Så var påsken overstått for denne gang.
Gult er ikke helt min farge, så det var godt å skifte til noe annet.
Nå har jeg tråkket rundt her kledd i gult fra topp til tå hele påska,
trodde liksom det var viktig,
og syntes det var greit å holde seg hjemme.
Så viser det seg at det ikke er sååå om å gjøre.
Har ikke baaare hengt over Påskekrimbloggen heller.
Skulle selvfølgelig vist en bildeserie med 4 lykkelige barn som svevende og smilende
søkte sin lykke i trær og slitne putekasser etter påskeegga sine,
og den fortryllende gleden i deres strålende øyne da de fant sitt sukker,
men faktum er at det eneste jeg fikk knipset av den jakten var dette:
Og selvom jeg aller helst ville vist flotte før-og-etter bilder av hagen etter solid påskeinnsats,
må jeg sørgelig nok innse at bildene mine mest er av dette kaliberet:
"Hahaha, kult, liksom; at det ser ut som om treet bor oppi tilhengeren!"
"Jeg trenger vel ikke male ferdig karmene på huset i bakgrunnen når jeg har en så søt baby?"
(hvor lenge er det lov å kalle babyen sin baby?
Selv synes jeg at den siste babyen får bære baby til ca 2 år, mens de andre måtte nøye
seg med halve tida..)
"Hmmm, hva skal skje med Påsketrollet i dag?"
"Huff, nei! 6åringen har rappa stigen! Da får jeg nok ikke malt noe idag heller...huff.."
Men påsken har vært strålende, den.
Både i vær og effektivitet.
...litt, ihvertfall...
