Kjære dagbok..

Dagen startet som vanlig med et smil om mine ferdig

stiftede lepper klokka seks, da veslegullet sang sin lystige morgensang.

Etter å ha konstatert feber og manglende stemme hos min

hengivne tenåring og med makt tvunget ham til å holde senga

og lese og se film mens han selvsagt heller, ja mye heller, ville 

utvide sin kunnskap og horisont på skolen.

6åringen ble sunget lystig avgårde på sin blomsterstrødde

sti ned til bussen, med et stort og lykkelig smil i sitt

rosenrødkinnede ansikt etter å ha spist sitt næringsrike frokostmåltid

bestående av nybakte speltmuffins med rotfruktpurè

og nypresset multifruktjuice.

Etter å ha tatt dagens runde med støvkosten og

tilbragt passende med kvalitetstid sammen med hver og en av

alle potteplantene, reiste jeg og jentene for å handle...

Og slik fortsatte dagen i sitt nydelige og lystige tempo

til kvelden kom og jeg måtte legge mine søte små for at de kunne få

sin krevde hvile for natten, som vanlig med en tåre i øyekroken

over å ikke få se dem igjen på mangfoldige timer..

God natt, kjære dagbok,

håper morgendagen blir minst like fin..