Tid for kjærleik. En guide.

Kanskje du heller ikke er på vift med 

den du har havnet sammen med

i tide og utide?

For å unngå startvansker har jeg et par tips.

Først:

Bli klare på hvem som er turarrangøren av dere to.

(utrolig nok finnes det mennesker som ikke er klar over dette

selv etter mangfoldige års samliv)

Som oftest er det den som tar initiativ til turen, og bestiller.

Det som er greit med å være arrangør,

er at da kan all bæring, spørsmål til halvsure resepsjonister på hotellet

og kaffekjøping med goood samvittighet overlates til den andre.

Da er det bare til å sette seg på toget.

Og begynne å innse at man ikke har glemt noe (eller noen),

man skal ikke legge noen, ikke kle på noen,

ikke hjelpe noen på do, noen med leksene,

stelle kyllinger eller noe som helst.

Fordi vi er ikke der.

Kanskje man skulle satt seg på romantisk vis i restaurantvogna,

eller massert hverandres føtter?

Eller i det minste småkysset litt i dunkel belysning?

Kanskje.

Vi gikk for hvert vårt glass vin og avis.

Og syntes det var helt flott.

Og veldig, veldig rart.

Vel framme på hotellet hadde det muligens vært lurt,

eller muligens også gøy å skape seg noen minner for livet.

Som å løpe nakne i korridorene,

smøre hverandre inn med bringebær

eller bare ta ett nattbad.

Vi nøyde oss med å 

ta en øl midt på dagen, snakke ferdige hele setninger uten 

å bli avbrutt av andre enn hverandre og å sitte litt. I ro.

Men vi gjorde en ting (foruten å baaaade i Farrisvannene)

og det var å gå tur i en Bøkeskog.

Og jeg ser at det var et barn jeg hadde glemt å legge igjen.

(halvgal mann ser en vill og bratt skråning

Klarer han å motstå?

(halvgal mann klarer selvsagt ikke motstå,

og beiner ned den bratte skråningen mens han 

gauler "Tæge du billede?!?" på en jærsk som ikke

klinger fullt så flott i denne østlandske bøkeskogen)

(halvgal mann endelig nede, nesten uten ei skramme)

Og alle var enige om at det var en fin tur.