Merkelig
det der.
Hvordan du noen dager bare ser
spindelvevet i taket, ugresset i bedet,
snørret i barnas neser og kjenner smulene under føttene dine på kjøkkenet.
Mens andre dager
ser du sola som skinner i veslas hår så det glitret
sånn at det nesten gjør vondt.
Du er så takknemlig over å ha et sånt kjekt tak over hodet,
og -jammen har vi det ikke fått det ganske fint?-
Og du ser storebror som løper etter lillebror og fotballen
med øm lekenhet i blikket, fordi han vil.
Og hjertet ditt nesten brister.
Og du kunne aldri kommet på tanken om at noen
skarve smuler under føttene dine på kjøkkenet
en tirsdags morgen skulle kunne lage sånn misstemning.
Hvilken dag er din Dolmio-dag?
Nei....var ikke det jeg mente.
Hvilken dag har du?
I dag?
Mens andre dager
ser du sola som skinner i veslas hår så det glitret
sånn at det nesten gjør vondt.
Du er så takknemlig over å ha et sånt kjekt tak over hodet,
og -jammen har vi det ikke fått det ganske fint?-
Og du ser storebror som løper etter lillebror og fotballen
med øm lekenhet i blikket, fordi han vil.
Og hjertet ditt nesten brister.
Og du kunne aldri kommet på tanken om at noen
skarve smuler under føttene dine på kjøkkenet
en tirsdags morgen skulle kunne lage sånn misstemning.
Hvilken dag er din Dolmio-dag?
Nei....var ikke det jeg mente.
Hvilken dag har du?
I dag?