Noen dager er bare bedre enn andre.
Punktum.
De dagene når den enes lykke liksom forsøker å
overskinne nestemanns lykke. Og så videre.
De dagene sola skinner fra en evig, blå himmel
og gresset er grønnere enn grønt, genseren er mer oransj
enn oransj kan bli, og vi løper i samlet flokk-selvfølgelig
barføtt i det grønneste gresset.
De dagene barnehagebarn kommer hjem fra barnehagen
struttende av pågangsmot og røde kinn.
Og når veslejenta har hatt tidenes beste hvil (og natt)og skinner
om kapp med mor som har hatt en enda mer søvnrik natt,
da gliser alle mot hverandre-og mot far der borte i fjøset et sted.
Da finner kanskje mor på at hun skal toppe denne lykkelige dagen
med hjemmelaget grønnsakssuppe som smaker mest buljong
og alle nammmmer...
.
...og mor stapper veslejenta i seng og skrur på film
til de andre.
I kjelleren.
(merkelig nok fantes ikke et bilde av dette
scenarioet i mitt arkiv,
scenarioet i mitt arkiv,
så jeg måtte låne vilt og hemningsløst fra verdensveven)
Håpar resten av veka (for ikkje å seie resten av året) vert like fantastisk:-)
SvarSlettJa, slik har vi det stadig vekk! Ja, sjølvsagt bortsett fra dette med fjøset da.
SvarSlettHa ein fortsatt strålande dag! :)
Trodde først du hadde knabba et bilde fra min blogg. Men jeg har jo ikke mørkt hår!
SvarSlett...det rare er at det gjerne er de gode dagene som fester seg i minnet, sånn etterhvert. Gruffet blir borte. Jeg, for eksempel, kommer ikke til å huske at min mellomste bæljet på 75% av turen i skogen sist lørdag - jeg kommer til å huske det andre. De røde kinnene. Ungene som klatret i trærne. SÅnne ting.
SvarSlett