjøkkenbenken.
Begynner ytterst og jobber seg innover til det ikke er mer plass.
Fylle opp med hva?
Med ting. Ting som ikke egentlig hører hjemme noe sted.
Skittentøystrollet.
Her trenger jeg vel ikke si mer?
Manneryddingstrollet.
Her gjelder det å ..
Vet egentlig ikke helt reglene til dette trollet,
men det gjelder nok å få løftet det meste av rotet (kun det meste, ja)
for så å...  ..la det bli der.
Flytte rot, altså.
Her kommer enda et flott eksempel:
"Fyll opp krakkene!"-kan jeg nesten høre at det roper.
"Bare flytt litt på tingene, ikke legg noe på plass! Neineinei! Det hører sikkert
ikke hjemme noe sted allikevel" -kan du høre det?
Denne siste var ny.
Klarer-ikke.rydde-utav-badekaret-trollet.
Jeg kan såvidt minnes at jeg fra et sted langt inne i migrenetåkedalen
mumlet noe om at de skitneste barna "endelig måtte få seg et bad".
Men så glemte jeg nok å si at det er vanlig badeskikk å rydde utav
badekaret etter seg.  Jeg ser helt tydelig at jeg kun har meg selv å takke her.

Til sist: takk, kjære Bonde.
For at du har latt meg få en time eller to hver eneste dag til
å pleie mitt svimlende hode.
For lystige kommentarer om jeg ikke snart skal trå av karusellen,
eller om jeg skal sitte på til kvelden.
Og
for din harde hud/prellende fjær/gode humør/tålende tillit.


Det går likar no.



tirsdag 24. mai 2011

Gledje

Hva gjør en grå dag vakker og lys?
Hva gjør om til slott et slitt, gammelt hus?

Hva gjør forkjølelse og migrene en høstsommerdag
om til en midtsommernatts velbehag?

Er det varmende te?
Et nyplantet tre?
Overraskelsesis*?
En lett morgendis?

Ja!...Men:
En pakke i posten er toppen!
Med skjeer til eldgamle koppen.
Og to duker så fine,
og bare, bare mine.
En ligger på benken ved en duggfrisk appelsin
halvannen nyplukket banan og en nyklekket nektarin.
Noe sier meg at med dette merket i huset,
er jeg mer en blogger enn en snuser.
Er jeg godkjent? Ja, det tror jeg,
det er iallefall noen som leser meg,
den pakken er fra Whitebite,
og den dama, hun er alright!
Treffer blink på første skudd
-du er mye bedre enn sludd.

Tusen takk, kjære!

overraskelsesis*= er vel ikke egentlig veldig overraskende når Kona må 
skrive Is 5 ganger på Bondens handleliste før han kjøper det med hjem...?





mandag 23. mai 2011

Levende kunst

Noen er opptatt av gammel kunst.
Av dyr ikke-rør-meg-kunst.
Av abstrakt og stor kunst.
Noen er mer opptatt av brukskunst.
Av klovnekunst.
("Optimist" av Marianne Aulie)
Det kan også jeg like.
Faktisk har jeg min egen.
"Levende optimist"
Mer optimistiske øyne skal du lete lenge etter, frk. Aulie.

Jeg har mer kunst, jeg.
Faktisk veggene fulle.
"Skremmende Drage"

"Hus. Med butikk ved siden av. Og fiskebil"
(aner jeg en drømmer av en kunstner?
Butikk ved siden av huset, liksom..)
Her en snedig collage: "Mus med kjole". "Marihøne."
 I finfint samspill med "brillefar" og "Hund med blomst" 
"Levende klovneoptimist nr. 2"

Men hva hvis jeg skulle velge noe dyrebart å investere i?
Jeg ville nok valgt det samme som i dag.
Så får vi snakkes om 20 år..

søndag 22. mai 2011

Testing, testing

Siden det som kjent ikke finnes sykemelding for slitne mødre
med svimle-migrene, tok vi oss like greit en aldri så liten
tur (for å holde humøret på topp) til:
Jeg vet ikke helt hvor,
men vi var sammen med kjekke mennesker,
foruten oss selv, og hadde det helt topp,
er det blitt meg fortalt.
Innimellom svimling og kvalme, ispedd vond og stiv nakke
fant vi endelig,-etter mye leting høyt og lavt
en lekeplass.
(hun gråter ikke. Hun ler. Jeg lover.)
Hvorfor i all verden reise timesvis til en diger park
om man ikke skal tilbringe tiden på lekeplassen?
(hun gråter fremdeles ikke. Hun skrattler. Jeg lover.  
Og sjekk finfine bondekoneskoen nede til venstre)
Dessuten fikk noen spist popcorn mens andre fikk sukkerspinn,
mens atter andre igjen fikk spist rester etter begge deler.
Og jeg er blitt fortalt i ettertid at vi slett ikke fikk sett krokodillene
som ble bestilt, men istedet tatt Tømmerrenna flere ganger.
Utenom de av oss som ikke klarte se på engang.
Takket være snillsnill Atle.

Altså: alle er fornøyd,
og denne kona har hatt dagen i senga og forsøkt å tatt igjen
forsømt hviletid.
Bedre nå
-men venter litt med lesing.
Også korrektur.
Så om dere finner skrivefeil har dere allerede bare lidt dere gjennom,
som vanlig.

Og dere?
-takk så mye for fine ord.
Er sikker på at det hjalp.