Tid

Det er jo ingen som har tid.

Vi tar oss tid,

og bruker den som vi helst vil,

altså vi prioriterer hva vi vil bruke tid på.

Noen velger idrett;

å vie tid og krefter på at kroppen er sprek

og sunn og sterk og alt det der.

Fint det.

Andre velger kanskje å lese bøker.

Bli klok og belest og fornøyd.

Fint det også.

Ingen har mer tid enn andre.

Og hva vi velger å bruke tid på er opp til hver enkelt,

så lenge man ikke plager andre ,-utenom barna våre..

Når noen sier

"nei, data? Blogging?

Sånt har ikke jeg tid til!"

kan jeg nok bli litt irritert (inni meg),

Fordi vi velger våre egne prioriteringer.

Noen velger venner,

og bruker tid på å pleie vennskap

og gå på besøk, kafè og telefonsamtaler.

Blir glade og godt tatt vare på.

Noen setter familie først på prioriteringslista,

andre jobb, andre hobbyer, og atter andre dyr.

Selv om vi stort sett har en blanding av elementer vi setter høyest.

Så fint, da!

Er det ikke det?

Skal det ikke være det?

Skulle jeg få lov til å rakke ned på andres førsteprioriteter fordi

det ikke samsvarer med mine egne?

Bli sarkastisk og nedlatende fordi noen synes 

billesamlingen sin eller shoppingrundene deres er allverden?

Fordi jeg selv heller mer mot studien av nattlig uteliv 

(det ble et litt vilt eksempel..)

?

Så fint at vi alle er forskjellige,

og verdsetter forskjellig,

så verden er i en sånn fin balanse?

Ikke sant?

Så fint!

Noen er mer glad i bokser enn andre, for eksempel.

Noen har til og med de fineste boksene i hele den ville vesten.

Er ikke det fint?