Noe du lurer på? bondekonasbekjennelser@gmail.com
mandag 14. februar 2011
søndag 13. februar 2011
Søndag
og morsdag.
Verden har kommet langt siden den første morsdagen
i Norge ble feiret i Bergen i 1919.
Siden den tid er kaffe på sengen og morsdagskort muligens/
en smule blitt byttet ut med morsdagsbuketter fra Esso,
morsdagskonfekt, morsdagssmykker og morsdagscruise.
Selv fikk jeg et morsdagsbad.
Det vil si 20 minutter i badekaret helt alene
med meg selv og en bok.
Dessuten fikk jeg morsdagssoving.
Det betyr at jeg vekket min mann etterhvert som
diverse småtroll kom veltende ut av sine senger,
fikk ham på beina og gikk og la meg igjen selv.
Helt tilslutt slo vi på stortromma med en
heidundrende morsdagsmiddag.
Altså kinesisk Take-Away.
En fantastisk og uforglemmelig morsdag
-med andre ord.
Her har jeg blitt avbildet av selveste Google,
sånn midt i badeøkta på blanke morsdagen.
Litt frekke er de jo, de fikk ikke engang med på bildet
boka jeg leser-og har holdt på å lese i 3-4 måneder nå.
God morsdag- til alle som føler seg trufne av den.
lørdag 12. februar 2011
Lørdag
Ting skjer.
Med ett gikk det opp for meg at jeg har passert
10 000 besøkende siden oktober da jeg startet
denne blogginga.
Det er jo helt vilt!
Noen noen noen der ute må finne noe kjekt/underholdende
i det jeg skriver. Herreminhatt.
Tenker det skal feires!
I kveld blir det både snop og popcorn!
(forresten:..det blir det jo hver lørdag..og søndag..)
Jaja.
Og så vokser følgergjengen!
Jeg ønsker velkommen til alle,
både nye, gamle og unge.
Jeg er forferdelig treg i avtrekkeren for tiden,
men det er ikke fordi jeg er lat-så langt derifra!
Det er fordi jeg har låne-PC fra elkjøp...
Annet merke...annerledes tastatur...ingen Picasa..
Åhr!
Her illustrert av google.
Et sånn passe flatterende bilde av meg med mage på
tørk og med nyvaska hår. Mens jeg er bittelitt
frustrert over at jeg ikke får til mine egne bilder
og annet jeg vil få til på dum låne-PC fra snill elkjøp.
Fortsatt god lørdag.
fredag 11. februar 2011
Bondekone i butikk
En liten kone skulle ut og gå,
helt alene for å få
litt luft mellom fingre, i hår og under bil,
kjørte hun en bitteliten mil.
Brød og middag skulle i hus,
hun har mer å fø på enn en liten mus.
Hva ser hun der i godteriet?
Har hun sett det før-det slikkeriet?
Herlig lakris og brusepulver
munnen gleder seg som sultne ulver.
Men atter en gang hun stopper opp
-det rykker i en alene-kropp.
Mere lakris- er det så?
Nyheter kan hun ikke motstå.
Gammelt godteri blir som nytt
-kona føler seg ikke snytt.
Middagen ble det lite av,
og brød kan hun bake en vakker dag.
Tenk å slippe løs en kone sånn!
Aldeles helt på egenhånd!
De har seg selv å takke.
God helg!
torsdag 10. februar 2011
Hobbystrid
Bondekona og Bonden er ikke verdens mest make par.
Heldigvis.
Og når det kommer til hobbysysler viser denne
forskjellen kanskje ekstra godt.
For mens jeg er av den oppfatning at strikking og sying
er mer ..tja..samfunnsnyttig,
flirer kanskje Bonden litt- muligens idet han ser for seg
stableklossene mine gjøre sitt i FNs fredsbevarende
styrker- før han tripper ned i kjelleren for å spille
FIFA11. Online.
I sin fine bukse med rødprikkete lapp..
Selv kunne jeg ikke tenkt meg å leve sammen med noen som var
lik meg. Langt derifra. Ære være Bonden.
Selv om han spiller FIFA..
...
Bor du sammen med en kopi av deg selv?
Kunne du?
onsdag 9. februar 2011
Fest
Det er klart jeg gir barna mine frokost på senga!
Selvfølgelig lager vi gelè selvom det er hverdag,
ja- jeg har ingen problemer med å slenge sammen
litt regnbuegelè på en onsdag.
Om vi har kake, brus og pølser?
JA- hvis det er det de ønsker.
Og fest med besøk hele dagen lang. (nesten)
Vil noen at vi lager sjokoladekake?
MED marshmallowkrem?
OK.
En dag i året.
En god og blid,
snill og omtenksom,
klok og morsom
gutt som var 5 år i går,
er blitt 6 år i dag.
En speedwaykjører, en fotballspiller,
en liten luring.
Verdens beste 6åring!
tirsdag 8. februar 2011
Litt om min far
Jeg er så heldig at jeg har en far.
Og en mor.
Men det med å ha en far er noe vi i familien har kjent
altfor godt at vi ikke kan ta som en selvfølge.
Faren min har alltid vært virksom, arbeidsom og kreativ.
Alltid hatt minst 3 store prosjekt på gang samtidig.
Utenom jobb og familie.
Etterhvert merket vi at noe kom snikende.
Noe som tappet pappa for både krefter og kilo.
Noe som gjorde at han etterhvert lå på sykehusseng
i stua med oxygenslange i nesa.
Og var inn og ut på sykehus. Verre og verre.
Det var KOLS og det var lungeemfysem som kom,
og hadde kommet lenge.
Dette er en lang og hard historie,
kjenner jeg.
Heldigvis finnes det noe som kan hjelpe.
Organtransplantasjon ble redningen.
Sakte, men sikkert har han kjempet seg tilbake til livet.
Fra 50 kilo, rullestol og uten pust
er han nå tilbake som den faren vi kjenner med
mange jern i ilden og bygger lysthus til mamma. Blant annet.
Mamma har mannen sin igjen.
Vi søstre har pappa igjen.
Og våre barn får kjenne morfaren sin.
Takket være noen som hadde sagt ja til å være organdonor.
Ikke tatt stilling ennå?
Dette er litt av historien om min far.
Historien rommer så mye mer,
ord blir fattige på en stakkars hverdagsblogg.
Og ingen vet hva morgendagen bringer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)





