Arbeidsledig

"Når skal du begynne å jobbe igjen, da?"

spør hun (og gnir seg i hendene?)

"Nææh..."

svarer jeg på en lett måte og gidder ikke legge ut om

bekkenplager og kyllinghus.

"Men er du bare hjemme, da?

Hva gjøøør du?

Hva med dekoratørjobben?

Kyllingbondejobben?"

"Jeg gjør jo litt ...hjemme"

prøver jeg meg forsiktig,

selv om jeg vet at det

viser

at det ikke gjøres fryktelig mye av de 

...synlige tingene.

Denne samtalen fant sted etter å ha vært sjåfør

frem og tilbake 3 ganger (foreløpig) den dagen.

Etter å ha vært frisør for to barn,

ei med stikkete pannelugg,

og en med hår som kilte seg inn i ørene.

Deretter meg selv.

Tidligere hadde jeg også vært megler for to

som ville på do først.

Før jeg var flyttebyrå

for å få en 5åring til å sove mer i sin egen seng enn i andres,

da hjelper det med litt oppiffing.

Der sneik det seg jammen inn en interiørekspert også,

(det nærmeste jeg kommer)

Senere skulle jeg være det nærmeste jeg kommer lærer,

nemlig leksehjelp,

deretter redningspatrulje, med traktoren.

Regnskapsfører.

Museumsguide.

Lekekamerat.

Kokk.

Klesvasker.

Vaskehjelp.

Shopper.

IT-support.

Smilekurslærer.

Sydame.

Skomaker.

Mekaniker.

Elektriker.

Rørlegger.

Maler.

Fotograf.

Så ja,

jeg har jo forferdelig lite å gjøre,

nå når jeg tenker meg om.

Men om noen år,

når flere av disse jobbene ikke lenger er like krevende,

skal jeg se litt lenger enn mine egne fire vegger,

der jeg da vil behøves mer.

Da.

"Går bare hjemme og slenger, ja.."

sier jeg og vinker

før jeg setter barna i bilen og handler

kjører en på fotballtrening, mens en annen er på biblioteket imens

så jeg og jentene kan handle.

Helt alene...

Jeg, liksom?!?

Plutselig!

Akkurat da jeg sto der og koste meg

og så ut vinduet.

Drakk kaffe, smilte og hygget meg ved synet av

snø oppetter vegger og tak, glatte veier og biler som seilte avsted.

Da!

Da sa noen at jeg muligens ikke var særlig god på å lese situasjoner.

Og jeg liksom bare:

HÆH?!?:

Det er jo faktisk noe av det jeg er best på!

Hvis jeg,

for eksempel,

hadde sett noen gå sånn:

da hadde jeg jo med det samme forstått at her har motepolitiet

vært på alvorlig ferie.

Kortermet body sammen med stort hodeplagg, liksom.

Det går jo bare ikke.

Det vet alle.

Og om jeg så dette:

Da hadde jeg sett i samme sekund at her har virkelig rastløsheten 

fått råde.

Sannsynligvis hele morgenen.

Og formiddagen.

...

Og hele ettermiddagen..

Og kvelden..?

Hva..?!?

Noen

har rotet i puslespilla

Noen

rydder dem opp igjen.

Flinkingen.

Akkurat dit de hører hjemme.

Noen

har tatt trappa mi

Og glemt å legge den på plass igjen.

Noen tok med seg slottet mitt i samme slengen

Sikkert like greit.

Blir så høy på pæra av sånne effekter.

Men det verste er at noen har tatt sjiraffen min.

Og rammet den inn.

Og legger den ut i butikken min

Hater når sånt skjer.

Altså.

Gjør ikke du?

Så typisk fredag.

Hverdagsliv

Mens min hverdag inneholder elementer av

"hva holder av elektriske produkter i dag?"

og

undring over om skadedyrbekjempermannen

kommer til middag,

å holde gjømmelegen (gjemsel) med melkebilsjåføren,

og 

kamp om å holde skittentøyet/rent tøy i ønsket balanse,

har jeg full forståelse for at andre har andre utfordringer.

Noen er kanskje redd for folk de må passere på gata,

eller kan ikke lage engler i snøen.

Jeg lurer på hvordan dagen skal bli.

Og vet at om dagen byr på fysiske påkjenninger,

blir kvelden vond å bære,

og morgendagen, kanskje.

Og det er en egen sorg,

å ikke kunne være med på alt.

Være kjedelig for barna

og være spontan,

når det er så vanskelig for alle andre.

Da blir man litt...kjedelig.

Eller alene.

Men sammen med barna, da.

Noen sliter med angst,

jeg sliter med et vanskelig bekken.

Noen har problemer med ensomhet,

jeg har problemer med å være sosial.

I ukjent farvann

og i store mengder,

i det minste.

Jeg har prim på klærne, skittentøy til halsen

og et syhjørne som skriker etter oppmerksomhet.

Jeg har fôrbilsjåfører å gjemme meg for,

oppvaskmaskin som uler og migrene i hodet.

Jeg har unger som forhåpentligvis har det de

trenger, selvom mamma ikke lærer dem slalåm 

mellom middag og oppvask.

Jeg har ikke stjerne i vinduet. Lengre.

Hvordan er din hverdag?

Mest klesvask?

Mest kyss, klapp og klem?

Eller mest slalåm i hagen?

Men hei!

Plutselig fikk vi jo snø!

Aldeles uten at noen måtte blø!!!

Da lar man migrenen bare være,

lar senebetennelse bare fare,

og laber blogginnsats 

blir med ett  mere frisk.

Og noe du finner som kanskje er snue?

Men nei, den er godt festet på veslas kinn og lue.

Så fin en snø at selv mamma lager en ..kjerub liten

og plutselig har man så mange at man rent blir sliten

Men vi vet jo alle at noen aldri blir lei,

ikke før nakken er full av kald snø som er teit.

Nå er det nok, nå sier hodet stopp,

på tide å ta meg et realt sofahopp.

!

En liten pause, sier du?

Jatakk.

Er nok bare litt skjønnhetssøvn som skal til..

Ooops..!

Jeg glemte nesten at jeg hadde en blogg å skrive,

fordi jeg hadde så mye jeg ville hive.

I tillegg har jeg hengt opp fine jakker,

på nyopphengte og selvlagede knagger.

Dessuten måtte jeg smøre brød med pålegg;

bacon, salat og fint stekt speilegg.

Jeg hadde et tre på badet som sårt trengte pynt,

med smykker og annet som er mamma og 5åringen vel unt.

Mørket er kommet etter at julen ble kastet på dør,

da trengs det nye lys som seg hør og bør.

Så har jeg fått en Ipad som veslejenta trenger å lære

å spille Wordfeud og vinne med ære.

å finne fine sanger som vi kjenner og er kjære.

Helt til mor river henne derfra og ut for å sove,
for nå er det mammas tur kan jeg love.

Reklam?

Nei, jeg skal ikke reklamere for annet enn reklame.

Eller ikke akkurat reklamere, da..

..men idet du er sjeleglad for at mannen din

nettopp har sluttet å nynne og synge på 

TINE yoghurts "Turn around"..

og du står der med zaloen for å vaske utav 

fastbrent (scrabblet) middag fra ei form og tanken

som kommer i hodet ditt er 

"Fordi du fortjener det" (kaskasulavabijøn).

Da kjenner du at noe ikke stemmer.

Og i dusjen når man skal vaske 2 kilo hår,

og får "en liten dråpe er nok!" i hodet.

Det er ikke nok!

Verken for oppvask eller hårvask.

Og når oppdager at du har kastet ullvasken på normalprogram.

Da er det jo et aldri så lite oppmuntringsrop

å tenke: "Se hva som skjer!" -med spenning i stemmen.

Eller : "Det folk snakker om i morgen!" (i barnehagen, kanskje..)

Ha en finfin reklamekveld.

Sååå...

Selv om han alltid skal ned og spille Fifa på kveldstid.

Selv om han aldri vet når han skal slutte å

parodiere meg før jeg blir sur.

Selv om han er den beste til å leke med barna.

Selv om han ikke lager mat.

Selv om han alltid er så %&¤#& positiv.

Og litt naiv.

Selv om han ikke skifter lyspærer.

Selv om han alltid sovner i bilen,

og stort sett når vi ser film.

Selv om han alltid legger seg over på "min" side når vi sover.

Er han allikevel en fin mann.

Fordi han alltid blir med på tur,

selv om han ikke liker det.

Og han tar oppvasken.

Og sier at jeg er så fin

selv om jeg ikke er det og nettopp har stått opp

og er trøtt og sur.

Og i dag har han bursdag,

igjen.

Og sannsynligvis kommer det til å skje igjen.

Gratulerer.

Tid

Det er jo ingen som har tid.

Vi tar oss tid,

og bruker den som vi helst vil,

altså vi prioriterer hva vi vil bruke tid på.

Noen velger idrett;

å vie tid og krefter på at kroppen er sprek

og sunn og sterk og alt det der.

Fint det.

Andre velger kanskje å lese bøker.

Bli klok og belest og fornøyd.

Fint det også.

Ingen har mer tid enn andre.

Og hva vi velger å bruke tid på er opp til hver enkelt,

så lenge man ikke plager andre ,-utenom barna våre..

Når noen sier

"nei, data? Blogging?

Sånt har ikke jeg tid til!"

kan jeg nok bli litt irritert (inni meg),

Fordi vi velger våre egne prioriteringer.

Noen velger venner,

og bruker tid på å pleie vennskap

og gå på besøk, kafè og telefonsamtaler.

Blir glade og godt tatt vare på.

Noen setter familie først på prioriteringslista,

andre jobb, andre hobbyer, og atter andre dyr.

Selv om vi stort sett har en blanding av elementer vi setter høyest.

Så fint, da!

Er det ikke det?

Skal det ikke være det?

Skulle jeg få lov til å rakke ned på andres førsteprioriteter fordi

det ikke samsvarer med mine egne?

Bli sarkastisk og nedlatende fordi noen synes 

billesamlingen sin eller shoppingrundene deres er allverden?

Fordi jeg selv heller mer mot studien av nattlig uteliv 

(det ble et litt vilt eksempel..)

?

Så fint at vi alle er forskjellige,

og verdsetter forskjellig,

så verden er i en sånn fin balanse?

Ikke sant?

Så fint!

Noen er mer glad i bokser enn andre, for eksempel.

Noen har til og med de fineste boksene i hele den ville vesten.

Er ikke det fint?

Fredag

Vel, vel, jeg sier dere det,

at det som varmer meg

skal dere nå få se.

Så lekker mot betongen den står,

og betong er det kun vaskekjelleren som får.

Det er greit med litt hvitt, og også litt grått,

men uten mer farger blir det nok litt for smått.

Min lekre og formfulle nye tank,

har enda ikke fått seg en skavank,

men er full av vann som varmt blir,

det er godt siden den gamle bare kaldt gir.

(føler det er nødvendig å presiserer at min betongvaskekjeller ikke ser sånn ut,
og at vi ikke er sååå mange at vi har kjøpt hele familien Varmtvannsbereder
(kun den største))

Premien går til

Lille Elin,

Hilde

og

Anonym

!

Gratulerer!

Premien er levert av husets egen 2åring.

For en heldig tilfeldighet,

sett sånt!

Her står valget mellom

øye

og 

nisselue.

Hva ville du valgt?

Til taperne dere andre sier jeg god fredag med denne:

Torsdag!

Torsdag er ikke bare glitter og stas,

kjøttkaker og komle,

fotballstrømper og tåfis.

Det er en interiørtitt,

en en snikkikk av litt

som er kommet i mitt hus,

ikke så langt fra mine mus.

hva eier slike vakre former,

som følger strenge normer?

 Så vakker mot betongen,

og så fyldig i fasongen.

Varme tanker går til denne,

som vi nylig fikk oss ihende.

Hva kan den være, denne ting,

Eller forstår du ingenting?

En vakker sak i interiørsikkert hvitt og grått.

Som varmer en frossen sjel som jeg har fått.

Hm?

Hmmmmm?

?

Ikke helt etter planen..

Den fine, gjennomtenkte planen var

at stjernene skulle pynte opp døra inne på

badet, lett drapert av en lekker og florlett nattkjole

på dagtid og av en spenstig og oppløftende BH

på nattestid.

noe sånt, liksom.

Minus Bondens julebelte.

Pluss florlett og dristig nattbekledning.

Men tilfellet er et litt annet:

Det verste er at jeg vil så gjerne, så gjerne få skylde på

noen.

Men det er jo meg. Mine klær.

Eller er det mulig å skylde den lillamønstrete tunikaen

på Bonden? Tenåringen? 2åringen?

Litt av det samme problemet har jeg med den geniale planen

om ekstra stort sybord.

"Hai, Bonne! Eg male di borå så står i garasjen , så kann eg ha di så sybor!

Kjempegoe plass! Sååå mye lettare å holla ården, vettu!"

Sa Bondekona en gang i vår, lettere hysterisk-entusiastisk,

og Bonden (som kjenner kona godt etterhvert) vet at her er det

bare til å brette opp ermer og bære.

Bære to lange bord ned i kjelleren, så det skulle bli sååå mye

mer orden i sysakene til kona.

Men.

Ordenen har latt vente på seg,

for å si det sånn.

(nyryddet sybord. Faktisk..!)

Pokker at ikke ting bare kan skje av seg selv.

Forskjeller

Vi er jo forskjellige alle.

Barna mine er unike,

og det å dyrke frem deres egenskaper og interesser

er ikke alltid like lett.

(noen tror at de får lov til å leke på bordet selv om det er forbudt,
mens andre gjør det ikke. Fordi det er forbudt) 

Vi kan lede dem i den retning vi selv vil

mens de er små,

men deres egne interesser blir bare mer og mer

tydelige etterhvert som tiden går.

Selv er jeg ikke så interessert i dataspill og gaming,

og blir rastløs av tanken på å sitte ved dataen og holde på med 

en ting lenger tid enn det tar å ...skrive et innlegg..og kommentere

hos andre.(og sjekke facebook, og været..) 

Men den som liker gaming på pc er en god barnevakt

og baker, og forstår ikke at mora gidder å sitte 

ved symaskinen ett eneste valgt sekund.

(noen tar på seg bildegliset mens andre skyr kamera som pesten)

Mens noen pushes og lokkes til å prøve fritidsaktiviteter,

men ikke tvinges, og dermed ikke går,

bruker andre opp kvoten sin og vel så det

på både fotball, speedway og idrettsskole

og kunne mer enn gjerne tenkt seg karate og svømming i tillegg.

Fint det.

Men det gjør ham ikke mer verdt enn søsteren,

som alltid sier ja til å hjelpe til.

Som Jubler høyt enten vi skal bake, lage middag

eller rydde vekk julepynten.

(og noen skriver lange julebrev som de legger i mammas lomme)

Å støtte deres egne egenskaper,

deres egne interesser,

er ikke alltid like lett.

Når man kunne tenkt seg at søster gikk på bading timen etter bror

har vært på fotball, fordi det passer så fint med at lillesøster

kan være sammen med storebror som har fjøset den dagen.

For eksempel.

Men nei.

Noen vil inn, inn, inn.

Mens andre vil ut, ut, ut.

Og noen vil lese 

men andre vil leke

med biler og bakugan og sykkel,

og andre skulle helst ha tegnet sitt andre dusin med tegninger for dagen.

Og noen vil passe på,

mens andre vil gå,

og noen trenger litt tid alene.

Og alle skal bli sett,

og alle har de rett

til det.

(noen roper Mamma, mamma, kom å se! Så kan me se billde på dataen ittepå!)