Is

Hei.

En stund siden sist.

Kanskje du har savnet meg litt,

og ikke visste det engang ,

før du så et nytt innlegg.

Kanskje du virkelig hadde håpet at

jeg aldri mer ville ytre et ord.

(nei, jeg vil ikke vite hvem du er)

Uansett, da.

Blogging er ei overskuddsgreie.

En prioriteringssak.

Og alt det der.

Og så har det seg sånn at bloggen er nedprioritert.

For øyeblikket.

Jeg er ikke innom for å ta et tårevått farvel.

Mer for å si at akkurat nå,

-fokuserer jeg på litt andre ting.

For en stund iallefall.

Men jeg finnes, jeg!

FruKu er på Instagram.

Og Bondekona har Epletre både på Epla og Facebook.

Velkommen.

Til vi ses igjen.

Oh yeeees.

But... isn`t it?

Oh yeees. It is.

It is a boks.

A seleboks.

MED glidelås

(skryt mottas med et særdeles digert og selvgodt glis.

Trykk bare på "legg igjen kommentar"-knappen under her)

Ikke et treningsinnlegg. Heller et syteinnlegg.

Javel..

Så hender det at jeg går/rusler/jogger av og til.

Jeg og mitt kranglete bekken.

Og jeg løper.

Til Bakken kommer.

Og ørene mine fylles av ukas låt.

Og jeg jiver, baby, opp og opp,

og bekkenet klager.

Det remjer og det syter og det knirker.

Og jiven mister piffen.
Og enda jeg bare har kommet noen meter,
skriker bekkenet høyere enn Mikhael Paskalev
noensinne vil gjøre.

Igjen.

Så går jeg
hjem.

Og gjør de #%&#"?&¤ bekkenøvelsene.

Igjen.

Kanskje i morgen?

Liker du bakker?

Høstvisa

Når kveldene blir lengre, og kulda setter inn,

da sier vesle Bondemor til ungeflokken sin:

"Hvis dere lar meg sy litt, så ses vi snart, min venn,

skal alle om noen måneder få feire jul igjen!"

Heisann og hoppsann og fallerallesy,

på høstdagen, da skal alle få være litt kry.

Heisann og hoppsann og fallerallesy,

trenger du en strømpe, skal du jammen få en ny!

JA, Bondemor er flittig, hun tar sin symaskin

finner noen stoffer og en tråd hun syns er fin.

Mens barna roter gulvet, og herjer litt for vilt,

tryller Bondemor fram et hjerte, men ikke noen kilt.

Heisann og hoppsann og fallerallesy,

på høstdagen da skal alle få være kry.

Heisann og hoppsann og fallerallesy,

vil du ha et kremmerhus er det ikke noe bry!

(Ja, jeg vurderer å vekke Eplabutikken..)

Liker du Kremmerhus av sjølkrølla bomull?

Eller julestrømper?

Eller høst?

Eller jul..!?

Kjære Dagbok...

Helgen innviet vi ved å invitere Bondens venner

på tapas og vin.

Veldig fine folk,

selv om langt ifra alle kunne komme.

Merkelig nok.

Sånn er det alltid når jeg inviterer...

Men ellers er de fine og sosiale,

og jeg prøver å innynde meg hos dem som best jeg kan.

Nå måtte de jo selvsagt ta med seg både maten

og vinen selv på fredag,

siden jeg tross alt åpnet dørene til mitt dyre utstillingshjem.

Jeg tror de hadde forståelse for det.

Men siden jeg i all frekkhet ikke slapp helt unna matlaginga,

satte jeg mine beste folk på saken:

Eller...det var vel helst mine nest beste folk:

Så gjestene kom,

jeg fikk gaver,

og de gikk.

Ja, vi spiste og drakk visst litt også innimellom der,

om jeg husker riktig.

Ikke så enkelt å huske alt, hehe..

#slenger kokett på mine lange, velfriserte lokker#

Akkurat sånne fredager man kan like!

Zoloooong, bestisser!

Ses over weeekenden.

Kozer og klemzer.

smask.

Endelig kjæledyr!?

Vi (det vil si jeg) har tenkt endel på dette med kjæledyr.

Siden vi ikke representerer gårdslivet særlig godt på nettopp

den siden. Kjæledyrsiden. Da her verken gjør og bæsjer hunder

utenfor døra, eller katter gnir seg murrende og faretruende

oppetter leggen din før de stikker for å drite i sandkassen.

Mer dyreglade unger enn de som bor innenfor

disse veggene er vanskelige å finne,

så hva er problemet?!?!

Selv vil jeg ikke ha noe som verken knurrer eller biter.

Så da fikk vi utelukket Tigergutt.

(tog du ann?)

Og heller ikke noe jeg må plukke opp bæsj etter.

Eldstemann vil ikke ha noe med allergifremkallende midd i pelsen.

De tre minste er klar for alt.

Gleden var stor da vi endelig fant noe som passet for oss.

Noe mykt og loddent.

Med godt lynne.

Renslig. Veldig renslig, siden den bor i dusjen., og pusser tennene sine selv.

Og det at den i tillegg kan snakke,

ja, da har vi

en venn.

En venn i latter som blir til tårer,

og som man bare kan si hadet til

når man må gå og legge seg.

Møt:

Talking Ginger

Gladstrekk

Jeg er glad i ord.

Og spesielt sammensatte ord.

...

Som dere kanskje har gjettet.

Og da er det jo klart jeg blir glad når jeg finner et helt nytt

ord!

Ostestrekk!!!

Takk, Synnøve!

Bare meg, eller har dere andre dette ordet i vokabularet allerede,

og brukker det med erfaren fiffighet i annenhver setning?