Hjem, kjære hjem?

Det er merkelig hvordan man savner hjemmet

med det samme man kommer seg bort for

å ha litt fri fra ..hjemmet.

Når barn våkner midt i svarte natta og er leie

og har drømt dumt, er det vanskeligere å få 

trøstet dem når de ikke ser alt det kjente og

kjære rundt seg.

For eksempel.

Men hva når man kommer hjem da? 

Den kjære bilen står så fint og venter på flyplassen

for å ta oss med hjem, helt uten å ha satt på autorydding.

Vel hjemme ønsker huset oss velkommen,

minst like(om ikke mer) umalt som vi forlot det.

Ingen har klippet gresset.

Ingen har myrdet de ondskapsfulle kaninene.

Ingen har brettet klærne.

Ingen har malt ferdig karmene.

Ingen har ryddet i klesskapene.

Ser jeg meg i speilet, ser jeg at pigede ingen

har funnet fram bikinikroppen heller!

(skulle jeg ha tenkt på det før, sier du..?)

Og det lukter da litt rart..?

Er dette vår huslukt?

Hmmm...

Men..

Noen har vasket gulvene!

Hurra for vaskedame!

Jeg skal prøøøøve å skru av hjemkomstbluesen..

(fra we♥it)

Barn av..?

...heisen?

Nja.

Av korridoren?

En liten stund, kanskje.

Av iskrembaren?

Eh...den prøvde vi kun en gang.

Siden isen liksom smeltet før vi fikk smakt på den.

Men:

I hotellet var det en kjeller.

I kjelleren var det et lekerom.

Bak lekerommet var det en do.

Utenfor doen var det en vask.

I vasken var det rennende vann.

I det rennende vannet likte 1åringens små fingre seg veldig godt.

Det enkle er ofte det beste..?

Så var det bare til å skru på en liten stråle med vann etter

frokost, og hente henne til kvelds etter at vi andre hadde badet,

blitt massert på SPA, og vandret inn i solnedgangen.

Billig moro.

Billig barnevakt.

Og alle var enig om at dette var en reise man sent ville glemme..

Barn av solen?

Ikke alle er laget for å like ekstrem sommer en uke eller
to i året. Noen av oss er glimrende fornøyd med 12 grader
og kuling i minkende eller økende grad.

("vil ikke gå, vil ikke stå, vil ikke bli båret. Vil iallefall ikke bli med inn i matsalen!")

Noen av oss forstår rett og slett ikke hvorfor vi reiser lange strekninger
med et utrolig teit fly, for å komme til en utrolig varm plass for å bade
i skikkelig tåpelige basseng...og sove i utrolig teite senger som ikke
 var våre egne i det hele tatt.

(her later jeg som om hun koser seg et lite sekund og skynder meg å ta bilde..
på morgenvandring kl 07.12))

Men
det gikk seg til så smått etterhvert, og hun fant vel ut at ingenting faktisk ble
bedre av å skrike 98% av våken tid, og kuttet det ned til hele 80%
de siste dagene. Heldigvis sov hun om nettene..
En av de siste dagene fant jeg likevel et sted hun storkoste seg
på hotellet.

Kan du gjette hvor?

(nja, altså utenom i en storebrors knusende favntak i senga en tidlig morgen)

Oppsummering

Tunge (svømme)tak.

Hardt solskinn og fluefri varme.

Stor (håndkle)kunst.

Heftig service.

Flott mat.

God sjokoladesaus.

Alt i alt:

en finfin ferie.

Men vi har også fått avkreftet en myte:

Det bor ikke en sydenturist i oss alle.

Vi er ikke alle barn av solen.

Hvem?

Oppklaring

Spent nå?

Regner med vi fikk avklart at Bonden ikke er blitt så mye verre

i hjernen at han måtte inn på sykehuset igjen.

Ingen andre heller, for den saks skyld.

Men kanskje hagen min vår endelig har fått den oppgradering

den så sårt trenger og fortjener?

Med både palmesus og havets brus,

og noen hammocker fler enn vi behøver?

Da ville det vel si seg selv at de fleste av døgnets regnfulle,

vindholdige og 11graders timer måtte bli tilbragt der?

I hagen?

Eller kan det være at dette fuktige håret og røde kinn
slett ikke skyldes regn, stiv kuling og nesten-frosne-netter:

men heller 36 varme grader. I skyggen.
Basseng, hav, blå himmel og allinklusiv?

Og kanskje man blir LITT sliten og døgnvill av å reise hjem med fly
midt i svarteste natta?
Da er det jammen godt å komme hjem også..


(jeg blir i det fjerne oppmerksom på at bloggelivet har fortsatt sin gang
uten meg?!? Virkelig?  Hva har skjedd; sånn det viktigste, liksom?)

Nødmelding:Nedroing

Bondekona ,-med tydelig sans for dramatikk,

skal komme med et par hint til

i jakten på de daglige , underfundige og høyst gjennomtenkte

innlegg og kommentarer.

Hvor får man spise sjokoladesaus med pistasj til dessert?

Er det i hagen?

På ferie?

Eller sykehus...?

Hvor får man håndklærne sine dandert som hjerte med blomster på?

Eeeeer det i hagen?

Kanskje på sykehuset?!?

Eller....?

(Bilder kommer. Men tydeligvis ikke i kveld..)

Lite action?

Lite som skjer?

Lite blogging, kommentering og ..action?

Kanskje hagen roper at det er SOMMER?

Også om nettene, fordi noen har fått nettopp den hammocken

de ønsker seg?

Eller noen har reist på ferie ALLEREDE?!?

Med den bikinikroppen de ønsket seg:

Eller har det skjedd, det som noen IKKE ønsket seg,

at NOEN måtte tilbake på sykehuset?

Hmmmmm?!...

Oransj-et interiørinnlegg

Bare lille Elin viste frem sine oransje ting i hjemmet.

Selv om hun ikke trodde hun hadde noe.

Det trodde ikke jeg heller at jeg hadde.

Men!

Vips:

Jeg hadde.

Faktisk.

Har du?

Lese mer?

Tenåringen min leser.

Masse.

Myyye tegneseriebøker og anime.

Og fantasy.

Etterhvert er det kommet noen skikkelige klassikere også

på hans velfylte nattbord. Og sengekant. Og hylle. Og gulv.

Han har alltid likt å bli lest for, og jeg sier som noen andre

har sagt før meg:

"det er det samme hva de leser, bare de leser!"

6åringen er en aktiv kropp med en nysgjerrig sjel.

Han elsker å bli lest for,

og sitter stille og hører, spør rolig om alt han lurer på,

og det er masse...

Her er det naturvitenskap som er toppen.

Hvordan virker hva?

Fallskjermer, vulkaner, fotball?

Leser alltid før legging om kvelden.

5åringens kreative vesen vil heller tegne i kveldskos,

enn å lese. Ofte. Da gjør vi det.  Men jeg sniker inn litt lesing

rundt forbi, og hun setter mer og mer pris på det.

De får velge selv hva vi skal lese.

1åringen leser alt hun kommer over.

Hun kan sitte og bla og bla og bla i flere minutter i avis,

leksikon, billedbok, krimbok, bondeblad osv.

Men hvis jeg setter meg med henne og peker og forteller,

mister hun fortere interessen..

Da prøver jeg igjen en annen dag.

Selv er jeg en periodeleser. Sånn sjangermessig.

I perioder leser jeg krim og sluker Karin Fossum,

P.D.James og Agatha Christie. Igjen.

Andre ganger leser jeg mer historiske romaner.

Klosterkrønike, og sånn.

En av mine favorittbøker er De Gales Hus av Karin Fossum,

som ikke er en krimbok.

Og så elsker jeg Hundre Års Ensomhet,

og Kaptein Corellis Mandolin (best som bok!),

og Historien Om Pi.

Nydelig fortalte historier.

Men jeg er klar for mer! Noe nytt!

Og jeg gleder meg!


Noen tips?


(Suger til meg i takknemlighet alle flotte reisetips et par innlegg
lenger nede på siden. Kom gjerne med mer!)

Lese?

"Legg boka på do,

så kan du lese mens du sitter der"

sier Han-Som-Kan-Og-Liker-Å-Lese-På-Do.

"Du kan vel bare legge deg på senga og lese"

sier Han-Som-Har-All-Verdens-Tid-Og-Få-Om-Noen-Bekymringer.

"Lese?  Kan du lese høyt? For meg?"

ber Han-Som-Elsker-Å-Bli-Lest-For-Men-Er-For-Liten-For-Krim.

"Du kan bare lese du, mamma, så kan jeg være med minstesøster imens"

sier Hun-Som-Alltid-Vil-Hjelpe-Og-Være-Snill .

"Boootj!"

sier Hun-Som-Elsker-Å-Lese-Mammas-Bøker-Og-Kaster-Seg-Over-Dem-Så-Snart-Hun-Ser-Dem.

Foreløpig leser jeg mest mens jeg sykler tur med slottet mitt.

Får nok tatt det igjen siden.

Når leser du
mest?




(Bilder fra weheartit)

Reise

Vi har lånt hytte på sørlandet

og trasket dag etter dag i Dyreparken,

uten å bli lei (..så lenge du ikke spør tenåringen).

Vi har leid hus og leilighet i deilige Danmark,

og kjørt landet opp og ned i regn, vind og snøstorm.

Og bittelitt sol.

Og blitt litt lei.

Vi har booket oss inn på campinghytte

i Sverige og nytt deilige, solfylte dager

i skjærgården,

helt uten å bli lei annet enn kjøreturen.

Men det var tidligere år.

Nå skal vi til SYDEN!

For første gang for alle utenom Bonden

(globetrotter som han er..)

Og for første gang aner det meg at regntøy

ikke behøver å stå øverst på pakkelisten.

Ikke ullgenser,- bare sånn i tilfelle?

Ingen støvler?

Værvarselet sier

sol og 28 varme grader

i Tyrkia.

Hva i all verden pakker man til sånn?

Badetøy.

Hva med reisen?

4,5 timer med fly med 4 barn og en ufrisk mann?

Jeg har heldigvis med meg en superfungerende lillesøster

som hjelp, venninne og reisekamerat.

Tips, noen?!?

Har lært av Therese med sine kjappe reiseføtter at

badesko til barna er glimrende, og har nå kjøpt inn

et par til 6åringen. De to mindre får allerede låne av

samme, snille Therese.

Innhold

Åpner jeg min bildør ,da kan du være sikker

 på at noe ramler ut.

En halvtom flaske, appelsinskall med litt prikker,

og en skokk med unger helt tilslutt.

Tømmer jeg mine lommer, finner man der 

ganske sikkert et par steiner, en ball av lær,

en liten softgunkule

 og pomade til min mule.

Åpner jeg min hånd da ser vi helt klart

at denne kroppsdel har mye erfart,

noen skrubbsår er selvfølgelig,

og litt trevler er uunngåelig,

men noe som også er like selvsagt

er noe jeg finner veldig godt valgt;

ofte en annen hånd i min egen

eller en blomst som er aldeles uforlegen.

Mitt liv fullt av innhold , så godt som få.

Bedre kan jeg ikke tenke om jeg må.

Fullt av liv, av glede og lykke,

som et gledelig, blomstrende smykke.

Erfaringer

Mye å lære av en intens periode.

For eksempel:

-barna får ikke firkantede øyne av å se mer enn 1 time TV.

-bonden får ikke liggesår av å slappe av i sykdom et

 par ukers tid. 

-litauere er flinke i fjøset, og blir glade for å få jobbe.

-utrolig hva et vondt bekken kan tåle om det må.

-utrolig hvor uendelig trøtt og sliten man blir når alt

begynner å falle til ro....

(dessuten kommer man langt med et sunt og velbalansert kosthold)

Ikke utprøvd:

- å bruke opp familieressursene.

(generelt flink til å ikke spørre ihjel. Håper jeg.

Fordi det er det verste jeg vet)

-sette barna ut på anbud for å få unna arbeid, hvil og sykehusvisitt.

-streik

-gi blaffen

-vurdere sjansene for å måtte avlyse/utsette kommende ferie.

Men nå altså, begynner ting å falle på plass.

Bonden er mest på sofaen, men beveger seg

mer og mer. Satser på at det er et godt tegn.

Så i dag fikk vi bakt litt,- jeg og barna.

Karens herlige browniesmuffins.

Igjen.

Selv om jeg

liker best deigen.

Alle må jo få..

Kuer. Ute.

Så kom de seg endelig ut da.

Kuene.

Eller kydne som man skal si her jeg bor.

Kjyyyyydne.
Og de har ...masse gress å boltre seg på.

Men,
som masekuer flest, er de ikke helt fornøyd.
"Men kjære mi Bondekone, hva med vann?
Skal vi ikke få vann, kjære Bondekone"
"Joda, klart det.
Jeg skal bare...

...fikse hullet i vannslangen først"


"Men kjære mi Bondekone,
vi er så tørste.
Nå med det samme.
Bonden ga oss alltid vann med det samme vi kom ut.."


"Jada, jeg skal bare..

...Åhr....hold kjeft og drikk!"




(Bonden er hjemme. han sliter, som antatt,
med å ta det med ro, men formen er stigende)
(Alle hjerter gleder seg)

Innom

Slenger innom som snarest mellom mellombarnleggetid,

kyllinghusvasksjekk, klesvask og kveldsrunde i fjøset.

Sånn cirka.

Bare for å opplyse deg litt.

Om at

..gresset er grønnest på den siden som ikke blir klippet mest.

Og at gress virkelig kan vokse seg kjempehøyt,

om det bare får fri til å øve seg.

Nå skal det innrømmes at nettopp dette gresset har fått øve seg

og tjuvstarte rett som det er, men altså nå fått fritt spillerom.

La oss kalle det fri oppdragelse.

Dessuten:

..klarer 1åringen finfint å smøre brødskiva si sjøl.

Siden mora i det øyeblikket var midt i avløserforhandlinger,

tenåringsvekking og selvstelling.

Mens hun smser oppdateringer om mannens helsetilstand til

slekt og venner og organiserer barnepass for å besøke mannen 

på sykehuset.  I et rolig øyeblikk.
(til opplysning får de andre tre også mat.
De klarer faktisk smøre skivene sine selv..)

Geitrams (også kalt ugress) når nye høyder.
Selv uten å bli luket bort.
Hvem hadde vel trodd det?

Men det gjør også Bonden.

Han er absolutt på bedringens vei.

Kanskje hjem i morgen?

For å "ta det med ro"..?..

Blir godt uansett.

♥

Fravær

Selve finalen på sykdomsperioden er det

Bonden som står for.

Med brask og bram

ligger han nå på sykehuset for å kvitte seg med

Hjernebetennelse.

I mellomtiden skal Bondekona prøve så godt

hun kan å sjonglere og organisere barn, aktiviteter, kjøring, husmorarbeid,

fjøsstell, kyllinghusklargjøring, avløserfiksing og alt det andre.

Samtidig som hun helst sitter ved Bondens side

på sykehussenga for å følge og dokumentere all bedring.

(bilde fra we♥it)

Vi ses.

Gjenbruk?

Det er da klart vi er for gjenbruk.

Vi arver klær, og arver klær videre.

Vi kaster ikke ting som kan brukes,

vi leverer det dit andre kan få bruk for det.

(sånn som dagens gjenbruksbutikkfunn. Andres kast- min glede)

Noen TVkanaler er flinkere til å gjenbruke personer enn andre.

Som barna i den fortreffelige førjulsmusikalen "med Grimm og Gru",

de har flinke folk fra rikskringkastninga krympet og:

(bilde knipset fra pc. Fra NRKSuperNett-TV)

stappet inn i Drømmehagen.

Men ord er det visst ikke så farlig med.

Der er det fritt fram for bruk og kast, -eller?

For hvor i allverden ble det av

ANTIOKSIDANTER?

Antocyaniner, liksom?..

Er du god på gjenbruk?