Tragedien på andre siden av jordkloden
når endatil helt inn i min vesle boble.
Min boble full av småbarn, leggerutiner,
middagsplanlegging og småprosjekt
brister og bever under informasjonen
som strømmer inn fra alle mulige medier.
Det er tragisk.
bilde lånt fra dagbladet. uten å spørre. |
Men vår egen hverdag fortsetter.
Vi må ha mat, vi må ha våre rutiner,
vi hjelper ingen av å legge vårt eget liv på is.
Men vi kan prøve å hjelpe der vi hjelpe kan.
Jeg synes vi skal fortsette å skrive om
våre hverdagstrivialiteter,
det betyr ikke at vi ikke bryr oss,
men at vi fremdeles trenger et fristed.
Ja, jeg er skikkelig slått ut og var veldig lite produktiv noen timer på jobben i går.
SvarSlettVeldig godt poeng!
SvarSlettKloke ord:)
SvarSlettJeg er så takknemlig for at jeg lever i et fredelig hjørne av verden...
SvarSlettJa, livet går vidare! Vi har det godt, men finn alltid noko å syte over likevel!
SvarSlettJeg blir ydmyk og lurer på hvorfor akkurat jeg var så heldig å bli født her....
SvarSlettOg så synes jeg det forplikter, faktisk.
Til å bidra hvis vi kan :)
Tragedier skjer hele tida, små og store. Så stort som dette er heldigvis sjelden, men gjør selvfølgelig et stort inntrykk på oss. Men livet vårt fortsetter.
SvarSlettEnig. Det setter alt i perspektiv. Slike tragedier..
SvarSlettTakk for varme ord inne hos meg!
Bare sånn at du vet det: you are s p e c i a l!
klem♥
Sant nok! Greitt å skriva og snakka om det, men ikkje heile tida.. Hjelper ingen det! Men me kan jo kanskje prøva å vera litt meir takknemleg for det me har, enn me ofte er :) God helg vidare!
SvarSlettKloke ord å ta med seg!
SvarSlett