Sommerdager og -netter

Som vanlig er sommeren over før den har begynt.

Før vi har turt å blåse opp plaskebassenget til hagen,

før vi har våget å henge bort vinterklærne og cherroxene.

Ungene spør ikke etter is,

men etter kakao.

(Og deretter etter is.)

Vi kjøper ikke kortbukser på salg,

men leter febrilsk etter PierreRoberts ullundertøy 

på Kiwi mens man er på campingtur.

I langstøvler og fleece.

(sann historie)

(plagsom lillesøster vipper ikke storesøster av pinnen(ipaden))

Størstebror; som velger med omhu hvilke gode og mindre gode

råd han skal ta til seg -som den 15,5åringen han er- valgte 

tydeligvis å åpne sine fjortisører den formiddagen tidlig i Juni

da hans mor skrålte for halvfull røst -halvdopa på allergimedisiner-

at "du ska ikkje såva bort sumarnatta!"

Så han valgte å sove bort sumardagene heller.

Jeg forstår ham godt.

Faktisk kunne jeg godt tenkt meg at hans mindre søsken kunne

tatt litt lærdom og i det minste sove bort noen skarve minutter

av sommerdagene.

Men det gjør de ikke.
Selv om de ikke sovnet før klokka halv elleve kvelden før,
og vi sover i campingvogn.

De liker å står opp kl halv sju.

Dermed basta.

(eksempel på en ikke syvsover (mer en halv-syvsover) som lar

fuglen sin aldeles uvørent sitte på gjerdestolpen og kikke

lengselsfullt etter Kaptein Sabeltanns skute)

Så kvesser vi blyanter,

syr bokbind og skolesekker

og venter på høsten.

Og høsten liker jeg aller best.

Så det så.

(du også?)