Hjem igjen

Ei klam, lita hånd om min nakke

"å, må vi virkelig begynne å pakke?"

Hver rubbel og hver bit

som vi har dratt med hit

Og himmelen er blå,

sola skinner på oss nå

og de kan ikke forstå.

De er jo ganske små.

En telttur som ble fin og kjekk.

En teltduk som ikke gikk lekk.

Ingen barn som ble borte vekk.

Ikke satte bilen seg fast i en hekk.

Fine minner vi alle kan ha,

og kanskje igjen blir vi glad

for å ha med huset i en sekk

allerede vi drømmer oss vekk.

Himmel blå,

godt vi lå,

og alle vi tilbake nå.

Men regnet kom,

og vi snudde om.

Og kjørte helt til vi kom hjemmenom.

Frk. Venneløs

Frk. Venneløs har gode tider.

Trenger hun en hårklipp,

stikker hun til frisøren.

På badet.

Skulle hun mangle melk i kjøleskapet sitt,

stikker hun bare ut og henter.

I melkerommet.

Trenger hun flere råvarer,

sender hun Bonden i butikken.

Og håper på det beste.

Skulle Frk. Venneløs mangle klær på kroppen,

er det bare å ta seg en tur til sydama.

I kjelleren.

Har hun for mye energi,

er det bare til å åpne døra.

Og løpe i vei.

Jeg

lurer på om det er på tide.

Å komme seg ut blant folk.

Velbekomme

Du vet

at

for at noens kjøkkenbenker skal kunne skinne,

må noen andres ville slettes fra minnet.

For at din bil skal se ut som den blankeste mynt,

må andres bil være skitnere enn det som er sunt.

Hvis dine barn ser rene ut og med hele, pene klær,

har kanskje andre snue og nedarvede klær fra hist og her.

Mens noen handler supermat, smoother ,moser og lager purê,

går andre ut i hagen og lager pannekaker og er litt distrê. .

For at noen skal kunne glitre og ha broderte duker på hellene,

har andre reist på telttur helt ned i kjellerne.

Velbekomme.