Idyll

Selvfølgelig er det ren og skjær idyll å drive gård.

Det er familielykke og full dyreharmoni hele veien.

Må absolutt noen dyr slaktes,

da koses de ihjel.

Skal kyrne melkes,

da melkes de for hånd.

Og kyllingene?

Selvfølgelig gis de navn,

og får massevis av individuell oppmerksomhet.

Alle 23 000 av dem.

Hele familien står opp ved daggry for

å stelle litt for de søteste kalvene.

Så står vi i samlet flokk og gliser over vårt

fantastiske livsstilsvalg.

Lånt idyll

Våren er pløying.

Da låner vi naboens hest og striper opp noen rader jord.

Om sommeren er kyrne ute,

og vi løper som budeier med flettene dinglende

i Jærens milde bris, og bøtta henger i en solbrun

og sterk neve som higer etter å melke den nærmeste kua.

Så blir det innhøsting av siloslått.

Ethvert gresstrå blir omhyggelig plukket og vasket

og lagt til tørking/evt. vakuumering for å tas opp igjen

til vinteren for at kyrne skal minnes  sommer og sol.

Høsten lukker dyra inn igjen til rengjort og velduftende

båsfjos, med bjeller, krittavler og halekjemming.
Dette er selvsagt også noe alle i familien deltar i.

Vinter er pur avslapning, for folk og fe.

Eller..?

Ekte idyll.

Et mer realistisk innlegg blir muligens lagt ut en annen dag.