Hjem igjen

Ei klam, lita hånd om min nakke

"å, må vi virkelig begynne å pakke?"

Hver rubbel og hver bit

som vi har dratt med hit

Og himmelen er blå,

sola skinner på oss nå

og de kan ikke forstå.

De er jo ganske små.

En telttur som ble fin og kjekk.

En teltduk som ikke gikk lekk.

Ingen barn som ble borte vekk.

Ikke satte bilen seg fast i en hekk.

Fine minner vi alle kan ha,

og kanskje igjen blir vi glad

for å ha med huset i en sekk

allerede vi drømmer oss vekk.

Himmel blå,

godt vi lå,

og alle vi tilbake nå.

Men regnet kom,

og vi snudde om.

Og kjørte helt til vi kom hjemmenom.