Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

onsdag 25. januar 2012

Hverdagsliv

Mens min hverdag inneholder elementer av
"hva holder av elektriske produkter i dag?"
og
undring over om skadedyrbekjempermannen
kommer til middag,
å holde gjømmelegen (gjemsel) med melkebilsjåføren,
og 
kamp om å holde skittentøyet/rent tøy i ønsket balanse,

har jeg full forståelse for at andre har andre utfordringer.
Noen er kanskje redd for folk de må passere på gata,
eller kan ikke lage engler i snøen.
Jeg lurer på hvordan dagen skal bli.
Og vet at om dagen byr på fysiske påkjenninger,
blir kvelden vond å bære,
og morgendagen, kanskje.
Og det er en egen sorg,
å ikke kunne være med på alt.
Være kjedelig for barna
og være spontan,
når det er så vanskelig for alle andre.
Da blir man litt...kjedelig.
Eller alene.
Men sammen med barna, da.
Noen sliter med angst,
jeg sliter med et vanskelig bekken.
Noen har problemer med ensomhet,
jeg har problemer med å være sosial.

I ukjent farvann
og i store mengder,
i det minste.
Jeg har prim på klærne, skittentøy til halsen
og et syhjørne som skriker etter oppmerksomhet.
Jeg har fôrbilsjåfører å gjemme meg for,
oppvaskmaskin som uler og migrene i hodet.
Jeg har unger som forhåpentligvis har det de
trenger, selvom mamma ikke lærer dem slalåm 
mellom middag og oppvask.
Jeg har ikke stjerne i vinduet. Lengre.

Hvordan er din hverdag?
Mest klesvask?
Mest kyss, klapp og klem?
Eller mest slalåm i hagen?

16 kommentarer:

  1. Lite slalåm i hverdagen. Men mye kjøring hit og dit. Mye synging og lesing. Litt klesvask.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mye kjøring, ja.
      Myyye kjøring.

      Slett
  2. Jeg har MYE klesvask i hverdagen. Jo, litt matlaging også. Og da blir det flekker på klærne: og mer klesvask. Og telefonskrekk. Men det er mye kos også. Og idag hadde hverdagen min en skitur. Midt på dagen! Fordi jeg fortjente det! God hverdag, Bondekona :)

    SvarSlett
  3. Ein dag utan klevask hadde blitt eit sjokk!
    Likeeins om det vart mykje av kyss, klapp og klem.
    Og her er det ikkje lenger nokon som prøver seg på slalåm i hagen.

    SvarSlett
  4. Bra skrevet kjære fine.
    Jeg tror vi er litt like,
    kanskje mer enn vi tror?
    Selv om det ikke er bekkenet som
    gir de største vanskene for mor.

    Og..klesvask..det tar jeg i helga.
    Kun 2 barn vet du.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det
      visste vi jo,
      at vi nok
      er litt like, vi to.

      Klesvask bare i helga?
      Oh no,
      minst to maskiner til dagen.
      Hver dag.

      Slett
  5. Usj! Stakkars deg og bekkenet ditt.

    Men du.. hvorfor driver du og leker gjemsel med alle de sjårørene som kommer til dere? Huh? Ikke rart du blir sliten vet du. :-S

    Her er det klesvask, hjemmeværing, "skulle ønske jeg kunne gjøre mer"-dager. Og noen fine dager.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror bønder kan deles inn i to grupper: de oversosiale som løper etter melkebilsjåføren for å slå av en prat, og de andre;
      som venter i gangen til han har kjørt..

      :)
      "skulle-ønske-jeg-kunne-gjøre-mer-dager" er det mange av.
      Heldigvis blir man allikevel aldri ferdig og kan ta det igjen en annen gang.
      Kanskje..
      ;)

      Slett
  6. Noen dager er gode, andre er rævva. Og klesvasken er der alltid. Akkurat nå burde jeg tatt en skikkelig rydderunde, men orker ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Burde, burde er ganske kjedelig, ja..

      Slett
  7. Datter vår lærte slalåm av en flink skilærer så pass at hun klarer seg, emn aldri så mye at hun ønsket eget slalomutstyr. Det leide vi opp gjennpm årene. Mye kyss, klapp og klem er nødvendig om jeg skal overleve....
    Før vi fikk hjemmehjelp levde jeg etter slagordet " Bedre med litt skitt i krokene enn et rent helvete." Min kropp ville ikke tålt min mors 50 talls husmorideal. Ungen vår fikk og får "a good enough mothering". Heldigvis hadde jeg lært om det på spes. ped før jeg ble syk.
    Nå får jeg attest på at det var rett. Mye musikk, farger, svømming, dukker,utkledningskiste og glade nabounger i sandkassen.
    Grunnleggende for meg har vært å telle stjerner når himmelen er mørk. Ungene dine ser herlige ut og har den beste mammaen de kan tenke seg.
    Da er du egentlig ganske rik, eller? Forbilsjåføren får klare brasene sjøl.Migrene er pyton, men den går alltid over og da blir livet dobbelt så godt. Alle gode ønsker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å telle stjerner når himmelen er mørk var en fin måte og si det på.
      :)

      Slett
  8. Trur ungane dine har det veldig bra, eg:)

    SvarSlett
  9. Jeg har vært der du er, men "pensjonisttilværelsen" er faktisk litt travel innimellom den også. Vanngymping, handling, klesvask, middagslaging, stolsitting, "symøte", blogglesing. Ja sånn går no dagan her ;)

    SvarSlett
  10. Et fint og tankefullt innlegg.. Den dårlige samvittigheten er visst noe en er dømt til å bære med seg,
    jeg trodde masse sånt skulle bli lettere når ungene ble store og flyttet ut, Men neida, bekymringer, og samvittighet blir bare på litt andre ting...

    Det er visst bare slik vi skal være, men deilig å lufte tankene litt, og se at de fleste andre har det samme

    Det er bare ikke alle som har en melkekjører, og en fòrmann gjemme seg for
    Ha en fin torsdag(?? uhh, for det er torsdag??)
    Klem Heidi

    SvarSlett
  11. Jeg er sikker på du er en fantastisk mamma som skaper en barndom full av gode minner for ungene dine. Det er det som betyr noe. Det er sånn jeg vil være.

    Men de sjåførene, hva er det med de? :)

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en kommentar!
Det setter jeg pris på.