Kuer. Ute.

Så kom de seg endelig ut da.

Kuene.

Eller kydne som man skal si her jeg bor.

Kjyyyyydne.
Og de har ...masse gress å boltre seg på.

Men,
som masekuer flest, er de ikke helt fornøyd.
"Men kjære mi Bondekone, hva med vann?
Skal vi ikke få vann, kjære Bondekone"
"Joda, klart det.
Jeg skal bare...

...fikse hullet i vannslangen først"


"Men kjære mi Bondekone,
vi er så tørste.
Nå med det samme.
Bonden ga oss alltid vann med det samme vi kom ut.."


"Jada, jeg skal bare..

...Åhr....hold kjeft og drikk!"




(Bonden er hjemme. han sliter, som antatt,
med å ta det med ro, men formen er stigende)
(Alle hjerter gleder seg)

Tilstandsrapport

Våren er kommet til Jæren,

og i den forbindelse er det på tide med et gjesteinnlegg.

Eller vikar, om du vil.

(Forfatterinnen er/burde jo være travelt opptatt med konfirmasjonsforberedelser)

"Hei!

Me vækse te, å har vore for fjortisar å rekna ei goe stonn allereie.

Bjunne å ble trangt i garen nå, me meg å di andre ongdåmmane på same plassen.

Me rangle en heile del, sånn så fjortisar ska gjer,

å kjenne gått på kroppen at det e varmare tie ude.  Det he i tillegg bjunnt å lokta særdeles fårlåkkanne ifra det stora UDE. Vett`kje hailt ke det e, men me kann meste ikkje venta me å kåmm åss ud der.  Sunns Bonden har mommla noge i skjegget åmm at det bler Udeti på åss snart.

Harrepittår, koss ska det gå?

Time will sjåo.

Må benutta annledningen te å hillsa så møje te gudmor Elisabeth, så har lert åss så møje, å kåmmt me så møje nyttige informasjon i åppveksten vårs.

Beste helsing frå Sukker. Og Kanel.

Beslutningsvegring

Mange ting å ta stilling til.

Som mor til små og større barn,

som kone og kvinne,

og-som blogger.

Foreldremanualen har feks kåring av 

morsomste, mest kreative, inspirerende osv

mammablogg, hvor man kan være med å stemme

fram sine favoritter.

Det synes jeg er litt vanskelig.

Ikke fordi jeg ikke finner noen kjekke 

mammablogger-tvertimot, men fordi 

jeg ikke har lest så mange mammablogger at 

det blir enkelt å kategorisere og favorisere.

Og tenk hvilke man kanskje har gått glipp av?

Jeg bør ta meg en god leserunde snart.

En annen beslutning jeg måtte ta,

var nyttårsbarnnavn.

Det var ikke like vanskelig

-mest fordi jeg har feilinformert.

Det var 2 kosser(jentekalver) som kom til verden
på nyttår- og ikke en av hvert kjønn,-som jeg skrev..

Men da passet navna som kom fra innerst i veien

kjempefint.

Sukker og Kanel.

Det passer fint også med hvordan navna

 utvikler seg her på gården.

Sukker kommer til å få kalver som

kan hete både Melis og Perle og Sirup.

Og Kanel kan få Kardemomme og Pepper

og Muskat. Glimrende navn, altså.

En dunk med råmelk kommer i posten til deg, Elisabeth.

Eller ikke.

Se, så flotte!

Nå også med navn.

Hipp hurra.

Nyttårsbarn

På vei inn i fjøset i dag

passerer vi først jifmoppen

som skal feie lett over det blankskurte gulvet..

-nei, oi-dette må være et gammelt bilde fra

i fjor eller noe..æsj..!

Men altså.

Årets nyttårsbarn her på gården

kom til verden midt på nyttårsnatta en gang..

Ikke så lenge etter en venninne som kom ca kl 17.

Her kalles jentekalver for kosse,

og oksekalv kalles ..ja..; stutkalv..

Og vi fikk altså en av hver.

Men hva skal barna hete?

Forslag?

Noen?

Superkrefter

Meningen var

å gå ut i fjøset for å knipse litt bilder.

Fordi det er ikke bare mennesker som får nyttårsbarn.

Som bønder er det alltid spennende å se

hva som skjer på de store dagene da vi helst

vil ha minst mulig kluss i fjøset.

Stort sett må det bare skje noe!

Så fikk vi ikke bare en nyttårskalv.

Vi fikk to.

Men så var det sånn at sofaen plutselig

fikk superkrefter.

Igjen.

Sånn som sofaer ofte får på kveldstid.

Denne kvelden var det altså hypermagnetisme.

Utrolig nok.

Hvorfor ikke energikickboost?

Hvorfor ikke supersprett?

Jeg vet ikke.

Jeg vet bare at jeg ligger her-helt fastlimt- og 

sofaen nekter å slippe taket.

Så sånn er det.

Da bare slenger jeg med enda et ventebilde

fra nyttårsaften og prøver igjen i morgen.
(nå vet dere jo hva vi ventet på..kalven, altså.
Blant annet)

(Forresten:innlegg nr.111):)

Ku?

Pcen min sliter for tiden.

Og jeg er rett og slett ikke kvinne for å fikse det.

Men i pcfrie tider rydder man kanskje litt mer..

Det gjorde uansett jeg. Her en dag.

Og jeg fant, jeg fant!

Hva fant jeg?

Jeg fant noe jeg hadde skrevet ut fra

Sylvias Blogg for noen år tilbake.

Planen var å henge denne historien opp i

fin ramme i fjøset vårt.

Det er ikke blitt gjort.

Antageligvis fordi kuene våre ikke kan lese.

(dette er ikke en av våre kuer. kyr.)

Historien om kua.

(skal være utdrag fra en hjemmelekse)

Kua er et husdyr...Men den kommer også utenfor huset. 

Og den lever ofte på landet,

 men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø.

Men det bestemmer den ikke selv.

Kua har syv sider...Den øverste siden- Den nederste siden-

 Den forrerste siden- Den bakerste siden-

 Den ene siden- Den andre siden-

 Og den innerste siden.

På den fremste siden sitter hodet..Og det er fordi 

hornene skal ha noe å sitte fast på.

 Hornene er av horn og er bare til pynt. De kan ikke bevege seg,

men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.

Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer.

Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh.

På den bakerste siden sitter halen...

Den bruker den til å jage vekk fluer med,

 så de ikke faller ned i melka og drukner.

På den øverste siden- Og den ene siden- 

Og den andre siden er det kun hår...

Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua.

Fargen til kua heter kulør.

Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. 

Og når budeia åpner kranene så renner melka ut.

 Når det tordner så blir melka sur..

men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå.

Kua har fire ben...De heter ku-ben, 

De kan brukes til å trekke ut spiker med.

 Kua spiser ikke så mye,

 men når den gjør det spiser den alltid to ganger.

De fete kuene lager helmelk,

 Og når kua har dårlig mage lager den ost.

I osten er det hull, men hvordan den lager hullene 

har jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans...Vi kan lukte den på lang avstand.

Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, 

Og det gjør kuas mann også.

Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr.

Den som kommer og henter kua når den er gammel heter ku-fanger.

Den sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på

pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt

til snekkern. Det kalles gjenbruk.

Som man kan se er kua et nyttig dyr. 

Og derfor liker jeg kua veldig godt.

Lærerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende.

Lånt med tillatelse fra Sylvia.
Pc lånt av tenåring..