Verken nød eller naken kvinne..

...eller spinning, for den saks skyld.

Det sies at nøden lærer naken kvinne å spinne.

Vel,
spinninga overlater jeg til de spreke og de fattige barna i Afri  
 fagpersonell i utviklingsdyktig land med 

riktige lønninger og arbeidsforhold.

Og riktignok er jeg naken,

for anledningen med klær på,

men jeg har begynt å sy kortbukse(r)!

For ordens skyld nevner jeg at det er 1åringens kortbukse som er ferdig her.
Med strikk i livet.  Kortbuksa, altså..

Og med litt sånn bretting i sømmen rundt beina.
Heter det legg?

Og også for ordens skyld kan jeg bare si til dem som måtte lure:
Nei, jeg stryker ikke kortbukser. Verken barnas eller andres.
Bildet over viser framme, og bildet under viser bak:

Som det kanskje viser, så er den blitt ganske godt brukt av 1åringen i dag,
helt uten at jeg kunne komme på at det hadde vært en god idè å ta bilde
til show-offinga mi.
Men veslejenta var fornøyd.
"Å, supersøtesnille mamma! Har du virkelig sydd dette 
prakteksemplaret av ei kortbukse til meg? 
Bare meg? Så vakkert stoff! Så mykt og godt! Og hvilken passform!"
Og jeg som ikke hadde hjerte til å si at hun selvfølgelig
 måtte dele kortbuksa med 5års-storesøster,
 6års-storebror og 14års-storebror sa bare: "Så fint"


Stoffet har jeg forresten tafset/byttet til meg fra Sonja i det blå huset.