Påskepjusken fôr opp.
Madrugada også, nå, altså!?!
Han løp ut til kontordama som hadde overrakt ham brevet.
"-hvilket bud? Hvor kom han fra? Hvor gikk han?"
Merkelig nok så sekretæren nesten vantro og stresset ut:
"Et bud ifra Budservice. Sto nede i resepsjonen da jeg fikk brevet for to minutter siden"
Påskepjusken sprang ned i resepsjonen og vrengte kjapt utav seg de samme spørsmålene til resepsjonsvakta som han hadde stilt sekretæren.
Resepsjonsvakta pekte bare ut mot høyre.
Han løp ut imens han vred på seg jakken.
Det var bare såvidt han fikk rundet hjørnet før han så et sykkelbud med den beskjedne Budservice-logoen i nakken på jakken.
Han sto og snakket med noen.
Noen som Påskepjusken dro kjensel på med det samme.
Overrasket stoppet han opp.
Flere brikker falt på plass..
Han kikket på personene halvveis gjemt bak hushjørnet,
og så etterhvert at også budet var ham bekjent.
Blygen og Gitaristen sto i intens samtale og enset ikke andre,
selv om de kikket nervøst rundt seg.
De merket ikke at Påskepjusken ringte med telefonen sin,
og at det sakte, men sikkert tetnet seg til rundt dem av politifolk.
Senere på kvelden, da han var vel hjemme igjen etter mange og lange samtaler,
prøvde han å forstå dette han nettopp hadde vært vitne til.
Overraskelsen over at Gitaristen og Blygen var slektninger
og at de hadde holdt det skjult det, var en ting.
En annen ting var oppgittheten deres.
Om Gitaristen hadde vunnet Talentiaden og de 25 000 kronene,
hadde han vært halvveis i betalingen av boten han hadde fått for raseringen av plateselskapets kontorer.
"Vi ville bare hjelpe deg med å velge rett.." hadde de sagt.
De var virkelig fortvilet.
At Blygen hadde hjulpet søskenbarnet sitt var skuffende.
Det var han som hadde stått for de fleste musikksendingene,
utenom de i papirform.
Planen deres var at de skulle få Påskepjusken til å forstå at det var norsk musikk som gjaldt!
Med så gode norske musikere var det ikke noe poeng i å åpne for at utenlandske musikere også skulle få konkurrere i en norsk konkurranse!
Og da skulle det visstnok også bli lettere for Gitaristen å vinne hele Talentiaden.
Sånne tåpelige tanker, tenkte Påskepjusken,
samtidig som han kunne kjenne desperasjonen deres.
Godt de fikk stoppet dumheten i tide, før de gikk mer drastisk tilverks.
Duoen fikk ikke rare straffen, da det verken var direkte farlig eller kriminelt det de hadde gjort, men de hadde tross alt hindret politiets arbeid.
Og jeg fikk meg en aldri så liten påskekrim,
tenkte Påskepjusken.
(blunkblunk)
*****
Tusen takk for deltagelsen og engasjementet,
folkens.
Det har vært en fryd.
For meg.
.jpg)
