Evner

Jeg blir stadig forbauset over noens manglende

simultankapasitet.

Evnen til å ikke klare å føre en samtale mens

du setter på kaffen.

Å ikke klare å motta instrukser mens man kjører.

For å ta et par heelt ville eksempel.

Selv er jeg et glitrende eksempel på 

kunsten å gjøre flere ting på en gang.

Mens jeg baker brød, kan jeg både rydde,

brette klær og amme samtidig som jeg egentlig lager middag

og leser avis på nett.

I tillegg holder jeg flere samtaler gående på flere nivå.

Med 1åring, 4åring 5åring, tenåring,

og med Bonden, hvis han stikker hodet sitt innom.

Og dette er ikke for å skryte.

Det bare er sånn.

Selv når jeg slapper av

gjør jeg helst 3 ting samtidig.

Hva så om jeg senere finner mel i BHen,

strømper i middagen og pcen i kjøleskapet?

Men jeg aner håp for noen etterkommere.

Noen som også innehar i det minste en smule

simultankapasitet.

De klarer å leke sykkelleken mens de vasker

i kyllinghuset.

I det siste har de også begynt å få til dans-sjonglering

mens de baker, mens de spiser kvelds.

Halleluja.

Mens atter andre har enda større talent.

Fra veldig ung alder.
Hun kan bære ting mens hun kryper.
Javel, det kan kanskje hunder også?
Men hunder kan ikke leke mens de bretter klær.
Eller danse mens de leker med Duplo.