I dag har jeg lært 2 ting.
For det første har jeg lært at jeg får en snodig blanding av
følelser av å miste en følger.
Siden jeg startet bloggingen i oktober har følgergjengen
økt jevnt og trutt, og jeg vet at jeg har endel lesere
som ikke står som følgere.
Faktisk.
Hva da når jeg titter innom bloggen en mandags formiddag
og tallet har dalt fra 34 følgere til 33?
Jeg ble litt trist, litt selvransakende, litt skuffet
og litt spørrende..
For hvem har jeg mistet?
Siden jeg ikke vet svaret på dette regner jeg
med at jeg bare har fått som hatten passa,
eller noe sånt.
Det andre jeg har lært i dag er at selv om Bonden
sier med latter i stemmen at jeg kan jo sy i noe fint
tøy-bare jeg værsåsnill lapper hans dyrebare bukse,
da er det slett ikke sikker at han vil ha knallrødt stoff
med hvite prikker.
Selv om det var det aller fineste stoffet jeg fant..
Selv elsker jeg rødt, som jeg har fortalt tidligere.
Merkelig altså..
Menn er rare.
(Kanskje det var en sånn mann som forsvant fra min enorme
følgerskare..?)