En slags hyllest. Nesten.

Jærbuen.

Folket som snakker i himmelretninger 

og med æ`en lett tilgjengelig.

Menneskene med de mest spektakulære syn langs en hverdagslig

vandring til skolen, jobben eller en mandagskveldstur med lånte venner.

Folket som gløder av basarer og gjødselkummer

og blir elektriske av vær og vind og våronn..

Et folkeslag jeg aldri noensinne kan klare å bli fullblods medlem av.

Allikevel forsyner jeg meg grovt av deres åpenbare goder.

En byass som meg, som om jeg selv kommer fra ei lita bygd,

tross alt kommer fra "feil side av Skjævelandsbrunå".

50 minutter unna.

Som kommer her og kommer her og snakker med å`er, henger klær til tørk på søndager
og låner mannens venner. 

Noen snur seg bare vekk.
Andre bryr seg fint lite.

Andre igjen smiler når de ser meg.

Og jeg smiler.

Vandring.

Veien er vakker,

om enn noe våt.

Kvelden, den lakker;

ei høres noen gråt.

Det tråkkes alene;

min side er tom.

Å pese med Lene*

synes jeg ikke noe om.

Jeg nyter min frihet

og Bonden er grei:

arbeidsmengden minket

og jeg kan rusle min vei.

Det klyves over stokk

og det kravles opp på stein.

Snart sier kroppen "Nok"!

Og jeg skraper meg på en grein.

Snart treffer jeg ei kjerring

og jeg spør "hva gjør du her"?

Men dama har ingen mening,

hun bare sitter og er ganske s(v)ær.

Så begynner jeg å tenke på sånt som er teit.

Som Fritt Vilt, og Villmark og hissig fjellgeit.

Det er best å gi på for veien er passe lang.

Eller kommer jeg hjem til barn og mann igjen noengang?

Men kjerringa roper fra forrige topp:

"Kæ æ dæ nå? Du jær vell ikkje åpp?"

Jeg blunker vekk svetten og strekker  på ryggen,

jeg hilser Mor Norge og løper etter skyggen.

Min.

Hjem.

Takk til usedvanlig medgjørlig, jærsk natur.

Poserings-og sitatvillig Mor Norge.

Og takk til reisefølget. Meg.

Det var topp.

(*-kjenner ingen Lene,

ihvertfall ingen jeg ønsker å puste og pese meg til fjelltopper sammen med)

Oh no.

 Særdeles bekymret 3åring:

"Mamma...

...katten e nok kjempekjempesyge!

"Han kan jo ikkje snakka ein gang..!"

(bildet inneholder ikke spor av katter, nøtter eller andre allergener,

da katten ikke slippes innenfor husets komfortsone og er vanskelig å ta bilde av)

(derfor heller bilde av søte 3års føtter; superglade over å endelig ha fått seg oransje sokker!)

Påskekrim 2013. Del 8.

Påskepjusken fôr opp.

Madrugada også, nå, altså!?!

Han løp ut til kontordama som hadde overrakt ham brevet.

"-hvilket bud? Hvor kom han fra? Hvor gikk han?"

Merkelig nok så sekretæren nesten vantro og stresset ut:

"Et bud ifra Budservice. Sto nede i resepsjonen da jeg fikk brevet for to minutter siden"

Påskepjusken sprang ned i resepsjonen og vrengte kjapt utav seg de samme spørsmålene til resepsjonsvakta som han hadde stilt sekretæren.

Resepsjonsvakta pekte bare ut mot høyre.

Han løp ut imens han vred på seg jakken.

Det var bare såvidt han fikk rundet hjørnet før han så et sykkelbud med den beskjedne Budservice-logoen i nakken på jakken.

Han sto og snakket med noen.

Noen som Påskepjusken dro kjensel på med det samme.

Overrasket stoppet han opp.

Flere brikker falt på plass..

Han kikket på personene halvveis gjemt bak hushjørnet,

og så etterhvert at også budet var ham bekjent.

Blygen og Gitaristen sto i intens samtale og enset ikke andre, 

selv om de kikket nervøst rundt seg.

De merket ikke at Påskepjusken ringte med telefonen sin,

og at det sakte, men sikkert tetnet seg til rundt dem av politifolk.

Senere på kvelden, da han var vel hjemme igjen etter mange og lange samtaler,

prøvde han å forstå dette han nettopp hadde vært vitne til.

Overraskelsen over at Gitaristen og Blygen var slektninger

og at de hadde holdt det skjult det, var en ting.

En annen ting var oppgittheten deres.

Om Gitaristen hadde vunnet Talentiaden og de 25 000 kronene,

hadde han vært halvveis i betalingen av boten han hadde fått for raseringen av plateselskapets kontorer.

"Vi ville bare hjelpe deg med å velge rett.." hadde de sagt.

De var virkelig fortvilet.

At Blygen hadde hjulpet søskenbarnet sitt var skuffende.

Det var han som hadde stått for de fleste musikksendingene,

utenom de i papirform.

Planen deres var at de skulle få Påskepjusken til å forstå at det var norsk musikk som gjaldt!

Med så gode norske musikere var det ikke noe poeng i å åpne for at utenlandske musikere også skulle få konkurrere i en norsk konkurranse!

Og da skulle det visstnok også bli lettere for Gitaristen å vinne hele Talentiaden.

Sånne tåpelige tanker, tenkte Påskepjusken,

samtidig som han kunne kjenne desperasjonen deres.

Godt de fikk stoppet dumheten i tide, før de gikk mer drastisk tilverks.

Duoen fikk ikke rare straffen, da det verken var direkte farlig eller kriminelt det de hadde gjort, men de hadde tross alt hindret politiets arbeid.

Og jeg fikk meg en aldri så liten påskekrim,

tenkte Påskepjusken.

(blunkblunk)

*****

Tusen takk for deltagelsen og engasjementet,

folkens.

Det har vært en fryd.

For meg.

Påskekrim 2013. Del 7.

Han satte seg ned sammen med sine kompanjonger for å prøve og finne 

orden i dette kaoset,

men sekretæren kom løpende inn med et brev før de kom så langt.

"-Et bud kom nettopp med dette", nærmest ropte hun.

"-Og med tanke på hva som har skjedd her de siste dagene, tenkte jeg det var best å komme fort"

Wow,

tenkte Påskepjusken i sitt stille sinn.

Han åpnet konvolutten:

"so am I good or bad"

(dudududuuu!)

Selv om han følte denne lile, uskyldige, men urovekkende saken måtte nærme seg en slutt;

eller eskalere til hvemvethva,

stilte han blankt.

*****

Kan vi hjelpe ham med denne teksten nå når det går mot slutten for

Påskepjuskens sak?

Påskekrim 2013. Del 6.

Han ringte sin tante.

Og til Hustvedt.

Imens Hustvedt måtte google for å finne svaret,

 visste tante det uten internettets forræderiske hjelpemidler.

Det var selvsagt Mikhael Paskalevs "I spy"

Etter en urolig natt kom Påskepjusken seg på jobb og satte seg ned for å få litt oversikt.

Det var overtydelig at saken handlet om musikk.

Og at noen prøvde å få fram et budskap.

Oppmerksomhet.

Hva hadde musikken han hadde fått tilsendt på forskjellig vis til nå til felles?

Nå var det jo sånn at ingen lover egentlig var blitt brutt.

Ingen forbrytelse hadde skjedd.

Enda..

Og det beste ville være om det forholdt seg sånn,

tenkte Påskepjusken før han gikk i gang med å finne ut hvem han hadde rundt seg

både privat og jobbmessig som var så musikkinteressert.

Og som muligens kunne ha et ønske om å gi ham en beskjed..

1)Hans forrige sak handlet om en gitarist som hadde rasert og forsøkt å tenne på kontoret til plateselskapet sitt. Angivelig fordi plateselskapet favoriserte britiske og svenske band foran de norske. Hadde nok mest med kvaliteten å gjøre her, funderte Påskepjusken når han tenkte på den aggressive og utålmodige gitaristen.

Her fantes selvsagt både motstandere og forkjempere for gitaristen og det han hadde gjort.

2)Påskepjuskens engasjement i den lokale talentiaden omgav ham med endel turbulens, spesielt i den siste tiden, da de hadde bestemt seg for at også utenlandske statsborgere skulle få delta; om de bare hadde bodd i Norge de siste 2 årene.

Foruten heder og ære vanket det 25 000 kroner til vinneren i konkurransen.

*****

Folkens.

KAn dere hjelpe Påskepjusken å nøste opp i hans forvillede tråder?

Er det noe han har glemt?

Og hva har de forrige musikkgåtene til felles?

Sender med litt tenkemusikk som fint føyer seg inn..

Påskekrim 2013. Del 5.

En kjapp telefonsamtale til Stjerneglass senere fikk han bekreftet det han selv også trodde.

Melodien han hadde fått på epost var fra Katzenjammer.

"When the laughters gone"

En solskinnssang uten like vanligvis,

men nå begynte Påskepjuskens sinn å formørkes.

Kunne han ikke engang ta seg en velfortjent midnattshvil på sin egen sofa?!?

Impulsivt slo han nummeret til Blygen for å fortelle hva som hadde hendt;

det var tross alt hans bord, dette. Han som skulle finne ut ifra hvor eposten kom.

Påskepjusken selv så ingen avsender, og IP-adresser var som gresk for ham.

Etter et par ringesignaler klikket det i røret,

og en ny, merkelig velkjent melodi nådde ham med teksten:

"to fall is connected to try"

(dudududuuu)

*****

Hvor kan dette komme fra?

Oog... begynner man å se en sammenheng? 

Noe som helst?