Monstermamma

Javel.

Så solgte jeg sjela mi.

Igjen.

Og heldigvis for det.

Med feberen tytende utav ørene, snue i nesa og host i brystet

ble barneselskapet til den nybakte 8åringen på...

...Lekeland.

Mitt bidrag?

Utenom mitt eget og Veslas snuepapir?

Byssing av feberlita jente?

Innroping til Pizza?

Jo:

Monstermat til monstergutta.

Fra monstermamma.

Som ikke helt klarer å finne sin egen favoritt

Gjør du?

Hu mor sin dag

Jeg skulle så gjerne vist fram Sydenbillettene,

bilen og hytta jeg fikk til morsdagen i dag.

Men så fikk jeg (i tillegg..?) til morsdagen:

litt

løpetid.

Og etterpå var tanken at jeg skulle få dusje ifred.

Det ble med tanken.

Og noen sier at det er tanken som teller.

Så da er det vel det da.

Hjelp!

Hjelp!

Jeg ser...

NEI, ikke jomfru Maria i toasten.

Men..

..Gerard Depardieu på stekepanna.

Ikke  den første jeg ville invitere hjem på middag, men hei;

hvorfor ikke?

(du ser ham, ikke sant?!?

Dagen er kommet!

Så var dagen kommet.

Dagen da man fant ut at det spenstige knipset-i-skjul-fordi-er-det-egentlig-lov-å-ta-bilde-på-konsert-bildet man la ut på Instagram en fuktig lørdags kveld ble lagt ut feil vei.

Dagen da man fant ut at play-doh fungerer fint som dørstopper.

Bedre enn både putetrekk og strømper.

Dagen da man fant ut at kortlagingskarrieren slett ikke er over.

..muligens..

Og dagen da man begynte å lure på om

tilogmed bloggen skulle blåses liv i.

Hmm.

Mye å ta stilling til. 

Is

Hei.

En stund siden sist.

Kanskje du har savnet meg litt,

og ikke visste det engang ,

før du så et nytt innlegg.

Kanskje du virkelig hadde håpet at

jeg aldri mer ville ytre et ord.

(nei, jeg vil ikke vite hvem du er)

Uansett, da.

Blogging er ei overskuddsgreie.

En prioriteringssak.

Og alt det der.

Og så har det seg sånn at bloggen er nedprioritert.

For øyeblikket.

Jeg er ikke innom for å ta et tårevått farvel.

Mer for å si at akkurat nå,

-fokuserer jeg på litt andre ting.

For en stund iallefall.

Men jeg finnes, jeg!

FruKu er på Instagram.

Og Bondekona har Epletre både på Epla og Facebook.

Velkommen.

Til vi ses igjen.

Oh yeeees.

But... isn`t it?

Oh yeees. It is.

It is a boks.

A seleboks.

MED glidelås

(skryt mottas med et særdeles digert og selvgodt glis.

Trykk bare på "legg igjen kommentar"-knappen under her)

Ikke et treningsinnlegg. Heller et syteinnlegg.

Javel..

Så hender det at jeg går/rusler/jogger av og til.

Jeg og mitt kranglete bekken.

Og jeg løper.

Til Bakken kommer.

Og ørene mine fylles av ukas låt.

Og jeg jiver, baby, opp og opp,

og bekkenet klager.

Det remjer og det syter og det knirker.

Og jiven mister piffen.
Og enda jeg bare har kommet noen meter,
skriker bekkenet høyere enn Mikhael Paskalev
noensinne vil gjøre.

Igjen.

Så går jeg
hjem.

Og gjør de #%&#"?&¤ bekkenøvelsene.

Igjen.

Kanskje i morgen?

Liker du bakker?