For mange er dette gammelt nytt.
Men for de som får store og tilintetgjørende mindreverdighetskomplekser
av de tilsynelatende perfekte interiørbloggene,
skal jeg avsløre hemmeligheten deres.
De er langt ifra så plettfrie som man kan tro.
Som disse bildene av søte små blomster jeg ikke aner
navnet på. De florerer (hohoho) jo for tiden på endel blogger.
Men hva hvis man zoomer ut litt?
Da er det sannsynligvis også der kun et vanlig
og rotete torsdags morgens frokostbord.
![]() |
Hvor ble blomsten av? Nesten så den forsvinner i havet av...frokostgreier. |
Søte detaljer- her hentet fra et helt tilfeldig Bondekjøkken-
viser seg å kun være en dråpe i havet av detaljer fra et
overfylt kjøkken:
![]() |
Noen som finner igjen Mjølboksen? Hmmm |
Man skal altså ikke la seg lure,
ei heller få dårlig samvittighet over å ikke ha tomme flater
og hvitt så langt øyet kan se.
Søt og nostalgisk kran med autentisk tannbørstesprut,
eller kun en vannkilde på et bebodd baderom?:
![]() |
Kranen?...Kranen?...Der var du, ja.. i tillegg til noe som kanskje ikke passer helt inn? For andre enn meg, selvfølgelig.. |
Jada.
Bondekona sjokkerer igjen, altså.
Kjære alle interiørbloggere:
Det er kun misunnelse.
Misunnelse over at dere klarer å få alt til å se lekkert
og hvitt og florlett på en delikat måte.
Selv med barn og full jobb.
Ren og skjær misunnelse.
Ta det som en hyllest.