Påskekrim 2013. Del 8.

Påskepjusken fôr opp.

Madrugada også, nå, altså!?!

Han løp ut til kontordama som hadde overrakt ham brevet.

"-hvilket bud? Hvor kom han fra? Hvor gikk han?"

Merkelig nok så sekretæren nesten vantro og stresset ut:

"Et bud ifra Budservice. Sto nede i resepsjonen da jeg fikk brevet for to minutter siden"

Påskepjusken sprang ned i resepsjonen og vrengte kjapt utav seg de samme spørsmålene til resepsjonsvakta som han hadde stilt sekretæren.

Resepsjonsvakta pekte bare ut mot høyre.

Han løp ut imens han vred på seg jakken.

Det var bare såvidt han fikk rundet hjørnet før han så et sykkelbud med den beskjedne Budservice-logoen i nakken på jakken.

Han sto og snakket med noen.

Noen som Påskepjusken dro kjensel på med det samme.

Overrasket stoppet han opp.

Flere brikker falt på plass..

Han kikket på personene halvveis gjemt bak hushjørnet,

og så etterhvert at også budet var ham bekjent.

Blygen og Gitaristen sto i intens samtale og enset ikke andre, 

selv om de kikket nervøst rundt seg.

De merket ikke at Påskepjusken ringte med telefonen sin,

og at det sakte, men sikkert tetnet seg til rundt dem av politifolk.

Senere på kvelden, da han var vel hjemme igjen etter mange og lange samtaler,

prøvde han å forstå dette han nettopp hadde vært vitne til.

Overraskelsen over at Gitaristen og Blygen var slektninger

og at de hadde holdt det skjult det, var en ting.

En annen ting var oppgittheten deres.

Om Gitaristen hadde vunnet Talentiaden og de 25 000 kronene,

hadde han vært halvveis i betalingen av boten han hadde fått for raseringen av plateselskapets kontorer.

"Vi ville bare hjelpe deg med å velge rett.." hadde de sagt.

De var virkelig fortvilet.

At Blygen hadde hjulpet søskenbarnet sitt var skuffende.

Det var han som hadde stått for de fleste musikksendingene,

utenom de i papirform.

Planen deres var at de skulle få Påskepjusken til å forstå at det var norsk musikk som gjaldt!

Med så gode norske musikere var det ikke noe poeng i å åpne for at utenlandske musikere også skulle få konkurrere i en norsk konkurranse!

Og da skulle det visstnok også bli lettere for Gitaristen å vinne hele Talentiaden.

Sånne tåpelige tanker, tenkte Påskepjusken,

samtidig som han kunne kjenne desperasjonen deres.

Godt de fikk stoppet dumheten i tide, før de gikk mer drastisk tilverks.

Duoen fikk ikke rare straffen, da det verken var direkte farlig eller kriminelt det de hadde gjort, men de hadde tross alt hindret politiets arbeid.

Og jeg fikk meg en aldri så liten påskekrim,

tenkte Påskepjusken.

(blunkblunk)

*****

Tusen takk for deltagelsen og engasjementet,

folkens.

Det har vært en fryd.

For meg.

Påskekrim 2013. Del 7.

Han satte seg ned sammen med sine kompanjonger for å prøve og finne 

orden i dette kaoset,

men sekretæren kom løpende inn med et brev før de kom så langt.

"-Et bud kom nettopp med dette", nærmest ropte hun.

"-Og med tanke på hva som har skjedd her de siste dagene, tenkte jeg det var best å komme fort"

Wow,

tenkte Påskepjusken i sitt stille sinn.

Han åpnet konvolutten:

"so am I good or bad"

(dudududuuu!)

Selv om han følte denne lile, uskyldige, men urovekkende saken måtte nærme seg en slutt;

eller eskalere til hvemvethva,

stilte han blankt.

*****

Kan vi hjelpe ham med denne teksten nå når det går mot slutten for

Påskepjuskens sak?

Påskekrim 2013. Del 6.

Han ringte sin tante.

Og til Hustvedt.

Imens Hustvedt måtte google for å finne svaret,

 visste tante det uten internettets forræderiske hjelpemidler.

Det var selvsagt Mikhael Paskalevs "I spy"

Etter en urolig natt kom Påskepjusken seg på jobb og satte seg ned for å få litt oversikt.

Det var overtydelig at saken handlet om musikk.

Og at noen prøvde å få fram et budskap.

Oppmerksomhet.

Hva hadde musikken han hadde fått tilsendt på forskjellig vis til nå til felles?

Nå var det jo sånn at ingen lover egentlig var blitt brutt.

Ingen forbrytelse hadde skjedd.

Enda..

Og det beste ville være om det forholdt seg sånn,

tenkte Påskepjusken før han gikk i gang med å finne ut hvem han hadde rundt seg

både privat og jobbmessig som var så musikkinteressert.

Og som muligens kunne ha et ønske om å gi ham en beskjed..

1)Hans forrige sak handlet om en gitarist som hadde rasert og forsøkt å tenne på kontoret til plateselskapet sitt. Angivelig fordi plateselskapet favoriserte britiske og svenske band foran de norske. Hadde nok mest med kvaliteten å gjøre her, funderte Påskepjusken når han tenkte på den aggressive og utålmodige gitaristen.

Her fantes selvsagt både motstandere og forkjempere for gitaristen og det han hadde gjort.

2)Påskepjuskens engasjement i den lokale talentiaden omgav ham med endel turbulens, spesielt i den siste tiden, da de hadde bestemt seg for at også utenlandske statsborgere skulle få delta; om de bare hadde bodd i Norge de siste 2 årene.

Foruten heder og ære vanket det 25 000 kroner til vinneren i konkurransen.

*****

Folkens.

KAn dere hjelpe Påskepjusken å nøste opp i hans forvillede tråder?

Er det noe han har glemt?

Og hva har de forrige musikkgåtene til felles?

Sender med litt tenkemusikk som fint føyer seg inn..

Påskekrim 2013. Del 5.

En kjapp telefonsamtale til Stjerneglass senere fikk han bekreftet det han selv også trodde.

Melodien han hadde fått på epost var fra Katzenjammer.

"When the laughters gone"

En solskinnssang uten like vanligvis,

men nå begynte Påskepjuskens sinn å formørkes.

Kunne han ikke engang ta seg en velfortjent midnattshvil på sin egen sofa?!?

Impulsivt slo han nummeret til Blygen for å fortelle hva som hadde hendt;

det var tross alt hans bord, dette. Han som skulle finne ut ifra hvor eposten kom.

Påskepjusken selv så ingen avsender, og IP-adresser var som gresk for ham.

Etter et par ringesignaler klikket det i røret,

og en ny, merkelig velkjent melodi nådde ham med teksten:

"to fall is connected to try"

(dudududuuu)

*****

Hvor kan dette komme fra?

Oog... begynner man å se en sammenheng? 

Noe som helst?

Påskekrim 2013!!! Del 4.

Det tok ikke Påskepjusken lang tid å tenke ut denne nøtta på egenhånd.

Han var ikke svoren Kaizers Orchestra-fan for ingenting,

og denne sangen var for tida en av hans største favoritter.

Gammel, men god.

Tokyo Ice.

Men han visste med seg selv at dette ville også Stjerneglass, Whitebite, Felisol 

og muligens også Elisabeth fått til.

De var da av samme kaliber, sånn noenlunde ihvertfall.

Mer eller mindre.

Påskepjusken forsto at mysteriet var musikkrelatert.

(dempet jazzzzzzz)

Tilbake på kontoret var han begynt å bli sliten.

Hjernetrim.

Rene påskekrimmen, humret han for seg selv..

(lystigere solskinnsmusikk, nesten reggaeaktig)

Ettermiddagen gikk med til å sende notislappene til et laboratorium i påskedvale,

nærmere i påskekoma. Motvillig tok Brille imot de nå plastinnhyllede notislappene.

Og etter hard forhandling hadde Påskepjusken fått ham med på å få dem ferdig analysert om et par dager. 

Telefonen hadde han levert ifra seg til en enda mer motvillig IT-ansvarlig Blygen for å finne ut mer om hvor og hvem den gåtefulle telefonoppringningen kom ifra.

Rent negativ var han.

Det var da virkelig ikke noe nytt. Stadig kom Blygen med små stikk om at Påskepjusken ikke skikket pliktene sine skikkelig. Verken på eller ved siden av jobben.

Som han forsto det, mislikte Blygen sterkt Påskepjuskens engasjement i de lokale musikklagene.

 Men telefonen ble tatt imot i bytte om et løfte om snarlig gjennomgang av den.

(dudududuuu)

Han ristet av seg negativiteten som syntes å omgi ham og fikk omsider reist hjem.

Dette var en gåte som virkelig surret seg fast i hjernebarken.

Imens både middag og vin ble fortært og fordøyd på sofaen med TVen på

kunne han kjenne saken som en mygg dirrende i hodet.

Han hadde døst på sofaen en times tid; lenge etter sengetid (hvis han hadde drevet med sånt) da han hørte det dumpe pipet av en innkommende epost fra den åpne laptopen som sto på bordet foran ham.

Han skvatt til, og fikk åpnet mailen.

Kun et vedlegg..

I det han trykket "åpne vedlegget" begynte tonene å sive ut fra maskinen:

"This time it`s me that`s leaving you,

I`ll never turn around"

*****

Ohmaigad, folkens!

Værsåsnill og hjelp Påskepjusken med det store spørsmålet:

Ifra hvemhvahvor kommer dette?!?

(dudududuuuu!)

Påskekrim 2013!!! Del 3.

Noen av de lyseste hodene og skarpeste knivene som omga 

Påskepjusken gjenkjente melodi og tekst kjapt.

Whitebite, Kristin og Stjerneglass var først ute,

men Åshild var aldeles i nærheten.

Morten Abels" Hodet over vannet" var det selvsagt.

Fremført sammen med Prepple Houmb fra DumDum Boys.

Påskepjusken fikk 90-tallets hjemlige følelse i kroppen.

Det var like før han bøyde seg ned for å knytte Dr.Martens skoene sine,

med den lange, fettete luggen hengende nedover ansiktet og flanellsskjortene.

Han ristet det av seg.

Vel foretrakk han fortsatt skikkelig fottøy som Dr.Martens og Converse,

men han var kommet langt siden 90-tallet.

Heldigvis.

Overrasket kjente Påskepjusken at sulten rev ham i tarmene.

Appetitten var kommet tilbake.

Som den bestandig gjorde i begynnelsen av en ny sak.

Lunsjen ble fortært alene i kantina,

som ikke sto tilbake for noe hva smak og utvalg angikk.

Spisepausen gikk mot slutten før Påskepjusken ble klar over  lappen som lå under tallerkenen hans på matbrettet.

Om ikke dette var fra samme notisblokk som den tidligere lappen,

skal jeg spise min gamle flanellsskjorte, flirte han for seg selv.

Han vendte lappen og den samme (nydelige) håndskriften lyste mot ham:

"Du sko aldri kommet her og lagt di hånd på min Clementine"

Javel?!?

*****

Folkens...

..hva skjer?

Like forvirret som Påskepjusken, eller?

Kan dette også være hentet fra en sang?

En film?

Hva?

Påskekrim 2013!!! Del 2.

(lav, men travel felemusikk)

Etter at Påskepjusken heseblesende hadde kommet seg opp i kontorlandskapet igjen ble hans kolleger straks klar over at noe hadde skjedd.  Den tidligere på dagen så bryske medarbeideren deres var svært oppspilt, på grensen til ekstatisk.

Og de kunne kjenne det, de også.

Dette var et mysterium de kunne like.

(lystig og rask ompaompa-musikk)

Om det så bare var en spøk fra en korttenkt kollega.

Svaret på hvor teksten på papirlappen kom fra var enkel nok.

De sa det nærmest i kor, de tilstedeværende:

Elin, Inger, Elisabeth, Stjerneglasset og Tante.

Selvsagt kom det fra Vamps perle av en sang "Liten fuggel".

Vanskeligere var spørsmålet om hvorfor lappen lå i Påskepjuskens bil.

Og hvordan den hadde kommet seg dit.

(dudududuuu)

Påskepjuskens liv besto av mye musikk.

Ikke bare omga musikken ham til nesten alle døgnets tider,

han var også nærmest oppvokst i korpset,

-med dirigerende foreldre.

I tillegg var han i juryen i den lokale talentiaden.

Påskepjuskens telefon begynte å ringe.

Nummeret sto som ukjent på displayet.

(dudududuuu!)

Ut fra røret snek det seg en avklipt melodi i det han gled fingeren over skjermen for å svare.

"Er det mørke skyer på himmelen

som kommer seilende på vinden.."

(stillhet)

Påskepjusken og hans medarbeidere sto som forstenet.

*****

Hva skulle da dette bety, kjære folkens?

En ny gåte...eller rett og slett bare en gal eller korttenkt mann eller kvinnes verk?

Ifra hvor/hvem/hva kan dette komme fra?

Påskekrim 2013!!! Del 1.

 Påskepjusken kom på jobb i krøllete dress og dårlig humør denne dagen.

Udugelighet og fjolleri syntes å omgi ham, så han forsvant fort inn på kontoret sitt.

Årets påske forkom ham mørk og guffen selv om sola smilte om kapp med hans lystige kollegaer. Det beste ville være å komme seg ut. Kanskje samle sammen noen løse tråder fra hans forrige sak, så rapporten kunne bli ferdig skrevet og ute av verden.

Nede  ved bilen fomlet han med låsen.

Sola varmet, men bilen som stod i skyggen var kald;

låsen likeså.

Påskepjusken harket ut noen ukvemsord av den verre sorten før han endelig fikk åpnet.

Bilen var blitt kald inni også.

Før han rakk å irritere seg selv noe mer ved dette stoppet han opp litt.

(litt småskummel haisommeraktig musikk)

Hva var dette?

Hadde noen vært inni bilen hans?

Han kunne kjenne en lukt som ikke stammet fra hans egen svette og ånde.

Det kom ikke fra den halvsure eimen det ofte kommer fra ungkarer som vasker sine egne klær, men hva var det? Det luktet støv som fra et kontor. 

Det luktet svakt av sigaretter.

Så så han det:

(knapt merkbar trommevirvel)

Det lå et notis ved føttene hans.

Påskepjusken tok det opp.

(dudududuuuu!)

Han leste lappen med urolige fingre.

Han merket noe velkjent begynne å sitre bakerst i hodet.

En beskjed? Et budskap? Oppmerksomhet?

Du har ihvertfall fått min oppmerksomhet,

tenkte Påskepjusken.

*****

Og så, kjære folkens: 

hvemhvahvor kommer disse skrevne linjene fra?!?

(dudududuuuu)

Påskens nøttekrim 2012. Siste og 6. del.

Påske er slitsomme greier.

Turer og utegrilling i strålende solskinn den ene dagen,

og iskulde og sludd den neste.

Like fullt skal man ut,

ut og kooose seg.

Det er sånn det er med påske.

Og vår.

Etter en tøff tur i kaldt vær,

tidligere dager med skinnende sol som fristet så altfor mye til

å ta av akkurat en jakke for mye,

en mor som nekter å gå inn,

fordi det er SOL,

og PÅSKE.

Da blir man syk.

Kraftig forkjølet.

Det sier seg NESTEN selv.

Og denne sovende Leieboeren har den fantastiske egenskapen

at hun sover av seg feber.

Påskesjefen bærer Leieboeren inn på en god, myk sofa til sin mor,

godt hjulpet av Felisol og Whitebite,

og tenker at Det enkle er ofte det beste.

Og med bilder fra de solskinnende og varme dagene som var for et par uker

siden, som viser totalt ukjente, men akk, så sjarmerende barn sier

Påskesjefen takk for hjelpen.

For i år.

Påskens nøttekrim 2012. Del 5

Etter litt drøfting sammen med driftige kolleger som

Anonyme Anette, Heftige Hustvedt, Willeste Whitebite,

og Perfekte Perletante gikk de til orakelet

Flinkeste Felisol som kunne fortelle mer enn noen av dem visste

om Selveste Mor Norge,

jærens Steinkjerring.

(sjekk kommentarfeltet under forrige innlegg for mer info)

***

På tide å klarne tankene.

Påskesjefen samlet sammen de bitene han hadde,

og tok med drømmen om Steinkjerringa i den vanskelige kabalen.

Altså:

*et turpunkt

*uteservering, mat med bålsmak

*påskepynt

*uberegnelig vær

Hmmm...

Påskesjefen var sikker på at svaret var like foran ham,

på tungespissen, i pannen, i skogen med bare trær..

Hva utgjorde disse tingene som gjorde at Leieboeren ikke ville våkne?

Og hva kunne han; Påskesjefen gjøre med det?

Hm.

Da

da

da

dam!

Påskens nøttekrim. 2012. Del 4.

Etter å ha slukt opp den salige desserten;

banan med smeltet sjokolade fra bålet,

og kjent litt på vår-og påskefølelsen det ga ham og

Stjerneglass, Felisol, Hustvedt , Perletante og Whitebite.

På den eksklusive restauranten denne dagen var mengder med andre

gjester, deriblant noen totalt ukjente, men akk, så sjarmerende barn

som fikk gleden av det samme måltidet.

Men hey.

Leieboeren var fremdeles ikke våken,

kvelden nærmet seg,

kanskje en løsning kunne være nærmere saken i morgen?

***

Den natta ble urolig for Påskesjefen.

Han drømte om myr, stein og sau.

Om gjerdetrapper og langstrakt landskap.

Han våknet med et rykk av synet av en diger

kvinne midt i gress , myr og lyng.

Ikke en kvinne av kjøtt og blod og omtanke,

men av stein.

Hva slags kvinne kunne dette være?

Hm?

Da

da

da

dam!

Påskens nøttekrim. 2012. Del 3.

Det knaste godt under Påskesjefens sko.

Han stivnet til, redd for å ødelegge bevis som kunne

hjelpe ham i etterforskningen over hva det kunne være som fikk

 Leieboeren til å ikke våkne.

Slitsom setning, tenkte påskesjefen der han ble omringet

av de velvillige og hjelpsomme assistentene

Langtvekkistan, Shy B og Perletante.

Selv Whitebite kom heseblesende fra ferie og fikk slengt

seg med med et svar på hva dette kunne være.

Hm.

Påskepynt.

I dette knasende tilfellet var det et egg fylt med karse og bomull.

hm.

Når de så seg rundt lå det mer påskepynt i området.

Hva kunne dette bety?

Tankene spant rundt i Påskesjefens hode,

og det var på tide med en briefing.

***

Etter noen timers samtale og tankevirksomhet uten å komme noe

videre, var det på tide med lunsj.

Kokken overrasket dem alle med mat utendørs,

og fisk med grønnsaker var både godt og næringsrikt.

Bare presentasjonen i seg selv var nok til å gjøre dem stumme

av beundring.

Den største oppturen var likevel desserten.

Påskesjefen fikk en snikende følelse...

Desserten var tilberedt utendørs,

gul,

og med bruk av sjokolade av fineste kvalitet.

Hva fikk påskesjefen og hans suverene team til dessert?

Og hvilken følelse fikk han?

Da

da

da

dam!

Påskens Nøttekrim. 2012. Del 2

Påskesjefen var glad for at hans trofaste og kløktige

etterforskningsgjeng var kommet på plass.

Både Røsslyng, Alexia, Hustvedt, Elisabeth, Bøllemamma

og mormor Inger så med det samme at kluteskuffen var sirlig

ordnet. Det samme kunne ikke sies om verken verktøyskuffen,

bakepapirskuffen (som selvsagt inneholder andre elementer enn kun bakepapir)

eller den selvsagte roteskuffen.

De som måtte ha orden i roteskuffa si burde få sjekka psyken

tenkte Påskesjefen der de trådte ut i solskinnet.

Dagens første solstråler smeltet de siste, tapre snøflekkene.

For godt!, håpte Påskesjefen.

Det var da April, for pokker!

Men det Påskesjefen tråkket på var verken smeltet snø

eller sol. Det var....ja, hva var det?

Da

da

da

dam!

Påskens nøttekrim. 2012.

Stillheten var øredøvende.

Snøen likeså.

Det var da ikke sånn det skulle bli!

Påskesjefen tok kaffekoppen med seg ut mens huset

ennå var stille, og bega seg avgårde til fots siden han allikevel

ikke skulle så langt.

Skoene sank en hel centimeter ned i den nye, våte snøen,

og Påskesjefen irriterte seg over dette.

Det skulle vel være vår?

Men,

med ett var han fremme hos Leieboeren.

Saken.

Det var Drengen som hadde varslet ham om at Leieboeren

ikke ville våkne fra Den Store Søvnen.

Inne på det gruskledde rommet til Leieboeren,

dette rommet som var i hans eget hus,

vegg i vegg og dør i dør, der lå hun.

Og sov fremdeles.

Påskesjefen begynte å undersøke åstedet.

Skap etter skap.

Hylle etter hylle.

Skuff etter skuff.

Og han gjorde en slående oppdagelse.

For i en av skuffene var det orden,

i en eneste. Akkurat som i hans egne kjøkkenskuffer.

Var det:

A) Verktøyskuffen?

B) Kluteskuffen?

C) Roteskuffen?

eller

D) Bakepapirskuffen?

Da

da

da

dam!

PÅSKEKRIM! Siste del

Oppsummering og løsning

Bonden: gjorde en traumatiserende oppdagelse på sin eiendom. En hodeløs, myrdet prostituert nede ved bekken. Dette gikk hardt inn på Bonden. En liten stund. Etter en natt på akuttpsykiatrisk var han god som ny og tilsynelatende likegyldig til hele funnet. Det viste seg etterhvert at Bonden hadde ei dame på si` som kunne gi ham alibi for mordkvelden, foruten Bondens avløser og Kirketjeneren som hadde sett ham luske seg avgårde.

Kirketjeneren: en makelig anlagt skikkelse. Slapp ved et uhell ut sauene til Bonden og fikk sin venn Bondens avløser med seg til å sanke dem inn igjen uten at Bonden skulle få vite om det. Sanket de forsvunne sauene på mordtidspunktet. 

Bondens avløser: en effektiv og lojal type. Tydeligvis. Samlet sammen de avstukne sauene på mordtidspunktet sammen med Kirketjeneren. Det var også disse som så Bonden snike seg til sin hyrdestund med ei nabokjerring.

Hvem gjenstår?

Den kommunale gartneren og Selveste Politimesteren.

Påsketrollet samlet sammen sin tropp i Hovedkvarteret for å gå gjennom saken og fortelle siste nytt.

At politimesteren nylig hadde  gjennomgått en kjønnsskifteoperasjon var det ikke så mange som hadde bitt seg merke i. Det var tross alt en privatsak, og altså; det er sånt som skjer når veien blir til mens man trår.
Det hadde heller ingen betydning for etterforskningen.   Politimesteren hadde gått tur i området mordkvelden, men ikke sett annet enn de forskjellige mistenkte.
Over til Den Kommunale Gartneren:

Den Kommunale Gartneren påsto at hun bare hadde vært ute og søkt inspirasjon ved å gå tur langs bekken ved sagbruket. Vel. Påsketrollet hadde hørt etter, og Påsketrollet hadde brukt øynene sine.

Etter å ha tenkt og studert denne saken i veldig lange tider nå, kunne han nemlig kjenne igjen dette skosporet hvor som helst. Han hadde sett det før. Han hadde det i bevismappa si.

Et lite spor av en sko,
en størrelse mindre enn tjueto,
et avtrykk i vann,
kan det gå an?
Er det morderen vår,
som knapt nok kan gå,
en virkelig lemlester,
som ikke liker hårrester,
en søt liten sak,
en oppklart sak.

Det var ikke til å unngå at pågripelsen ble vill.
En fektende og protesterende Gartner hadde ingen planer om å slå seg til ro bak lås og slå,
så hva skal man gjøre?
Etter en hvil er hun nok et nytt og bedre menneske.


Takk for deltakelsen.
-you made my påske.

Og gratulerer med dagen, pappa!

PÅSKEKRIM! Del 5

Løsningen nærmer seg

Atter en gang hadde Påsketrollet hatt kun seg selv som hjelper til å komme løs fra gårskveldens problemer.

Han hadde virkelig kommet i klemme.  Under et ekte jærstolben. Huffameg. Skulle disse kinkige situasjonene aldri slutte å inntreffe? 

Vel, en ny dag, nye muligheter.  Tilbake på hovedkontoret gikk han gjennom hele saken igjen mens han så over alle bevis, bilder og spor. igjen. 

Den kommunale gartneren som alltid skulle haste seg videre fra sted til sted.  Hvorfor denne rastløsheten? Hvorfor denne korte lunta? En voldsom appetitt på livet som sto i skarp kontrast til det flakkende blikket.

Selveste Politimesteren hadde hatt mange samtaler og forhør av Gartneren selv om hun strengt tatt var mistenkt selv. En streng og systematisk kvinne uten sans for rot og uorden.

Påsketrollet hadde vansker med å tro at Politimesteren kunne stå bak en så stor udåd som mordet på Den Hodeløse Kvinnen.  Kvinnen var allerede blitt identifisert som en prostituert , selv uten hode. Det hadde jo allerede Påsketrollet ant, på grunn av den magre og unaturlig herjede kroppen.

Etter enda et kjapt blikk over bildene var Påsketrollet klar for en ny runde avhør, da et lys gikk opp for ham.  At han ikke hadde sett det før?!? hvordan var det mulig?!? 

Påsketrollet skjemtes langt inni konglebarken.

Fjærene ble grønne av forlegenhet.

Uff, så dårlig detektivarbeid...

Hva hadde Påsketrollet oversett?

Hvem er morderen?

PÅSKEKRIM! Del 4

Påsketrollet hadde tilslutt klart å komme seg ut av noens favorittkopp på egenhånd.  Jovisst hadde mange forsøkt, mens noen hadde bare gått forbi uten engang å forsøke, men dette kunne han ikke henge seg opp i nå.  Det var på tide å få fakket morderen. I det minste få innsnevret jakten. 

Det sistnevnte skjedde raskere enn Påsketrollet hadde regnet med. 

Da han kom ned på stasjonen ble han møtt av en nervøs og angrende kirketjener.

Han hadde noe å fortelle.

 På morddagen da han hadde vært på vei til kirka hadde han glemt å lukke sauegrinda etter seg da han tok snarveien (beinleia) over jordet.  På vei hjem igjen noen timer senere så han til sin store engstelse at det vrimlet av sauer også der det ikke skulle være sauer, og hadde sprunget sporenstreks til avløseren, som kirketjeneren visste var i fjøset denne helga. Sammen hadde de samlet sauene og fått dem på riktig side av gjerdet. Bondens avløser hadde lovet å ikke fortelle at det var Kirketjeneren sin skyld.

Nå hadde den dårlige samvittigheten og muligens også redselen for å bli tatt som morder fått kirketjeneren til å skjelve såpass i buksene at han syntes det beste var å fortelle sannheten.

Påsketrollet var en god menneske/konglekjenner og kunne lett se at nervøsiteten var oppriktig.

Da var det to som kunne utelates fra etterforskningen.

Kirketjeneren og Bondens avløser.

Kirketjeneren fortalte videre at Bonden selv hadde noe på si` med nabokona; de hadde selv sett ham gå bort dit mens de gjette sauene på plass.  Dette var noe de fleste i bygda visste om. Unntatt bondekona, selvsagt.  Typisk, tenkte Påsketrollet mens han lot kirketjeneren gå, og nå kunne utelate enda en person i videre etterforskning.  Hvem sto nå igjen? 

Politimesteren Selv og den Kommunale Gartneren. 

Vel, vel, jakten fortsetter.

Mens Påsketrollet med blandede følelser gikk hjemover for kvelden skjedde det noe uventet.

Han satt plutselig helt og aldeles fast.

Hvem? Hva? Hvor?

Kan du hjelpe Påsketrollet,-hvordan sitter han fast?

PÅSKEKRIM! Del 3

De mistenkte

Javel, så gikk Bonden igjen for å legge seg siden han var så trøtt etter natta som innlagt på psykiatrisk avdeling.  Og han tok snarveien tilbake igjen også.  At det var nettopp dette Bonden hadde sagt hadde Påsketrollet fått god hjelp til å forstå av noen av landets mest erfarne oversettere. Både Fru Rosesommer, Fru Bestemors hage og frk. Whitebite hadde prøvd seg, før Frk Røsslyng kom og ga ham riktig svar.
Merkelig at oversettingsbransjen er så kvinnedominert, tenkte Påsketrollet der han ble stående og se etter Bonden.  Mon tro om Bonden hadde alibi for drapskvelden?

En staut Bondemann.  En arbeidssom og tilsynelatende ærlig sjel. Men  han virket ikke særlig bekymret over funnet han hadde  gjort på sin egen grunn lenger.

Vel.  Over til neste mistenkte på lista, kommunens gartner:

Selv hevdet gartneren at hun bare var ute og gikk tur langs bekken. I søken etter inspirasjon til kommunens nye hageanlegg i parken ved svømmehallen. Hun pleide ofte gå hit, fortalte hun. Men hun hadde ikke sett noe mistenkelig.     Påsketrollet var usikker. Sant og si fikk han et aldri så lite gufs fra denne skikkelsen og en eller annen sannsynligvis ubegrunnet frykt for sine egne, gule fjoner.  Og hvorfor alltid sånn på farten?

Så var det Bondens avløser:

En blid og jovial fyr, men lurte det ikke en aldri så liten hissighet under det omgjengelige smilet? Bondens avløser forklarte selv at han bare hadde vært ute og kikket etter et par sauer som hadde hoppet over gjerdet tidligere på dagen.  Han hadde ikke sett annet enn en annen skikkelse som også var ute og gikk langs bekken. Men det var ikke noe bemerkelsesverdig ved det. Det gikk da stadig folk her.

Påsketrollet stusset litt over avløserens forklaring.  Hvor mange avløsere gikk og arbeidet utenom fast fjøstid for egen regning? Bonden hadde ikke hørt noe om forsvunnede sauer.

Så var det kirketjeneren:

Kirketjeneren var i samme omgangskrets som Bondens avløser og foklarte at han hadde vært der for å hjelpe avløseren med sauene. Kirketjeneren var ellers ikke kjent for å være en veldig energisk kar som løp mann av huse for å hjelpe bekjentskaper med sauejaging, men man skal ikke skue hunde på hårene, eller kongler på fjærene, og kanskje var nettopp sauesanking noe denne karen var lidenskapelig opptatt av.

Politimesteren måtte ikke glemmes:

En skarp kvinne som hadde orden i rekkene sine. Her var ikke plass for rot eller slinger i valsen, det hadde alle i hennes nærvær fått kjenne på tålmodigheten flere ganger. Men selv om påsketrollet hadde vanskeligheter med å mistenke denne ærlige og ordentlige kvinnen for noe, måtte det til.

Hun hadde tross alt vært i nærheten av et grufullt åsted.

Tankene gikk atter tilbake til Den Hodeløse Kvinnens mishandlede kropp.

Det måtte ikke glemmes at et eneste spor var funnet, nemlig det våte skoavtrykket på plankene ved sagbruket. 

Men før Påsketrollet fikk kommet noe lenger med disse tankene gikk det opp for ham at det hadde skjedd igjen.  Han hadde havnet på et sted han ikke burde være.

Ikke nå igjen?!?
Hvordan skulle han komme seg fri fra denne knipen?

Hva har fanget Påsketrollet denne gangen?

Fortsettes i morgen.