Planten min, jeg takker deg.
Deilig pynt du har gitt meg.
Hver en dag jeg var på do,
har jeg sett deg stå i ro.
Ikke vis de visne strå,
var det vann du ville få?
Det gjorde fargen din så søt,
nå er ikke jorden lenger bløt.
Her er ingen grønne strå,
mer en farge av gusje-grå.
Takk for alt-jeg takker deg,
hele 8 måneder holdt du ut hos meg.
*Veldig fritt etter P.A.Jensens
Kua mi, jeg takker deg*
(er det på sin plass å beklage innleggstittelen?
Til de som jublet over at Bondekona skulle gi
seg mens leken er god-etter å ha nådd fantastiske
30 følgere i dag? Eller..
Ne-ei)
Ne-ei)
Herlig dikta. Stakkars tørre kvast, men det er vel ingen overraskelse at jeg har sette noe lignende før - mange ganger...
SvarSlettNydelig dikt. Ingen grønne fingre her i huset heller, hvis det er noen trøst...
SvarSlettDu imponere stadig med diktingå...
SvarSlettDenne gikk det nesten an å synga ;)
Sånn planter får fyken rett som det e her i huset ;)
Vakkert! Nå vart eg nesten rørt!
SvarSlettHar du vurdert å gi ut diktsamling?
He, he! Morsomt:)
SvarSlettHo ho ho, godt å se at det er flere som har like grønne fingre som meg ;) Min kjære pleier å kalle huset vårt for "dødens forkammer" når det kommer til blomster og planter. Utrolig nok (og veldig irriterende, faktisk) står julestjernene fortsatt - og jeg som ikke egentlig liker julestjerner engang.. men de nekter å dø, selv om jeg har satt den ene midt i vindustrekken og sluttet å vanne alle de 3 jeg har.
SvarSlett