Et lovprisningsinnlegg

Tenk deg ei Bondekone.

Ei Bondekone med lite tid til seg selv og Bonden sin,

som de fleste andre småbarnsforeldre.

Ei Bondekone med høy terskel for å spørre om hjelp.

Tenk deg så at denne Bondekona aldri har hatt ei helg
sammen med kun seg selv og Bonden,
og Bondekona synes det er stritt nok å måtte be om
barnepass når hun må til legen,
eller at de må låne bil når hun ødelegger sin egen (...)

Men tenk da!
Om denne Bondekona foruten sine to fortryllende,
småbarnstravle storesøstre også hadde ei lillesøster.
Ei lillesøster som er passe stor.
Passe stor til å kjøre bil,
ha ansvar og omsorg.
Og selv om denne lillesøstera jobber i ca 110% stilling,
med fri kun hver 4. helg,
sier hun Hei, eg har ei helg fri.
Kan`kje du å Bonnen ta dåkk ei hellg?
Reis te Farris Bad elle någe, -der sga det ver fantastisk.

Og med en rørt klump i halsen bestiller Bondekona nattog,
og hun bestiller dagtog,
og jammen bestiller hun Farris Bad.
Og lillesøster tar med deres felles niese som er den flinkeste
kyllinghuspasseren og kusamleren som tenkes kan,
og de kommer til forblåste Jæren.
Og Bondekona
og Bonden.
Reiser.
De reiser fra 4 barn, 74 storfe, 17000 kyllinger,
et hus på skakke, bil, stress og Lillesøster og Niese.

De kan legge beina høyt i hotellsenga,
de kan sove når de vil,
spise fullstendige måltid,
gå på do i fred,
og bade.

Og de takker
verdens beste
Rebekka.

(og Thea, da)