Oppsummering

Som Bondekoner flest skal jeg synes at det er viktig å gå i pluss.

La oss nå se:

I januar ble jeg ikke heklesertifisert, men begynte å 

sy stableklosser.

Og jeg fikk fortalt at søndag ikke er min favorittdag,

men en rastløs skynd-deg-forbi-dag.

I februar vekket vi Bonden, jeg (eller i det minste klossene mine)

fikk skryt i Foreldremanualen, og jeg ble rik av en tiøring.

Jeg blogget om bleier og om enda mer klosser.

jeg lagde personlighetstest-pizza. Og sydde bok.

I mars kom jeg med avsløringer, oooog tips.

Pluss at det gikk opp for meg at jeg var blitt en ekte Bondekone.

Jeg fortalte om flauser om folk jeg absolutt ikke kjente,

men som jeg trodde jeg kjente.

Dessuten lagde jeg min aller første knaggrekke med dyrehoder.

Og skyldte produksjonen på den kommende konfirmasjonen..

Dessuten prøvde vi å rydde i "hagen"..

I april var jeg bondekonekladd, jeg fant en tyv,

og lekte opplysningskontor.

Dessuten var jeg innom et høydepunkt: Påskekrimmen!

Noe av det kjekkeste jeg har gjort; skrive og pønske ut nye krimgåter 

for påsketrollet hver eneste dag, og med hjelp av dere lesere fikk

vi tak i den forferdelige skurken morderen til den hodeløse kvinnen.

Gleder meg allerede til påske igjen!

I mai var det konfirmasjon.

Og jeg viste fram litt av hagen, den frodige og rustikke.

Fortalte om viktigheten av å ha favorittkopp (igjen),

og om skaptrollet. Som ikke er like viktig.

Benketrollet og manneryddingstroll i sin alminnelighet.

Og om levende kunst.

I juni reiste vi til syden for første gang.

Det var ikke akkurat en umiddelbar suksess, da 1åringen

mistrivdes til de grader.

Men før den tid var Bonden blitt angrepet av først hjernehinnebetennelse,

deretter av en høyvender, så han fikk litt kvalitetstid på sykehuset.

I juli begynte jeg med ukentlig torsdagsgåte, og jeg fortalte om 

litt av det jeg ikke vet. Og jeg sydde videre.

Jeg og Bonden var ville og reiste på gladmatfestival.

Gleden ble kortvarig og avlyst da sorgen og sjokket

tok landet og forandret oss. Viste verden at dette lille landet

allikevel er verdens beste land.

I august var jeg hos tannlegen, sydde bokbind og fortalte

om hvilken årstid jeg liker best.

Vi tok speedwaymobilen til sørlandet for å heie

på den speedwaykjørende 6åringen.

Jeg fortalte også om mine egne sære sovevaner, om bursdagen min,

og om mine egne syprestasjoner. Igjen.

I september kjøpte vi ny bil!

Dessuten slutte babyen å være baby, men ble 2 år!

Jeg drev også reklame for Q, og kom med middagstips.

I oktober skrev jeg dagbok, og startet eplabutikk.

Vi så ut av vinduene mine og var på danmarkstur.

Også i speedwayregi.

I november var det tid for kalender gaver, julebord og bakst.

Men før vi pyntet til jul, med egen julepynteplass for kidsa,

og ga oppdatering for juleforberedelser,

ga jeg ti gode grunner for å spise is

og viste frem hitlertenner og krystallklart vann.

I desember fikk jeg plutselig 101 følgere,

som sank til 100 i romjulen en gang.

Jeg sang hei, hå som en hyllest til julen, selv med brukket tå.

Jeg ble usikker på julegavehandelen og vi feiret 15årsdag.

Før det hadde jeg sendt 2åringen på ovnsvask

og vi var på fest.

Dessuten fortalte jeg en julefortelling om meierismørmangel.

Innimellom alt dette har jeg diktet, løyet og skrytt.

Jeg har fått skryt tilbake og nye bekjentskaper.

Jeg er blitt glad, litt nervøs og en smule bekymret.

Og jeg gleder meg hver dag

til dere.

Jeg takker i bøtter og i spann

for at dere

gidder.

Jeg takker

for i år.

Jeg

kommer

tilbake.

Fredagssvar på lille nyttårsaften!

Den vesle jenta spør så pent:

"Mamma, du som trodde du hadde badet meg rent,

kan jeg få ta på bare bittelitt til?

Du ser vel at jeg ikke ennå er ganske så vill?

Men forferdelige mamma sier at nok er nok,

Nå skal vi til butikken og vil nok skremme folk.

Men storesøster er fornøyd, og synes vesla er fin,

selv om hun har brukt opp sminken som er sin.

For vesla smiler veldig fint, og smelter søster stor,

og den som først tar bilder, men sier nei etterpå, det er mor.

(du vet du har overdrevet sminken en smule når...

..du ikke klarer å holde det sminkede øyet åpent)

Romjulens torsdagsgåte

Joda.

Romjulen er ikke til kun for barndommens halvglemte

minner om mandarinskrell i  sofaen og julebukkpåkledning,

med julestrømpeinnholdet godt fordøyd for lenge siden.

Det er også romjulens torsdagsgåte.

Den kommer her:

Hva prøver 2åringen å fortelle/skjule/spørre om her?:

(Jadda, jeg vet at jeg har gjemt meg noen dager,

men jeg har hatt både barn, forkjølelse og julegavepapir

å gjemme meg bak..for ikke å snakke om den brukne tåa..)

hei, hå..

Så står du der da,

med brukket tå.

Og akkurat idet grøten koker over,

og pinnekjøttet koker tørt

idet du finner ut at du har glemt å kjøpe

gave til den som finner mandel i grøten.

Og i riskremen!

Og hva med gave til den tanta?

husket du det?

Akkurat da har Bonden søkt tilflukt i et trygt

kyllinghus, og barna begynner å bli hissige av

forventning i skjørtekanten din.

Eller i pyjamasbukekanten,-siden du ikke har rukket

å tenke på dusj og klær ennå.

Minstejenta burde legges til hviling,

men da må hun jo få mat først.

Så var det de svigersbesøkene...

Og de rene skjortene..?

Hva skulle man ha på seg?

Ungene har allerede skitnet til sine antrekk etter 7 minutter,

så det må graves fram noe rent.

Og tåa blir så vond, så vond, av denne trappetrimmen.

Da kan man bli fristet,

å, så fristet,

til å tenke

Åhrr....!

Men så var det disse stjernene i små barneøyne, da.

Og dette fine julelysskinnet.

Den fine lukta av grantre i ei varm stue.

Fine julegaver man skal gi bort og vet at vil falle i smak.

Den første stillheten rundt bordet når man spiser middagen,

og det er

Åh, så godt.

Frukt og sjokolade.

Den gode kongerøkelsen.

Fine julekort på veggen,

fine julesanger på radioen

og 

glede.

Det er fortsatt God Jul.

Også til dere.

♥

Jul?

Hm.

Hvem skulle vel trodd dette.

For bare noen dager siden?

At jammen pigede salutterende meg,

at det ble jul allikevel?!?

Også i år.

For hva er vel jul uten en brukket tå?

Men allikevel sier jeg

God Jul.

Jeg blir rent sentimental her jeg sitter og venter på

Grimm og Gru

imens jeg bretter litt klær.

Med en fot 

litt høyt.

Gledelig Jul til dere alle sammen.

Jeg digger dere.

Full bom?

Pheeeww...!

Det ble visst en tredagers feiring.

1 dag til ordning,

1 dag til selskaping

og 1 dag til rydding..

?

Jaja.

Men innimellom der et eller annet sted fikk jeg visst lest litt nettavis.

Og jeg leste meg frem til at årets julegave til Bonden fra meg

blir bom.

Ikke visste vel jeg at han ønsket seg et moteriktig handsfreesett. (nr 4)

Eller filmen Love Actually?

Han som sovner hver gang jeg tvinger ham til å se den,

minst en gang hver jul..

Eller silkeblazer?

Til fjoset?

Til butikken?

Han er da ikke ute på så mye annet.

Johnny Depps fornøyde smil kan overbevise meg om hva som helst,

men Bonden?

Neppe.

Særlig ikke når det er et hudpleiesett det er snakk om.

Hva med et forkle?

En veske?

Neppe.

Og det er da jeg får med meg at dette er gavene

"han ikke vet han ønsker seg"

!

Da stiller jo saken seg heeelt annerledes og jeg blir

mye mer positiv med det samme..

Liker DU at andre forteller deg hva du eller andre 

ønsker seg, og ikke, eller hva du ikke visste at du ønsket deg,

fordi noen andre vet bedre om dine ønsker enn deg selv?

Hmm?!?

(bilder og sånt fra denne artikkelen)

Avbrudd

Nå har det skjedd igjen.

Det samme som har skjedd hvert eneste år de siste...15 åra!

Julestria blir avbrutt.

Julekaker blir byttet ut med bursdagskaker.

Julebrus blir bursdagsbrus.

Julegaver blir bursdagsgaver.

Julestri blir bursdagsstri.

Og jeg liker det.

Fordi:

Det er storebror som fyller år.

Den aller største, aller eldste.

Den leseglade, den datagode.

Gutten med de skiftende øynene,

og med samme fall i håret som mamma.

Tenåringen som minstesøster alltid får et smil ifra,

som lillebror stolt viser legobyggverk til,

og som hjelper største lillesøster med å sette på film.

I kjelleren.

En stolt nerd.

En tenkende og morsom fjortis 

blir 15 år.

I morgen.

#snufs#

Dagen før dagen...

..før dagen før dagen før dagen før dagen..(?)

Nå har vi vaska ovnen, men vi har ingen ved.

Og vi har kjøpt litt julekort, men bryr oss ikke med det.

Nå sett vi oss å kvile og later oss igjen,

imens jeg bestiller kinamat, så vi blir mette menn.

Dra krakken bortåt glaset, så sett vi oss å ser,

å ler litt av de menn`skene som skynder seg avste`.

De freidigste av alle, de sitter her og ser,

og vet at de har kjøpt alle gavene, og trøster seg med det.

Hun er så fin den engelen, hu blunke, kan du sjå?

Like her så får hun henge og dingle på veggen som ikke er blå.

Ho klamrer seg fast på lina, det kan jeg nok forstå,

Kanskje ho treng litt selskap nå som nettene ikke er så små.

Ligger godt an?

Fest.

Bonden har fine venner.

Noe av det fineste ved disse vennene er deres evne

til å holde sammen, og ikke gi aldeles tapt for tidsklemmer,

amming og hjemmesitting.

Derfor steller et av disse parene til en fest rundt juletider,

så vi kan møtes, alle sammen.

Uten unger og bekymringer (nesten)

Skulle jeg ha kjedet meg på en sånn fest,

måtte jeg ha jobbet hardt for det.

Veldig hardt.

Ca 5-6 par i lystig lag oppe i ei stue på en låve.

Spekemat, spotify og sosialt samvær.

Hurra.

Da er det sånn at 

noen er lystigere enn andre,

mens noen må gå hjem tidligere enn de andre.

(ofte samme person..)

noen visste ikke at Aqua hadde gitt ut ny musikk

(unnskyld..)

mens noen helst vil høre på sin musikk

(unnskyld igjen..)

noen har med seg fin, grønn Fisherman,

som noen har så lyst til å få smake.

Noen liker bedre å vise seg fram enn andre,

mens noen kler mer av seg enn strengt tatt nødvendig.

Noen er flinkere enn andre til å spille bordtennis,

mens noen liker seg best på røykehjørnet.

Noen koser best med enhjørninger

og noen må tenke på å stå opp med barna morgenen etter

og noen er mye høyere enn alle de andre,

og får sitte på en bitteliten stol for å jekke seg litt ned.

Noen lufter sin nye kjole for første gang

og noen tar skikkelig dårlige bilder

mens noen vil på blogg.

Og dagen etterpå skulle muligens denne noen ønske at hun

tenkte bittelitt mer på at hun skulle stå opp med barna dagen etterpå 

enn hvor fin og grønn og god den Fishermanen var..

God fest blir det

av fine folk.

Dagens visdomsord.

Svar. Og fest.

Bare lille Elin hadde aldeles rett,

tenåringen hadde behov for et lokk som var tett,

til det han hadde laget som var både surt og søtt.

Dernest var det toåringen som alltid vil gå ut,

får hun ikke det litt kjapt, kan hun lage trut.

Bonden spurte forsiktig sin kone, vakkert og fint,

om hvem som skulle kjøre bilen da vi skulle på fest.

Gratulerer.

Sommer om et halvår til deg.

Oi.
Festen kommer visst i et eget innlegg.

Fredagsgåte!

I dag er gåta litt annerledes,-igjen.

Kanskje du får til denne, min venn?

Mange spørsmål hver dag her i hjemmet,

noen til å rive seg i håret av, noen til å klemme.

Men kan du gjette fra hvem disse tre spørsmål kommer,

og jeg lover deg at om et halvår er det atter sommer.

Husk vi er 6 i familien vår her,

og alle kan vi snakke, om enn med litt besvær:

1* "Kan du finna et lofttett låkk te di der?"

2* "Kan eg få ta på støvlanne nåååå?"

3* "Kem så kjøre i kvell?"

Javel, javel, klarer du den?

Kan et spørsmål komme fra Bonden?

Et fra bondekona?

Tenåringen?

6åringen?

5åringen?

Og muligens 2åringen?

(isåfall er teksten en smuuule redigert.)

(her en gåtespesialist i full vigør.

Klarer du svare før ham?)

En julefortelling

Det var en gang en bondefamilie som skulle stelle heime

til jul.

Det var ikke noe rart med det, for dette hadde de gjort før.

Kona handlet gaver på 1-2-3,

Bonden handlet en eneste gave på 1-2-3-4-5-6-7-....

Kona pyntet til jul, med ungene til hjelp,

og Bonden la ikke merke til noe som helst

før juletreet sto i stua.

Da kikket han seg rundt og lurte på om kona hadde klippet håret.

Alt var altså akkurat som det pleide i bondefamilien

på denne tida av året.

Bortsett fra en eneste ting.

Det var en krise i kongeriket.

Andre riker hadde også kriser,

som sult,

fattigdom,

milliardgjeld

og

shoppingturister.

Men krisen i det vesle riket til bondefamilien var

så meget større,

så meget verre

enn alle de andre krisene til sammen.

Det var nemlig smørkrise i det gyldne bondelandet.

Ingen visste hvordan,

ingen visste hvorfor.

Men de manglet smør.

Ikke manglet de kuer,

bondekona hadde telt over flokken sin flere ganger

den siste tiden, men ingen manglet.

Ei heller hos naboen.

Mann og barn og det som verre var

gikk mann og barn av huse for å sikre seg

de siste, glinsende bitene av ekte meierismør

før de rett og slett døde av meierismørmangel i kroppene sine.

Bondekona fortvilte og rev seg i håret.

Hva skulle de gjøre nå når julebaksten sto for tur?

Så hendte det som så ofte hender.

Bondekona tok seg en tur til sin lokale kjøpmann

-la oss kalle ham Spar-

og fortalt om sin sorg og elendighet.

Spar smilte og nikket.

Før han ga bondekona et pent stykke margarin i hånda.

Og alle levde lykkelig alle sine dager,

med julebakst i mager.

(og har de ikke spist opp all deigen ennå,

har de kanskje igjen noen kaker til jul)

Hva jeg har!

Jeg har kaviar og prim,

jeg har glitter, jeg har lim.

Noen synes mixen blir riktig så fin.

Jeg finner kvister på tur,

jeg har sopper på snor,

henger det i taket og er riktig så lur.
(inspirert av en perfekt mors nydelige juletre)

Jeg har våte servietter til å vaske glass skinnende,

jeg har babyservietter til romper og snuer, rennende.

noen tar feil og får hender som blinker helt blendende.

Jeg er nominert i en kåring jeg ikke visste om
der kan du gå inn og stemme på dem du synes om.
Riktig mange flotte blogger der, heldige er de som kom.

Jeg har jente uten sminke,

men nå begynner det å minke

når man maler seg selv, så flinke

Men vet du hva jeg også har?

Jeg skal si det er litt av en kar,

en mann som er mine barns far

Han har vært mann til denne kone i to år i dag,

og fyller (nesten) hver dag med velbehag.
Han sier jeg er fin,
er glad for at han er min,
og jeg sier: "Tar du oppvasken nå, kjære?"

Han er god,han er snill,

og innimellom litt vill,

han gjør meg riktig glad for at jeg er til

♥

I fjor skrev jeg dette på vårt 1års bryllupsdag.

(Da lå hele familien og koste seg med omgangssjuke)

Lørdagssvar. Uten tartar.

Hva skulle jeg vel ha gjort uten blåmerker på knærne?

Det er like selvsagt som ikke å ha tellekant på klærne.

Garasjen min er halvfull av skrap,

like nytteløst som den malplasserte rap.

Det er klart jeg synes det er søtt det som er smått!

-det er da 4 barn,-og ikke færre jeg har fått!

Jeg bor jo på Jæren, den plassen er blitt min,

da må man i samme time tåle både hagl, snø, regn og vind.

Det nærmeste jeg kommer den egenskapen som er min

er at jeg taper og vinner med bortimot samme sinn.

Helt til sist så må jeg fortelle

det som ingen turte å melde;

engler under skapet har jeg

ville ikke du også, om du var meg?

Gratulerer til...

meg.

Igjen.

Trøstepremien er:

Du?

Du vet at i dag er det 2 uker til julaften?

Yay!

Eller 

Nayyy!?!

Torsdagsgåte. På en måte.

Tellekant på klærne?

Sand imellom tærne?

Hjertelys på trærne?

Blåmerker på knærne?

Engler under skapet?

Garasje full av skrapet?

Skuff med sjokolade?

Sier alltid hadet-på-badet?

Kalender full av smågodt?

Elsker alt du har fått?

Liker kjøtt som er halvrått?

Synes det er søtt som er smått?

Hagl, snø, regn og vind?

Tape og vinne med samme sinn?

Hundre små fregner på ditt kinn?

Daglige søk på .no sin finn?

Kun 6 av disse passer på meg,

kan du gjette hvilke,

og hva passer på deg?

Rett i fjeset

"Mamma, kæ saje æg nå?"

Mamma hører ingenting,

ser bare små og store sting

på ei bittelita dyne.

"Eehh,,,,hæh...?"

Svarer Mamma Syerske.

"Mamma!!! Se då! 

Kæ saje æg nååå!"

Spør den nokså tålmodige 5åringen igjen.

Syersken hører ikke.

Ser ikke.

Ikke annet enn duren fra symaskinen

og blått stoff. Og sommerfuglen som glir

på silkebåndet.

Akkurat som hun hadde tenkt.

"Ehh...kanskje du ska teina litt..?"

Prøver hun seg.

"Åhr! Mamma, du må jo se då!"

Mamma ser.

Mamma ser speilegg duftende av varm bomullstråd

og nyvasket, hvitt bomullsstoff.

Mamma ser traktor med tilhenger, helt uten kumøkk og Bonde.

Tilslutt ser mamma på 5åringen som nå er kommet helt bort til henne.

"Mamma, sjå nå kæ æg saje":

Og mamma ser at munnen hennes -aldeles uten lyd- former

ordene: "Mamma, du e min beste venn"

Og beste-venn-mamma driter langt i kul, 

ny aktivitetsstablekloss med lassevis med finesser

og tenker at hvis stableklosser er så kule som de vil ha det til,

klarer de fint å vente med å bli ferdige til ungene har lagt seg

akkurat i dag, så bestevennene heller (ja, mye heller) kan bake noe knask.

Og det klarte de.