Sååå musikalsk?

Først; hei.

Jeg er her.

Så:

Endelig gikk det et lys opp for vesla (2 år).

Etter å ha blitt sunget for samtlige kvelder til leggetid,

den samme Oajajajaboff-sangen i alle sine 2 år,

hovedsakelig av mammaen sin,

glimtet det til i veslas øyne.

Hun strøk meg over kinnet der jeg sto krumbøyd over

sengen mens jeg klinget til mot slutten av de siste strofene

"aj-aj-aj-aboffff" og hun sa:

"Musikk! Mamma, musikk!!!"

Overraskelsen hennes var nesten til å ta og føle på,

mammas skuffelses-glede likeså.

Og jeg tenker

at denne sangen har jeg ikke sunget bare i disse 2 årene,

men bortimot hver kveld i nesten 15 og et halvt år.

Gleden ligger i at endelig,

endelig

høres det ut som musikk.

Takk.

Påskens nøttekrim 2012. Siste og 6. del.

Påske er slitsomme greier.

Turer og utegrilling i strålende solskinn den ene dagen,

og iskulde og sludd den neste.

Like fullt skal man ut,

ut og kooose seg.

Det er sånn det er med påske.

Og vår.

Etter en tøff tur i kaldt vær,

tidligere dager med skinnende sol som fristet så altfor mye til

å ta av akkurat en jakke for mye,

en mor som nekter å gå inn,

fordi det er SOL,

og PÅSKE.

Da blir man syk.

Kraftig forkjølet.

Det sier seg NESTEN selv.

Og denne sovende Leieboeren har den fantastiske egenskapen

at hun sover av seg feber.

Påskesjefen bærer Leieboeren inn på en god, myk sofa til sin mor,

godt hjulpet av Felisol og Whitebite,

og tenker at Det enkle er ofte det beste.

Og med bilder fra de solskinnende og varme dagene som var for et par uker

siden, som viser totalt ukjente, men akk, så sjarmerende barn sier

Påskesjefen takk for hjelpen.

For i år.

Påskens nøttekrim 2012. Del 5

Etter litt drøfting sammen med driftige kolleger som

Anonyme Anette, Heftige Hustvedt, Willeste Whitebite,

og Perfekte Perletante gikk de til orakelet

Flinkeste Felisol som kunne fortelle mer enn noen av dem visste

om Selveste Mor Norge,

jærens Steinkjerring.

(sjekk kommentarfeltet under forrige innlegg for mer info)

***

På tide å klarne tankene.

Påskesjefen samlet sammen de bitene han hadde,

og tok med drømmen om Steinkjerringa i den vanskelige kabalen.

Altså:

*et turpunkt

*uteservering, mat med bålsmak

*påskepynt

*uberegnelig vær

Hmmm...

Påskesjefen var sikker på at svaret var like foran ham,

på tungespissen, i pannen, i skogen med bare trær..

Hva utgjorde disse tingene som gjorde at Leieboeren ikke ville våkne?

Og hva kunne han; Påskesjefen gjøre med det?

Hm.

Da

da

da

dam!

Påskens nøttekrim. 2012. Del 4.

Etter å ha slukt opp den salige desserten;

banan med smeltet sjokolade fra bålet,

og kjent litt på vår-og påskefølelsen det ga ham og

Stjerneglass, Felisol, Hustvedt , Perletante og Whitebite.

På den eksklusive restauranten denne dagen var mengder med andre

gjester, deriblant noen totalt ukjente, men akk, så sjarmerende barn

som fikk gleden av det samme måltidet.

Men hey.

Leieboeren var fremdeles ikke våken,

kvelden nærmet seg,

kanskje en løsning kunne være nærmere saken i morgen?

***

Den natta ble urolig for Påskesjefen.

Han drømte om myr, stein og sau.

Om gjerdetrapper og langstrakt landskap.

Han våknet med et rykk av synet av en diger

kvinne midt i gress , myr og lyng.

Ikke en kvinne av kjøtt og blod og omtanke,

men av stein.

Hva slags kvinne kunne dette være?

Hm?

Da

da

da

dam!

Påskens nøttekrim. 2012. Del 3.

Det knaste godt under Påskesjefens sko.

Han stivnet til, redd for å ødelegge bevis som kunne

hjelpe ham i etterforskningen over hva det kunne være som fikk

 Leieboeren til å ikke våkne.

Slitsom setning, tenkte påskesjefen der han ble omringet

av de velvillige og hjelpsomme assistentene

Langtvekkistan, Shy B og Perletante.

Selv Whitebite kom heseblesende fra ferie og fikk slengt

seg med med et svar på hva dette kunne være.

Hm.

Påskepynt.

I dette knasende tilfellet var det et egg fylt med karse og bomull.

hm.

Når de så seg rundt lå det mer påskepynt i området.

Hva kunne dette bety?

Tankene spant rundt i Påskesjefens hode,

og det var på tide med en briefing.

***

Etter noen timers samtale og tankevirksomhet uten å komme noe

videre, var det på tide med lunsj.

Kokken overrasket dem alle med mat utendørs,

og fisk med grønnsaker var både godt og næringsrikt.

Bare presentasjonen i seg selv var nok til å gjøre dem stumme

av beundring.

Den største oppturen var likevel desserten.

Påskesjefen fikk en snikende følelse...

Desserten var tilberedt utendørs,

gul,

og med bruk av sjokolade av fineste kvalitet.

Hva fikk påskesjefen og hans suverene team til dessert?

Og hvilken følelse fikk han?

Da

da

da

dam!

Påskens Nøttekrim. 2012. Del 2

Påskesjefen var glad for at hans trofaste og kløktige

etterforskningsgjeng var kommet på plass.

Både Røsslyng, Alexia, Hustvedt, Elisabeth, Bøllemamma

og mormor Inger så med det samme at kluteskuffen var sirlig

ordnet. Det samme kunne ikke sies om verken verktøyskuffen,

bakepapirskuffen (som selvsagt inneholder andre elementer enn kun bakepapir)

eller den selvsagte roteskuffen.

De som måtte ha orden i roteskuffa si burde få sjekka psyken

tenkte Påskesjefen der de trådte ut i solskinnet.

Dagens første solstråler smeltet de siste, tapre snøflekkene.

For godt!, håpte Påskesjefen.

Det var da April, for pokker!

Men det Påskesjefen tråkket på var verken smeltet snø

eller sol. Det var....ja, hva var det?

Da

da

da

dam!

Påskens nøttekrim. 2012.

Stillheten var øredøvende.

Snøen likeså.

Det var da ikke sånn det skulle bli!

Påskesjefen tok kaffekoppen med seg ut mens huset

ennå var stille, og bega seg avgårde til fots siden han allikevel

ikke skulle så langt.

Skoene sank en hel centimeter ned i den nye, våte snøen,

og Påskesjefen irriterte seg over dette.

Det skulle vel være vår?

Men,

med ett var han fremme hos Leieboeren.

Saken.

Det var Drengen som hadde varslet ham om at Leieboeren

ikke ville våkne fra Den Store Søvnen.

Inne på det gruskledde rommet til Leieboeren,

dette rommet som var i hans eget hus,

vegg i vegg og dør i dør, der lå hun.

Og sov fremdeles.

Påskesjefen begynte å undersøke åstedet.

Skap etter skap.

Hylle etter hylle.

Skuff etter skuff.

Og han gjorde en slående oppdagelse.

For i en av skuffene var det orden,

i en eneste. Akkurat som i hans egne kjøkkenskuffer.

Var det:

A) Verktøyskuffen?

B) Kluteskuffen?

C) Roteskuffen?

eller

D) Bakepapirskuffen?

Da

da

da

dam!