Kjære dagbok..

Dagen startet som vanlig med et smil om mine ferdig

stiftede lepper klokka seks, da veslegullet sang sin lystige morgensang.

Etter å ha konstatert feber og manglende stemme hos min

hengivne tenåring og med makt tvunget ham til å holde senga

og lese og se film mens han selvsagt heller, ja mye heller, ville 

utvide sin kunnskap og horisont på skolen.

6åringen ble sunget lystig avgårde på sin blomsterstrødde

sti ned til bussen, med et stort og lykkelig smil i sitt

rosenrødkinnede ansikt etter å ha spist sitt næringsrike frokostmåltid

bestående av nybakte speltmuffins med rotfruktpurè

og nypresset multifruktjuice.

Etter å ha tatt dagens runde med støvkosten og

tilbragt passende med kvalitetstid sammen med hver og en av

alle potteplantene, reiste jeg og jentene for å handle...

Og slik fortsatte dagen i sitt nydelige og lystige tempo

til kvelden kom og jeg måtte legge mine søte små for at de kunne få

sin krevde hvile for natten, som vanlig med en tåre i øyekroken

over å ikke få se dem igjen på mangfoldige timer..

God natt, kjære dagbok,

håper morgendagen blir minst like fin..

Leif?

Kveldsmaten er unnagjort og på vei til badet

for kveldsstellet får jeg forklart til 6åringen at

han kan droppe e`en foran ordet når han skal si reaksjon,

for å få sagt ordet mer riktig og for at mamma ikke skal le av ham..

Mens tannpussen pågår prøver jeg -igjen- å forklare at

det ikke står skittentøykurv på badet for moro skyld.

Jeg sier god natt til 5åringen,

og på vei bort til trappa roper hun etter meg:

"Mamma!? Om eg ska i barnehagen hvis eg våkne i mårå?"

Jeg flirer litt, som jeg pleier og svarer:

"Nei, ikkje i mårå, jentå mi."

"God natt."

Fredagssvar. Og gjett hva?!?

Vår særdeles uvelkomne gjest

er nesten like ille som en pest.

Vår livlige 6åring som ellers er så aktiv,

ligger varm og er heller passiv.

Hvis han reiser seg opp,

er det ikke for å kaste opp,

men for å springe på do.

Og vi liker det ikke no`.

Hva vi har fått i hus,

når det ikke er lus?

Som ungdommen siar:

Det er heftig shit.

Men for å trosse alle odds,

har denne Bondekona åpnet sitt Epletre.

(dere ser vel min fine link oppe til høyre?)

Velkomne skal dere være.

Og god helg!

Jada. Med torsdagsgåte

Jada, jeg vet.

Jeg er håpløst fraværende for tiden.

Vi har fått en gjest i hus.

Det er ikke julenissen (enda).

Det er ikke byllepest.

Det er ikke maur.

Det er sy-og lage-dilla.

Også kalt kreativ opphoping.

Passer fint, tenker du?

Med tanke på Eplabutikkåpning..?

Joda.

Hadde det bare ikke vært enda en uvelkommen gjest i huset..

Kan du gjette hva/hvem det er?

forts.

Mine lommer er fulle av spiker og stein,

minner om sommer som ble altfor sein.

Mine hender er fulle av plaster og sår,

fordi jeg vil skape så alle som vil får.

Min veske er fylt opp av leker, klut og pomade,

noen kvitteringer, en neglesaks og bittelitt sjokolade.

Mine rom er fulle av tegninger og latter,

litt gråt og syt fra alle mine skatter.

Mitt fang er ennå varmt etter veslas lille kropp,

som trengte mammas kos til søvn etter hun kastet opp.

Sååå..?

Hva tycker ni?

What do you think?

Hva synes dere?

I går..

I går var dagen da jeg ikke skulle være egoistisk

og skrive om min nesten-startede nettbutikk.

Ikke skulle jeg juble over å ha fått et fint navn

til den samme  vesle butikken.

Selv om jeg er glad.

For det er så lite i den store sammenhengen.

I går var Donasjonsdagen.

Jeg har skrevet Litt om min far tidligere her.

Les (om igjen) om du vil.

Og for Guds skyld(og din egen og alle andres),

har du ikke fylt ut kortet ennå,

så er det pigede på tide!

Her!

TAKK!

Dere er gode, dere er best,

jeg digger dere mye mer enn hest.

Tenk å få så mange gode tanker,

skrevet ned av deres yndige lanker.

Et nettbutikknavn har det blitt!

Men nå kunne jeg ha startet tretti mer enn litt,

av alle disse flotte navn jeg måtte velge

et eneste kun,-for å få selge.

Hvem andre sitt forslag var det vel

som traff mitt bankende hjerte med et smell

enn min egen sjelevenn fra Stavanger

som kom med et navn som levner ingen anger.

Det passet så supert, og klinget så flott,

det passet helt glimrende superflott.

Så min kjære Whitebite, hva ville du hatt?

En lue til gutten, eller risposer med katt?

Kanskje en knaggrekke svart som en natt?

Til alle sammen:

Tuuuusen takk!

Jeg gir dere en godlyd av lørdag

fra ei som aller helst ville vært ute og luftet seg ikveld..

Fra den lykkelige eier av det velklingende Eplabutikknavnet

Bondekonas Epletre

(gir lyd når butikken er i gjenge)

Helgas høstgåte

Eller...tja, tjæ...gåte og gåte fru Blom.

Eller herr Blom,om du vil.

frøken Blom..?

Kan du tenke deg en vill idè om at kanskje muligens Bondekona

skulle ha startet seg en bitteliten, øøørliten Eplabutikk,

eller i det minste en eeenda mindre nettbutikk.

Sånn helt i sine villeste fantasier.

For å ha et sted å gjøre av alle disse tingene hun har lyst til

å snekre sammen, klippe,lime og sy.

Hva skulle i så fall denne butikken hete?

Den som kommer med det beste og mest treffende navnet til en slik

hypotetisk og vill-fantasi nettbutikk..,

skal faktisk få en ekte gevinst denne gangen.

Ikke bare luftslott og fantasikarameller, men

to-tre erte/risposer

eller

en sydd barnelue i valgfri farge

eller 

en knagg

WOW,

fantastiske premier her, altså..

Post

Jeg fikk et  brev her om dagen.

Fra selveste Ellos.

Dette var jo selvsagt ikke reklame på noe vis,

da navnet mitt sto på,

og inni brevet sto det Kjære Bondekona*.

Brevet var rødt, og jeg ble glad.

Jeg elsker jo rødt.

Utpå dette brevet sto det

Endelig jul!

Og jeg ble jo bare enda mer glad.

Jeg elsker jo jul.

Men så ble jeg med ett grepet av panikk!

Hva hadde jeg forberedt?

Hva hadde jeg/vaskedama vasket?

Hva hadde jeg laget, bakt og handlet?

Med ett blikk så jeg på klokka(?!),

og med ett annet blikk så jeg hvilken dato vi hadde i dag,

og jeg kom etterhvert på at jeg har jo tre og en halv julegave klar,

og kan leve i sus og dus i to måneder til,

før panikken trenger å melde sin ankomst.

Men ellers takk, Ellos,

for forsøket.

Hvordan er det med deg?

Jeg også! Jeg også!

Også jeg har solgt min sjel til djevelen (også kalt Buzzador),

og skulle vist fram vaskebrett og kokekar. 

Skitten sofa som ble gullende ren, og hvitvask som ble 

hvitere enn hvitest helt uten Blenda.

For vasken blir da hvitere?

Flekkene forsvinner med flekkfjerningssprayen

både på klær og sofa.

Hurra for Vanish,
-skulle jeg skrive.
Og kanskje vinne meg noen flott Buzzadorpoeng(?)

Bare synd fristen for buzzing gikk ut i går..

Lille vindu på veggen der

Kanskje på badet?

Nope.

Altfor rent...

Kanskje

i stua?

Neineinei,

altfor skittent!

...

Kanskje på soverommet?

Herreminhattnei!

Altfor blondete/fluebeskyttet!

...

Kanskje på kjøkkenet?

Niks.

Allerede okkupert..

(og nei; jeg lar ikke Bonden sprøyte vekk gresset...enda..)

Aha!

Kanskje der hvor alle måltid blir spist;

ved kjøkkenbordet?!?

Selvfølgelig!

Takk, kjære Sonja!

For et nydelig hjerte!

Det er allerede hengt opp.

(og det er ikke fordi jeg er frekk at jeg ikke har lagt ut noe på flere dager,

eller kommentert hos andre.

Det er dumme hr.migrene som er kommet på besøk. Igjen)

(Men jeg eeeer her! Hallo!!!)

Hallo...?..

...

Hei!

...

Jeg heter Bondekona.

...

Og jeg hater å pakke ut etter ferie.

...

...

Sterke saker

Denne jenta, denne 5åringen,

den blyge og pålitelige,

den systematiske.

Hun tegner og hun tegner.

Hun tegner hus og byer

 og katter og kuer.

Hun tegner stort og hun tegner smått,

og hun tegner fint og hun tegner flott.

Aldri er det noen tvil,

at det blir til det hun vil.

Men mammaen måtte spørre da vi tegnet sammen litt,

hva er det du har tegnet, kjære, dette var litt vilt..?

5åringen ser dumt på meg og lurer på hvem jeg er,

som ikke kan se noe så enkelt som dette her!

Det er jo så klart sånne sterke, vet du vel.

Sterke bombommer* som vi får når vi ikke har hatt hell,

og fått vondt i halsen og hoster og ikke er vel.

(sterke bombommar=halspastiller)

Dumme, dumme mamma, hun ser det jo selvsagt nå,

og at sånne spørsmål er teite; ja, det forstår hun nå.

Bare på ferie..

Bare i Danmark vil 2åringen lese selv på sengekanten.

I køyesenga..

Det er også bare på ferie at ungene får velge frokostblanding helt selv.

Og bare på ferie kan de samme ungene få velge seg en leke.

For feriehusfredens skyld..

OG bare på ferie kan den leken være ..sminke..?

(aldersgrense 5 år)

Bare på ferie blir med ett en 5åring, et par foreldre pluss min kjære bærbare

forvandlet til russiske prostituerte.

Vakkert.

Sann mine ord.

Og heldigvis på ferie gidder både tenåring og kameraten å bygge

lego med den stolteste 6åringen.

Som også reiste på ferie for å dra i land en staselig pokal.

Bare i Danmark.

(nei, hun sover ikke. Hun bare later som)

(og hun har selvsagt ikke hull i ullbodyen. Hun bare later som)

Forresten så takker jeg ydmykt og rørt for alle 1årsgratulasjoner!

At det går an..!?!

Jeg som skulle ha gavedryss.

Ballongferd.

Bloggetreff.

Jeg som ville gratuleres.

Salutteres.

Og helst premieres.

Jeg som hadde gledet meg.

Gruet meg.

Var spent.

Så ble det hele forbigått (ikke akkurat i stillhet) på en reisefylt tur

Norge-Danmark. Hele dagen.

Noen dager på etterskudd kom det fram fra en tåkete hjernecelle:

Det er 1 år siden bloggingen begynte.

1 år med vasete innlegg og rare bilder.

1 år med bloggetanker om middag, vær og barn.

Mitt fantastiske første innlegg kan du lese her.

Så sitter jeg her, da.

Og feirer med kake på hodet aldeles alene.

I Danmark.

Hipp hurra.


(bildet er fra we♥it. Seff.)

Herlig!

Herlig fordi det er lørdag.

Herlig fordi vi har det dejlig.

Herlig!

Nyt.

Dans.

Ha en fortreffelig lørdag.

Torsdagssvar med bloggefest.

Selvfølgelig var det mitt kjøkken!

Men også:

et kult og stilig hus dere kommer til å få se mer til...

Hehemmmmm...

Alle disse knottene er på kjøkkenet mitt.

I huset mitt.

Heldigvis kan vi alle reise mannsterke til Danmark i natt:

Bekkan, Tante B, Røsslyng, Sonja, mormor, Bjørg, Elin, Whitebite,

Elisabeth, ShyB, Guri, Hilde, Karen og Trine.
(Her skulle jeg selvsagt linket til vinnerne,men jeg driver tross alt og pakker!)

For en herlig gjeng!

(Håper dere fikk tak i billetter)

Gleder meg allerede.

De to(?) som ikke trodde det var mulig å få så mange knotter inn på et lite

kjøkken skal få fyldig referat fra Danmarksfestbloggetreffet.

Bedre lykke neste gang.

Høstens onsdagsgåte

Velkommen til knottehimmelen/helvetet.

Javel,mulig ikke alle er likeglad i knotter som meg, men:

er dette knotter som:

A*Jeg fikk knipse i en ny,spennende butikk som har åpnet i nærheten?

B*En samling favorittknottebilder jeg har tatt opp gjennom tidene?

C*Hallo!!! Det er jo bare fra kjøkkenet mitt! ?

D*Kommer fra et og samme hus; et kult og stilig hus jeg kommer mer tilbake til siden?

Lykke til!

Vinneren får bli med meg til Danmark på høstferietur.

Prinsesse

5åringen min, -den kunstneriske og blyge,

har vært så heldig at hun har fått låne den flotteste skuvsenga 

av grandperletante. Helt siden hun flyttet ut av sprinkelsenga.

Flott, hva?

Plutselig sier Perletanten at den flotte senga, den kan vi bare få!

Hæ?!?

Sier vi da, helt paffe, før vi skynder oss å si tusen takk (var det ikke sånn?),

og gå til innkjøp av finfin maling.

Eller; gullspray hadde vi fra før, da..

Denne 5åringen får for første gang være med å velge hvilken farge som skal males.

Og etter at ordet LILLA er uttalt er ikke mammaen sein om å dra fram noen fargeprøver

som hun kan velge mellom.

LavenderDrops blir valget, og fargen er like fin som navnet.

Et par døgn og noen omganger med malingsrulla senere er resultatet klart:

Den prinsessesenga som 5åringen ønsket seg er ferdig.

Innholdsfortegnelsen er som følger:

*Seng fra snill Grandtante.

*Maling fra Byggmix/Butinox

*Sengetøy og "blonde"gardin fra Ellos

*Arbeid og tålmodighet fra mamma Bondekone

*Tålmodighet og venting og rom fra 5åring

Hun spør...

Hun spør

"Vil du ha en fine kjole?"

"Ja, klart det!", sier jeg.

"Enn sånn me hjertår på? Bare ikkje så mange hjertår. då.."

"Ja, eg har allti` hatt lust på kjole me hjertår på"svarer jeg,

mens bokstavene fremdeles flyter foran øynene mine.

Vesla hviler, og dette er det nærmeste man kan komme egentid.

Og det aller første man tenker på i egentida si er bok. Lese  bok.

Bare mandagsfri barnehage5åring svirrer rundt og gjør Gud-vet-hva.

Igjen kommer Hun med spørsmål

"Vil du ver på strannå?"

"Når det e sommar?"

"Åh, ja! Heilt klart!" stemmer jeg i og tenker på den ene av årets to sommerdager

som ble tilbragt til og fra sykehus hvor Bonden lå med hjernehinnebetennelse,

og den andre som ble brukt på en Speedwaybane.

"Kanskje eg åg e me på strannå?"

"Ja" smiler jeg. "Det er du nok"

"Du vil vel ha ein foggel i hånnå?"

"Eh...javel..."mumler jeg spørrende.

Hun sier

"Du e så fine.."

"Å, takk for det, det e jammen du åg", sier jeg fraværende og strekker meg etter

en glatt, lys lugg.

Hendene treffer papir.

"Du vil vel hennga me siå av HelloKitty?"

spør Hun videre.

"Ja, det e klart eg vil, det e jo denn beste plassen!"

svarer jeg smilende.

Kunstverk fra verdens fineste 5åring.

Sånn helt objektivt sett.

Søndag

Som nevnt tidligere er ikke søndag min favorittdag.

At mesteparten av denne dagen blir okkupert av Speedwaytrening er 

jo egentlig greit nok, iallefall nå når jeg har min egen bil til 

å slippe fri fra husets fire vegger.

Søndag er tross alt utedag, turdag, besøksdag og HELG.

Mildvær og lett yr stopper ikke familiens hardbarkede jenter fra å komme seg ut på tur.

Det er nå engang denne delen av landet som er min egen.

Mitt forblåste, vakre Jæren.

Hvor den aller, aller beste badeplassen er over et gjerde,

gjennom en kuflokk , mellom kumøkklatter og over ei elv.

Hvor ingen trær står beint.

Og hvor vi alltid har et sted å gå.

Tur, vel og merke (for en outsider som meg)

En sånn dag som i dag er perfekt til å finne utav ting man ikke er helt sikker på.

Stavangers hvite bitt ligger ikke og gjemmer seg i sanddynene.

En vannglad 2åring blir i ekstase over å få et helt hav til rådighet.

En vannlei 2åring blir gjennomvåt av å legge seg protesterende på magen ned i sjøen.

Min 5åring er et eget hav av tålmodighet og snillhet overfor sin hissige lillesøster.

Bondekonas venstre støvel har hull!

Høyvann kan komme og gå iløpet av halvannen time(?!?)

OleBrumm liker seg best på land.

Det er deilig å komme hjem når man er våt tvers igjennom,

selv på en søndag.

Man har da kjekt arbeid som venter...

...må bare hvile bekkenet litt først.

Har du vært liten ved det store havet i dag?

Lørdag med svar

Det eneste tallet på 30 som ingen klarte å svare,

vil i en evighet henge over dere som en mare.

Trettiseks grader varmt er det i kyllinghuset,

her skal ingen behøve å fryse.

En trøstepremie går til dere alle,

en premie som kanskje får dere til å tralle.

En gutt fra Sørlandets dype skoger,

gir bena mine dans og blodet koker.

Et ønske om en fantastisk lørdag,

og om mulig en kveld som en festdag?

God lørdag, godtfolk!