Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com

onsdag 29. februar 2012

Fryktelig trist.

Brødrene synes det er så trist, 
fryktelig trist, sikkert og visst.
hvorfor skal vel sekkene på gangen stå,
og ikke noe moro med seg få?
Nei, sekkene pynter opp stua vår,
og hvem er det da som kan helt slippe skjenn?
Jo, det er bare brødrene, og bare, bare dem.
Det er det bare brødrene, og bare dem som kan

Bonden han synes det er så dumt,
fryktelig dumt, nesten litt vondt.
Hvorfor skal vel skapdøren lukkes igjen,
når kona kan komme og smelle med dem ?
Ja, det kan bare konemor, og bare, bare hun,
ingen kan vel smelle sånn med skapdører,
nei det kan bare hun.

5åring synes det er så kjipt,
fryktelig kjipt, og nesten litt drit.
Å legge tapen på plass igjen,
etter at hun har brukt den.
Nei, den står fint på bordet, den,
ja, det synes faktisk hun.
Og ingenting kan vel pynte opp
som taperullen og hun.

Men kona synes det er så trist,
fryktelig trist, sikkert og visst.
For hvem er vel hun til å helt slippe skjenn,
som glemmer sin kopp igjen og igjen?
Nei, det kan bare konemor,
og bare, bare hun.
Ja, det er det bare konemor og ingen fler som kan.


søndag 26. februar 2012

Et ferieeventyr

Det var en gang en familie på seks
som ikke syntes det var nok (og et ekstra sete i bilen var det også)
når de skulle avsted på langtur og reise langt og lenger enn langt.
Syv er et bedre eventyrtall, så tenåringen fikk med seg en kamerat.

Bondekona sa
bil, -og 2åringen sier hurra!
båt, -og 5åringen jublet jippi (med snophåp i røsten)!
Danmark,- og tenåringen (med kamerat) hoiet et lavmælt
fantastisk! på lavmælt tenårings vis.
svømmebasseng, -og nybakt 7åring skråler entusiastisk.

Så startet den lange ferden,
midt på svarteste natta,
på den hurrajippiende , fantastisk entusiastiske reisen,
for 5 barn 
og to voksne
og alle smiler.
Nesten.
(og etter mange timers reise er det alltid noen som bare mååå tisse 7 minutter 
før vi ankommer vårt midlertidige bosted)

Landet de kom til var akkurat like flatt som det hadde vært før,
huset var like bøkepreget og praktisk skinnsofainnredet 
som de andre sånne hus de hadde vært  før,
og alt så ut til å bli en holdbar tur.
(og når både tegnesaker og større søskens brettspill å ødelegge er på plass,
er alt godt, synes 2åringen)

Kona sier 
bade?
og alle 7 fikk plass i bassenget.
og ropte hurra.
Og jippi.
Med variabel styrke.
Kona sier 
gå tur?
Og det lånte husets jenter jubler entusiastisk,
og sleper med seg en mannlig assistent.
Og de går.
Og går.
De går og går til de møter hav og sand og stein.
Og de nikker 
javel.
Før bøndene fra Jæren snur og går tilbake.
Kona sier
handletur til Tyskland?
Og ungdommen feirer på ungdommers vis
med hevede øyenbryn og står opp litt tidligere enn vanlig vinterferietid,
nesten helt av seg selv.

Kona spør
badeland?
Og alle blir begeistret
og entusiastiske
og Bonden gleder seg
og selv tenåringene står opp og glipper med øynene selv om
de egentlig ville sovet 
litt lengre.

Kona sier
hjem nå.
Og Bonden er febervarm og bihulebetent og nikker.
Og alle er fulle av sukker, sviskehud og e-stoffer og det som verre er
og synes det er greit.
Og båten gynger hele den utvidede familien aldeles til 
Kristiansand, i strålende sol og meterhøye bølger,
og Bonden spør om han kan kjøre litt.
Og kona smiler entusiastisk og tenker at det var det hun visste!
:at strikketøyet ville komme godt med på ferie!
Og snipp, snapp, snute,
så var alle enig i at det hadde vært en finfin tur ute.

torsdag 16. februar 2012

Torsdagssvar

Mmmm...
Russedessert.
Med vaniljesaus.
En smak av barndom.
Og jeg ser av svarene deres at det er en nokså lokal dessert?

Det visste ikke jeg, vel.

Uansett så skal de flinke (og lokale) få oppskriften
på dette dessertvidunderet:
3 dl vann
og 
3 dl saft (ublandet og rød, med sukker)
kokes opp.
Pisk forsiktig inn
60 g semulegryn.
La det småkoke i 15 min, rør jevnlig.

Hell denne røde grøtlignende greia over i noe som kan piske.

Pisk ca 10 min, til det er rosa skum, tilsett et par ss sukker underveis.
Server sammen med vaniljesaus, selvfølgelig.

Vaniljesaus er aldri feil.
Mmmmm...enjoy.

onsdag 15. februar 2012

Onsdagsgåte

Om jeg er aldri så fraværende for tiden,
er jeg aldri så langt borte at det ikke er på sin plass
med ei gåte.
Og oh, hvilken gåte!
Hvilken smakfull gåte..
Hva er det jeg spiser her:
?

Nei, jeg spiser ikke alene.
Vesla, for eksempel,
hun fikk også.
Litt.
Men kva?
Kva er det?

mandag 13. februar 2012

Mummimamma

Jeg ble så glad da jeg (langt inne i sybobla mi) hørte
Selveste Mummimamma si ifra filmen sin
at hun krøllet seg sammen som en uinteressert ball.
Så glad ble jeg at jeg gikk rett opp og latet som om jeg ikke hadde
de tre minste barna svevende innen en kvadratmeter,
og la meg på sofaen.
Kjapt kom ei og sa at det var hennes tur til å ha Ipaden (som vanlig).
5åringen dingler 15 cm til venstre, mens 7åringen tar bilde.
Selv om han egentlig leser lekser.

Og jeg.
Jeg er bare så mye mer interessert enn mummimamma.
(7åringer liker ikke best neseslikk fra 2åring.
Merkelige greier..)

fredag 10. februar 2012

Øpp tu dejt

Da 70talls klær og møbler ble moderne igjen
for en del år siden,
var jeg helt DER,
og hadde vært der i mange år allerede.
Oransje og brunt i skjønn forening,
helst i herlig mønstermiks.
Oh yesss!
Men så.
Så begynte tupert hår,
disco, 
sko med digre flopper
og enorme t-skjorter
igjen.
Og jeg sukker.
Jeg sukker over hudfarga leppestifter
og paljettopper.
Jojoer, lyn og steinvaska dongerijakker.

Allikevel.
Godt rustet som jeg er,
venter jeg nå på at 90tallet skal få sin revansj.
Min såkalte storhetstid,
som jeg godt kunne latt gå i glemmeboka.
Jeg er klar for å hente 
grungemusikken, superloosebuksa og Singles-filmen.
På VHS.
Jeg skal grave fram igjen Fruit of the Loom genseren jeg "fikk" 
av kjæresten min, jeg skal igjen farge håret mitt svart og få meg Bobklipp,
Hit med røkelsen, discmanen og sol-smykkene.
Tilbake til mine foreldres lyse, blomstrete sofagruppe
og tomatsuppefargede vegger.

Og jeg skal le.

Og gråte.
Før jeg slenger det tilbake dit det kom fra.
Fra glemselen.


Hvilket titall gleder du deg over aller mest,
SELVFØLGELIG utenom det vi befinner oss i.

torsdag 9. februar 2012

En STOR dag

Så var den dagen kommet.
Den dagen da de som er mindre enn 7 år er små.
Bittesmå.
Kanskje så små er for eksempel 5åringer,
at de muligens trenger hjelp av en 7åring til å kle på seg.
Den dagen da en førsteklassing,
en legobygger,
en Ipaddigger,
en speedwaykjører,
en som reiser alene med bussen hver dag,
har bursdag og blir hele 7 år.
Gutten som er både stor og liten bror,
har både et blått og et grønt øye,
er mammas ramp og kosegutt.
han er ikke lenger liten,
men så stor, så stor.
Og han sier:
Nå æ æg ænndele sju år,
å det ska æg vær resten av liiive!
Med et smil.
Før han får tenkt seg om.
Men jeg skjønner hva han mener.
Og gutten skal få både kake,
og mat og brus.
Som bestilt.
Så veldig snill,
så omsorgsfull,
så morsom og tankefull.
I dag får du alt som du vil ha det.
...
Nesten.

Gratulerer.

tirsdag 7. februar 2012

Mysterium

Mysteriet er stort
Og veldig, veldig mystisk.

I garasjen,
blant akebrett, cæmmpingstoler og ...en veldig fin sko..(?)
...og et druesultent barn
er noe skjedd.
Og mysteriet er stort,
Fordi
jeg har verken katt
eller fugl.


(men jeg har mye mer snø enn pysesnøen i garasjen:)

lørdag 4. februar 2012

Spådame

I dag da idyllen rådet som heftigst
-som den så ofte gjør lørdags formiddag-
fant jeg ut at det var på tide å lære kidsa min barndoms store hit
og landeplage.
Nemlig spåen.
Jeg skal innrømme at de interesserte (5 og 6åring)
var heller trege til å forstå begrepet "spåing",
men de ble kjapt med på selve spåen.
Brettinga er nådeløst vanskelig,
men med litt hjelp kom de kjapt i gang
med fargelegging/symboltegning, numrering og tegning.
Noen skal alltid være tøffere enn amdre,
og insisterte på å ha tall fra 7 og oppover.

Han ble kjapt lei av å telle.

jeg husker fra min barndom at innerst i spåen skrev vi
"spådommer" som
-du blir spist opp av en krokodille
-du kommer til å miste buksa
og
-du blir forelsket i %=#?¤ (klassens minst attraktive gutt)

Mulig det bare var min makabre humor.
Iallefall fant vi ut at det ble kjekkest med tegninger inni.
-en bukett med blomster
-lørdagsgodt
-sommer og sol
Kjekt å erindre sånn leker som er så lette og lage,
og fremdeles like fengende.

Faktisk holdt de to det gående med spåene i flere timer,
helt til deres hyperkule mor lagde en spå full
av sånt som må gjøres i heimen før lørdagskvelden kan komme.
Som
-ordne og støvsuge rommet
-rydde opp bamseselskapet som okkuperer sofaen.
-Samle sammen Ninjago fra vinduskarmen
og sånt.

Selv syntes jeg det var en glimrende idê.

Kidsa var ikke like imponerte lenger.


torsdag 2. februar 2012

Torsdagssvar

Så hva driver hun med?

Er det en dukke å bre,
en mamma å hjelpe og spille
eller
et bord å dekke for den lille?
Det er travelt å være ei lita snuppe.
Bord å dekke og å servere hjernesuppe.
Kaffe og suppe i skjønn forening,
fra et hode eller kakeform? Vi blir sikkert enig.
Hvem fikk rett, det var ikke mange.
Men Bøllemamma  var ikke bange
og svarte rett
også Whitebite som tok til vett.
Kjære mi Røsslyng visste svaret,
også Hilde, men hun safet bare.
i allefall er jenta fornøyd med innsatsen,
og gir dere et smil ifra hjertet finstasen smurfepyjamasen.
Og en sang:


onsdag 1. februar 2012

Sååå på tide med ny torsdagsgåte! På en onsdag..

En stund siden sist ukegåte?
Eller bare jeg som nesten vil gråte
over manglende form,
som om ikke det er min norm.
Men nå er jeg på vei tilbake,
og håper dere vil mere smake,
fra Bondekonas tastatur
om vas om fjas med stor og liten bravur.

...
Ok?...
Uansett..:
Hva driver vesla mi med her?:
Dere skal få..
..tadadadaaaa: 3 alternativer.

1)
Hun feier seg gjennom IPaden.
(spiller Wordfeud for mammaen)

2)
Dekker bord.

3)
Brer over og legger dukka.

?

Hmm?