Det bor ikke en bollebaker..

Det bor en baker i Østre Aker,

men denne kona er bedre på kaker,

hun baker store, hun baker små,

men helst ikke boller med gjæring på.

Men i hennes skap der står mange saker,

tenk å sprite opp boller med godterismaker!

Ja, er du åpen for det, så kan du få.

Men er du ikke, så kan du gå.

Jeg er ikke den beste på bollebaking,

men sjokolade-marshmallow-bolle,

og lakrisbåt-dumle-bolle,

og mitt-skip-er-lastet-med-all-slags-godt-bolle,

-sånt får vi til!

Karneval

Etter god oppvarming for 1åringens del

tidligere i uken, var det endelig karneval for oss andre også.

Hjemme. For 13. året på rad.

Årets tema var : farger.

Saft i alle farger, og flasker.

Kopper med sugerør og med mulighet til å skrive navn på

er en absolutt nødvendighet med 10 unger og 7 voksne 

i hus.

Grønne spyd, røde spyd og gule spyd til å spise.

Da er det godt man har en god del billig arbeidskraft

i hus, til å kutte opp alle grønnsakene og frukten i småbiter.

Som for eksempel Rødhette.

Hun er en racer på kjøkkenet.

Selvsagt.

Mens Blåhette er hakket flinkere til å sette hale på grisen.

Nå er festen over for denne gang, og jeg (malerskrinet)

har lagt meg selv på lading til neste år.

...

Matchings helg!

Det er helg,

og da - som alltid ellers-

er det klart at husets søstre er

i full psykedelisk match. Sånn klesmessig.

Når et av dagens mellommåltid skal inntas,

er det en selvfølge at yoghurten

matcher fargen på kjøkkenveggen.

Helt klart.

Så når jeg sitter her i full match med sofaen

(og prøver å transformere buksas farge fra jeans til brun)

og er liksom sjeleglad for at også bilen er matchende

med ..landeveisstøvet..

..hvis det bare blir tykt nok lag.

God helg.

Det er fredag, liksom!

Juhuuuuuuuuuu

K

Selv om 1åringen har vært på karneval i  dag,
som en bie,

ikledd sin fars fjøs-trøye,

er ikke denne dagen viet henne.

Denne dagen tilhører en av mine herlige søstre.

Den første jenta av den klanen som skulle bli oss,-

søstrene sisters.

En klok søster.

En kjærlig mor.

Ei kjekk jente.

En koselig dame.

En kvinnelig figur.

Rett og slett en knakende kjekk storesøster.

Gratulerer med dagen!

Lekne tanker

I min verden,

som består av barn, klær, mat, stell, bleier,

pludring, rutiner og innimellom noen tapre forsøk på rydding,

har også leker en nokså stor plass.

Lekene tar plass, og er liksom overalt.

Det er jo en historie i seg selv..,

men ved nøyere ettersyn ser jeg at kanskje 

kvalitetskontrollen ikke er så god som den burde?

Denne billedboka som veslejenta er helt oppslukt i om dagen,

syntes jeg godt om.  Fordi jenta liker den så godt, og fordi 

den er skrevet på norsk. Da er den god som gull for meg.

Men altså! :når begynte egentlig løvene å få ganen og 

drøvelen over tennene?

?

Et annet revolusjonerende trinn i utviklingen som jeg 

hadde gått helt glipp av var dette:

Når fant (endelig!) krokodillen ut at det kunne være lurt

med litt lengre bein?

Når reiste dette reptilet seg opp fra mageskrubbing og begynte

å gå som en hund?

Vel er jeg litt innsullet i min egen verden her jeg vasser

i småbarnsprat og leggerutiner, men at verden hadde kommet 

så langt uten at jeg hadde fått det med meg var i meste laget.

På tide å våkne opp, eller?

Ikke H for Hege

Utrolig nok heter jeg ikke Hege,

som en god del tippet.

Ei heller Hansine eller Hedvig-Helene.

De to som gjettet riktig var

Stavangers hvite bitt og Pia -men Pia jukset.

Det vil si at den som stikker av med den store gevinsten*,

nemlig en to ukers luksustur til Syden*,

er White Bite.

Jeg heter Henriette.

(*forutsatt at vinneren selv betaler alle kostnader,

bestillinger og fridager)

Ungdommelig?

Bondekona kommer utifra badet en helt vanlig

tirsdags morgen og er ikke heeelt fornøyd.

4åringen har fått seg frokosten sin,

likeså 1åringen, mens husets gutter fremdeles ligger

og sover.  Utenom Bonden, da,-han gikk jo i fjøset

for leeenge siden.

Vi tipper -sånn for ordens skyld- at klokka er ca halv 7.

En morgenblid og opplagt 4åring ser lenge på mammaen sin.

"Du , mamma , det e `noge rart"

"E det det?"- svarer mammaen og later som ingenting.

"Ja, mamma! Eg tror det e noge gale me deg!"

"Hrmpfh" svarer mamma

-som har fått årets (forhåpentligvis eneste av sitt slag)

verste kvise midt på kinnet.

(Jeg har tatt bilde.

Men heldigvis ville ikke min splitter nye mobiltelefon

samarbeide med picasa)

Men jeg kan vel i det minste føle meg litt

ungdommelig?